Boligpolitikk

Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet har førsteprioritet innenfor regjeringens boligpolitikk. Tilrettelegging og koordinering av den statlige innsatsen er Husbankens viktigste oppgave, og tiltak som støtter opp om målsetningen har førsteprioritet innenfor samtlige av Husbankens låne- og tilskuddsordninger.

.

• sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger, jf føringene fra de tre partier i boligmeldingen

Regjeringens forslag til ny forbedret bostøtte vil i større grad enn tidligere gi trygghet til kommunene om at beboer i utleiebolig kan betjene sine boutgifter. De bedrede rammebetingelsene for kommunene med ny bostøtte kan trolig medføre at kommunene etablerer flere utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.

I 2009 skal Husbanken øke antall gitte tilsagn om tilskudd til utleieboliger betraktelig og det tas sikte på 1500 nye utleieboliger. I tilleggsbevilgninger og omprioriteringer for 2008 ble det åpnet for at Husbanken kan gi høyere tilskuddsutmåling til utleieboliger for de aller mest vanskeligstilte, særlig boliger til personer med sammensatte behov og som trenger oppfølging i boligen.

.

• gi all ungdom en reell mulighet til å bli vurdert for startlån, slik at det blir lettere for ungdom å kjøpe bolig

Siden startlånet ble innført i 2003 har 412 av 430 kommuner tatt i bruk ordningen. Dette innebærer at de aller fleste innbyggerne i Norge har mulighet til å søke om startlån via kommunen. Husbanken arbeider kontinuerlig med å få flere kommuner til å benytte startlån og for å stimulere til mer aktiv bruk av ordningen. Regjeringen har i 2008 igangsatt en forsøksordning for å undersøke hvorvidt endret tapsdeling mellom stat og kommune kan bidra til at kommunene bruker startlånet mer aktivt.

.

• styrke bostøtten for å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligstilte

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 en omfattende omlegging av bostøtten. Regelverket endres slik at person- og finansieringskrav oppheves og boligkravene moderniseres. Videre foreslås det at inntektsgrensene heves, slik at spesielt barnefamilier blir bedre ivaretatt enn det som er tilfelle med dagens regelverk. Etter forslaget vil omleggingen åpne for anslagsvis 45-50 000 nye mottakere av bostøtte, utover de om lag 100 000 som allerede får bostøtte gjennom dagens regelverk.

I 2006 ble boutgiftstaket i storbyene hevet med 10 000 kroner. I 2007 ble det innført månedlige vedtak, en endring som medfører at nye søkere kommer raskere inn i ordningen. I 2008 ble personer som bor i private utleieboliger og som mottar attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller personer som har sosial stønad som eneste inntekt, likestilt med de som bor i kommunale boliger eller borettslagsboliger. Endringen medfører at flere nå er omfattet av ordningen. Regelverket er også endret slik at personer som mottar kvalifiseringsstøtte er omfattet av ordningen.

.

• avvikle bruk av hospits og gi bostedsløse tilbud om varig bolig

Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet har førsteprioritet innenfor regjeringens boligpolitikk. Tiltak som bidrar til å nå målsetningen, prioriteres innenfor samtlige av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Den nasjonale bostedsløshetsstrategien”På vei til egen bolig” (2005-2007) førte til et økt fokus på sentrale problemstillinger om bostedsløshet. I strategiperioden har antall begjæringer blitt redusert med 22 prosent og gjennomførte utkastelser redusert med 15 prosent Resultatmålet i strategien var å redusere antall begjæringer om utkastelser med 50 prosent og antall utkastelser med 30 prosent.

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2009 om ny forbedret bostøtte, vil kunne føre til at flere bostedsløse vil komme inn i egen bolig. Mange kommuner trenger flere boliger for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I 2009 skal Husbanken øke antall tilsagn om tilskudd til utleieboliger betraktelig og det tas sikte på 1500 nye utleieboliger.

.

• utvikle låneordning med rente- og avdragsutsettelse til kommunene, slik at de kan føre en offensiv tomtepolitikk, og stimulere kommunene til helhetlig områdeplanlegging og opprustning av infrastruktur gjennom tilskudd

Regjeringen har ikke etablert en ny låneordning til kommunene for tomtekjøp. Kredittilgangen i det ordinære markedet har gjennom de siste årene vært svært god. Kommunalbanken tilbyr også slike lån til kommunene, ev. til kommunale selskap. Prognoser viser en nedgang i bolig- og byggmarkedet. Tilrettelegging for at kommunene skal være en finansiell aktør innen tomteoppkjøp innebærer at kommunene påtar seg en betydelig markedsrisiko. Investering i et nedadgående marked øker risikoen for kommunale tap i tiden framover. Det vises her til erfaringene flere kommuner fikk ved forrige nedgang i boligmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet.

.

• gi tilskudd til bygging av heis for å sikre universell utforming i eksisterende boliger

I regjeringens arbeid med å øke antall universelt utformede boliger, er installering av heis i lavblokker allerede et kriterium for å få grunnlån. I 2009 kan tilskuddet også brukes til investeringer i heis.

Regjeringen vil dessuten skjerpe kravene til installering av heis i flerfamiliehus. Nye krav vil legges fram i byggeforskriften som revideres i forbindelse med arbeidet med å innføre ny plan og bygningslov.

Regjeringen vil fremme krav til universell utforming av nye bygninger, anlegg og uteområder som er rettet mot allmennheten i nye forskrifter til plan- og bygningsloven som legges fram i 2009. Regjeringen vil også utarbeide krav til universell utforming av eksisterende bygg rettet mot allmennheten. Det tas sikte på å innføre slike krav skrittvis ved å prioritere enkelte bygningstyper først.

I statsbudsjettet for 2008 og i forslag til statsbudsjett for 2009, legger Regjeringen til rette for at 5 millioner kroner årlig kan gis som tilskudd til prosjektering av heis. Tilskuddet gis over boligtilskuddet som Husbanken forvalter.

.

• Husbankens låneordninger skal brukes aktivt for å fremme nybygging.

Det er satt en låneramme i Husbanken på 12 milliarder kroner i budsjettet for 2009. Regjeringen mener at lånerammen er godt tilpasset markedet der Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet. Lånetilbudet er utvidet ved at Husbanken kan tilby 10 års fastrente fra 2007 og 20 års fastrente fra 2009. Startlånet har høyest prioritet innenfor lånerammen.

.

• gjennomgå husleielovene for å sikre at de boligpolitiske målsetningene ivaretas

En ny paragraf i husleieloven trådte i kraft fra 1. juli 2007. Dette er en ny varslingsregel som skal legge til rette for at utleier kan varsle sosialtjenesten i kommunen om misligholdte leiekontrakter. På denne måten kan sosialtjenesten komme raskere inn i den enkelte sak og dermed unngå at folk blir kastet ut av boligen sin.

Regjeringen har foretatt en total gjennomgang av husleieloven og la nylig fram et lovforslag for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 74 (2007-2008) Om lov om endringer i husleieloven.

I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen at prøveordningen fra 2005, Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, gjøres permanent. I løpet av 2009 planlegges utvidelse av det geografiske virkeområdet, i første omgang til Bergen og Trondheim.

.

• legge fram en sak om aleneboendes levekår

Stortinget ble orientert om aleneboendes levekår i statsbudsjettet 2008 gjennom BLDs budsjettproposisjon. Mange aleneboende er ressurssterke og møter ikke spesielle utfordringer i hverdagen. De trenger ingen særskilte tiltak. Aleneboende personer tilbys de samme tjenester som befolkningen generelt.

Aleneboende rammes imidlertid økonomisk av å være alene med boutgifter og av at avgifter ikke gjenspeiler husstandens faktiske forbruk. Blant annet av den grunn har regjeringen besluttet at kommunene fra 1. januar 2008 ikke lenger skal ha adgang til å fastsette minimumsgebyrer for vann og avløp. Kommunene oppfordres også til å differensiere renovasjonsgebyret. Regjeringen har gjennomgått Husbankens virkemidler for å sikre at disse når aleneboende med svak økonomi. Gjennomgangen viser at ¾ av bostøtten går til aleneboende. De dårligst stilte aleneboende omfattes av regjeringens helhetlige politikk som har som mål å utjevne levekårsforskjeller i befolkningen.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

• videreutvikle samarbeidet med utbyggere for å sikre seriøsitet, høy kvalitet og produktivitet i byggenæringen

I forslag til ny bygningsdel i plan- og bygningslov som ble lagt frem i 2008 (Ot.prp. nr. 45 (2007-2008), legges det opp sterkere kontroll, skjerpede krav til godkjenning av foretak, økt tilsyn med foretakene fra Statens bygningstekniske etats side, og økt kommunalt innsats i tilsynet med byggesaker og oppfølging av ulovligheter i byggevirksomheten. Sanksjonene for overtredelse foreslås skjerpet.

Regjeringen har videreført Byggekostnadsprogrammet, det femårige samarbeidsprogrammet med byggenæringen som ble etablert i 2005 og avsluttes i 2009. Programmet har som mål å øke effektiviteten i byggeprosessen, få bedre ledelse, bedre kvalitet og færre byggefeil.

Regjeringen har etablert et forum på politisk nivå, ledet av kommunal- og regionalministeren, med sikte på å styrke huskjøperes og husbyggeres situasjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.