Sosialpolitikk

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom i Norge. Siden regjeringsskiftet er nivået på tiltak rettet mot fattigdom økt med nær 2,9 milliarder kroner.

Regjeringen vektlegger et bredt forebyggende perspektiv, og gjør noe med forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv og innenfor velferdsordningene. Dette er viktige investeringer i framtiden, hvor avkastningen trolig først vil bli synlig noe fram i tid.

Regjeringen styrket, etter at den tiltrådte høsten 2005, den målrettede innsatsen i statsbudsjettet for 2006 med nærmere 500 millioner kroner utover Bondevik II-regjeringens opprinnelige budsjettforslag på 263 mill kr. Innsatsen mot fattigdom ble ytterligere styrket i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en Handlingsplan mot fattigdom. Gjennom denne handlingsplanen ble innsatsen mot fattigdom ytterligere styrket med 710 millioner kroner i 2007.

Handlingsplanen er rettet inn mot 3 delmål:
• at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid
• at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg
• å bedre levekårene for de vanskeligst stilt

Tiltakene omfatter bl.a. styrket innsats når det gjelder målrettede arbeidsmarkedstiltak, kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre, barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, tiltak for ungdom i risikosonen og tiltak for å øke botryggheten for vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet for bostedsløse. De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble i 2007 økt med 5 pst. ut over ordinær prisstigning.

I statsbudsjettet for 2008 fulgte regjeringen opp handlingsplanen med en ytterligere styrking på 391 millioner kroner, samtidig med at tiltakene fra tidligere ble videreført. Handlingsplan mot fattigdom er innrettet mot å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene.

Fra 1. juli 2007 ble det innført ekstra barnetrygd når en av foreldrene blir alene med omsorgen for barn fordi ektefellen/samboeren sitter i fengsel. I statsbudsjettet for 2009 følger regjeringen opp handlingsplanen med en ytterligere styrking på 1 249 millioner kroner, samtidig med at tiltakene fra 2007 og 2008 videreføres.

.

• en målrettet politikk med tiltak for at flest mulig kan leve av arbeidsinntekt

Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig av de som kan arbeide, får jobb med en inntekt de kan leve av. I løpet av de siste årene har utviklingen på arbeidsmarkedet bedret situasjonen også for grupper som har stått i fare for å falle ut av arbeidslivet. Antall langtidsledige har blitt halvert fra første halvår 2006 til første halvår 2008. I 2007 var det i gjennomsnitt om lag 83 300 registrerte yrkeshemmede. Dette var en nedgang på 7 pst. sammenlignet med 2006. I løpet av 2. halvår 2007 og 1. halvår 2008 har tilgangen til gruppen yrkeshemmede vært omtrent like stor som avgangen. Ved utgangen av august 2008 var det registrert 80 800 yrkeshemmede ved Arbeids- og velferdsetaten.

For å bidra til at langt flere av de som fortsatt står utenfor skal kunne komme inn på arbeidsmarkedet, er det samlede nivået for arbeidsmarkedstiltak på rundt 40 000 tiltaksplasser videreført i 2008. Når ledigheten reduseres og nivået på antall plasser opprettholdes, innebærer dette en styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid.

Det legges til grunn et nivå på 68 000 plasser i 2009, som omfatter ca. 40 000 plasser tidligere finansiert under 634.76. Dette er en videreføring av 2008-nivået. I tillegg kommer 27 800 plasser fra kap. 2653 Attføring. I lys av at ledigheten er anslått til å holde seg på et lavt nivå, antallet yrkeshemmede holder seg på et stabilt nivå og markedet etterspør arbeidskraft, innebærer nivået en styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid.

.

• rett til velferdskontrakter. De som inngår kontrakt med målsetting om opplæring, arbeid, behandlingstilbud eller lignende skal ha ytelser opp mot SIFOs satser

I Ot.prp. 70 (2006-2007) legger Regjeringen frem forslag om et kvalifiseringsprogram og en kvalifiseringsstønad på 2 G for de som deltar (ca 140 500 pr år). Ordningen er ikke behovsprøvd, så hvis en har barnetrygd, barnetillegg og statlig bostøtte kommer dette i tilegg. Loven trådte i kraft 1. november 2007, og ordningen fases inn i takt med etablering av NAV-kontor. Det ble satt av 53 millioner til dette i 2007 og 230 millioner kroner i 2008. Det foreslås 560 millioner kroner til formålet i 2009.

.

• økning av sosialhjelpssatsene

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2007, som et ledd i handlingsplan mot fattigdom, å heve satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 prosent fra 1.1.2007 utover prisstigningen. Satsene i de veiledende retningslinjene for sosialhjelp er videre prisjustert i 2008 med 2,5 prosent. Det tilsvarer anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2008. For 2009 forslås satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold økt med ytterligere 5 prosent utover den ordinære reguleringen.

.

• heving av barnetilleggene i sosial- og trygdeytelsene

Barnetillegget for mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger er økt med 10 kroner per barn per dag, fra 17 kroner til 27 kroner, fra 1. januar 2006. Jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1. Barnetillegget for tidsbegrenset uførestønad ble gjort behovsprøvd fra 1. juni 2006.

.

• styrke bostøtten for å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligstilte

Regjeringen har siden den tiltrådte sikret flere forbedringer i bostøtten. I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen en større omlegging med betydelig forenkling av regelverket. Omleggingen medfører at anslagsvis 45-50 000 nye mottakere på sikt vil komme inn i ordningen, utover de om lag 100 000 som allerede får bostøtte gjennom dagens regelverk. Se omtale under Boligpolitikken.

.

• bedring av bostøtten, spesielt for barnefamilier

I regjeringens forslag til forbedret bostøtte i statsbudsjettet for 2009, er ev tiltakene økte inntektsgrenser. Denne endringen vil blant annet komme barnefamilier tilgode. Videre ble boutgiftstaket i bostøtten hevet med 10 000 kroner i storbyene i 2006. I september 2007 ble det innført månedlige vedtak på bostøtten.

.

• gjennomgang av egenandeler med sikte på å skjerme spesielle grupper

Egenandelstak 2 ble redusert fra kroner 3.500 for 2005 til kroner 2.500 for 2006.
Egenandelen på 50 kroner for fysioterapi for pasienter som tidligere var fritatt for egenandel, ble fjernet fra 01.07.06.

Prisen på byttbare legemidler reguleres av en trinnprismodell. Både i 2007 og 2008 ble det gjennomført en reduksjon av trinnprisen på legemidler. Dette er anslått å skulle gi en redusert egenbetaling for pasientene på hhv 50 millioner kroner i 2007 og 33 millioner kroner i 2008. Fra 2007 er det fritak for egenbetaling for oppsøkende behandling overfor rusmiddelavhengige og overfor psykiatri.

Finansieringen av legemiddelgruppen TNF hemmere og immunmodulerende MS-behandling overført fra trygden til sykehusene, slik at egenandelene falt bort. Kommunenes mulighet for å ta egenbetaling for trygghetsalarm og matombringinger er innskjerpet.

I 2009 foreslås at egenandelene og egenandelstakene økes med 2,5 prosent på årsbasis. Dette gir ingen reell endring i nivået på egenandelene og egenandelstakene fra 2008 til 2009.

.

• bedre samordning mellom sosialhjelp og trygdeytelser for mennesker som av ulike årsaker ikke finner plass i arbeidslivet

Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) gir et bedre utgangspunkt for bistand til personer i randsonen av arbeidsmarkedet og som har behov for et bredt spekter av statlige og kommunale tjenester og stønader, herunder økonomisk sosialhjelp.

Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad for utsatte grupper vil gi en bedre oppfølging av og inntektssikring for personer uten arbeid og som mangler rettigheter til inntektssikring etter folketrygdloven. I stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering gjennomgås de ulike ytelsene og ses i sammenheng. Her foreslås også omfattende reformer.

Regjeringen vil i løpet av høsten 2008 legge fram for Odelstinget et forslag til ”Arbeidsavklaringspenger” til erstatning for dagens attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad i folketrygden. Et utkast har vært på høring våren 2008. Se omtale under kapittel 7 Et arbeidsliv med plass til alle.

Regjeringen har i trygdedrøftingene med Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne blitt enig om en regulering av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 og en ekstraordinær økning av særtillegget. I tillegg ble det vedtatt en heving av tilleggspensjonen til unge uføre. Særtillegget skal trappes ytterligere opp i 2009 og 2010. Resultatet av trygdeoppgjøret innebærer et historisk løft for minstepensjonistene og unge uføre. Det er også foreslått å øke minsteytelsen for mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere.

.

• en gjennomgang av sammenhengen mellom ulike trygde- og sosialytelser for å sikre et godt samla stønadsnivå

Regjeringen har i arbeidet med ulike trygde- og sosialytelser hatt som målsetting å sikre et godt samlet stønadsnivå. Dette gjelder blant annet innføringen av kvalifiseringsprogrammet og stønad for de med få eller ingen rettigheter i folketrygden. De veiledende sosialhjelpssatsene har økt. I trygdeoppgjøret for 2008 ble det enighet mellom staten og organisasjonene om å øke minstepensjonen for en enslig med 16 000 kroner, og minstepensjonen skal trappes videre opp til 2 G i 2009.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

• tiltak mot spilleavhengighet

På Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde er det bl.a. iverksatt kompetansehevende tiltak rettet mot sosial, primærhelsetjenesten og rustjenesten. Utvikling av brosjyrer med tilpasset informasjon rettet mot minoriteter er utarbeidet og distribuert. I tillegg er det startet utviklingsarbeid knyttet til selvhjelpsguide og utvikling av nettbasert behandlingstiltak med telefonstøtte. Handlingsplanen har et særlig fokus på å forhindre at barn og unge utvikler problemer med pengespill. Med hensyn til behandling av spilleavhengighet inngår dette som en del av spesialisthelsetjenestens ”sørge for”-ansvar.