Sjøvegen – en viktig del av transportpolitikken

• øke bevilgningene til fiskerihavner

Regjeringen har i perioden økt bevilgningen til statlig utbygging av fiskerihavner og farleder med totalt 320 millioner kroner i 2009. Dette er en oppfølging av planrammen for fiskerihavner og farleder i Nasjonal transportplan 2006-2015. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 30 millioner kroner til utdyping av Stamsund havn i 2009.

.

• styrke vedlikeholdet av sjøvegen med havner, farleier, fyr og merketjenester

Bevilgningen til fiskerihavner og farleder ligger i 2009 på 320 millioner kroner, som er en oppfølging av planrammen i NTP 2006-2015. Det foreslås også bevilget 30 millioner til Stamsund havn i 2009.

.

• videreutvikle havnene som logistikknutepunkt

Det er lagt fram et forslag til ny havne- og farvannslov i juni 2008, jf. Ot.prp. nr. 75 (2007-2008) Om lov om havner og farvann. Formålet med en ny lovgivning er å styrke sjøtransporten og utvikle transportkorridorer der havnene effektivt sveiser sammen transportløsninger med bruk av lastebil, tog og skip. Nasjonal transportplan og en ny havne- og farvannlov er helt sentrale virkemidler i transportpolitikken.

.

• lage en gjennomgang og prioritere tiltak for utbedring av farleier og fiskerihavner

Det er utarbeidet en ny og enklere presentasjon av forslag til fiskerihavner og farleder i utrykt vedlegg til St.prp. nr. 1. Neste milepæl vil være å se på presentasjon av prosjekter i St.prp. nr. 1 og evt. tilbakemelding på virkningen av gjennomførte prosjekter.

.

• sikre en god slepebåtkapasitet med rask responstid langs hele kysten

Det har i perioden vært 2 slepebåter sommerstid og 3 slepebåter vinterstid i statlig beredskap utenfor Nord-Norge. For 2009 foreslår regjeringen å frigjøre en av Kystvaktens båter fra slepeberedskapen, samtidig som FKD tilføres 74 millioner kroner for å overta denne. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over FKDs budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.

.

• opprettholde Hurtigruta som et enhetlig transporttilbud med daglige, helårige seilinger på hele distansen Bergen – Kirkenes

Avtalen mellom staten og Hurtigruten Group ASA om kystruten Bergen – Kirkenes for perioden 2005-2012 sikrer et tilbud om daglige seilinger hele året, til nærmere angitte havner. Videre er nettolønnsordningen for sjøfolk utvidet til å omfatte sikkerhetsbemanningen på Hurtigruten fra 1. juli 2007. Når statens støtte til Hurtigruten økes på denne måten vil man blant annet som følge av EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte antakelig ville redusere utbetalingene gjennom ”hurtigruteavtalen”, noe selskapet også er inneforstått med.

.

• ha en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter inne sjøtransport, slik at sjøtransport gis like konkurransevilkår med landtransport

Det er en rekke avgifter og gebyrer som belastes sjøtransporten og som har innvirkning på transportsektoren som helhet. Det er derfor naturlig at en helhetlig gjennomgang av gebyrer og avgifter innen sjøtransport sees i sammenheng med rulleringen av Nasjonal transportplan (NTP). Som en del av dette arbeidet gjennomføres det en intern gjennomgang av Kystverkets gebyrer, jf. omtale i NTP 2006-2015. I tillegg arbeides det med en sektorovergripende vurdering av gebyrstrukturen. Resultatet av disse prosessene og forslag til eventuelle endringer vil bli presentert i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2010-2019.

.

• riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet, og utgiftene for de som benytter disse bør reduseres. Regjeringen vil bedre rabattordningene og utrede om enkelte strekninger kan gjøres gratis

Riksvegferjedriften har med budsjettet for 2008 en overdekning etter tre år av planperioden, vesentlig p.g.a. økt oljepris, men også fordi kapasiteten er økt på noen samband. Foreslått bevilgning for 2009 er på nesten 1,8 milliarder kroner. Det er vesentlig for regjeringen å oppfylle NTP-kravene til kapasitet, frekvens m.v. I lys av dette har flere ferjestrekninger fått økt frekvens og styrket kapasitet. Dette gjelder bl.a. sambandene på E-39 over Boknafjorden og Bjørnefjorden samt Stavanger-Tau.

Siden regjeringen overtok er rabattsatsene for de som bruker ferjene mest økt fra 40 til 50 pst. Det er videre innført en felles billetterings- og rabattordning basert på bruk av verdikort i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Regjeringen har fått gjennomført en utredning som vurderer effekter av å gjøre enkelte samband gratis.

.

• det må legges til rette for sikker trafikk langs kysten, med bedre merking og vedlikehold av leia, moderne navigasjonssystem og sjøkart

Regjeringen har styrket sjøsikkerheten i nordområdene ved å etablere seilingsleder utenfor territorialfarvannet utenfor Finnsmarkskysten. I desember 2006 fikk Norge aksept i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å etablere seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen mellom Vardø og Røst. Seilingsledsystemet trådte i kraft 1.juli 2007 og består av åtte trafikkseparasjonssystem og syv anbefalte leder mellom dem. Systemet innebærer at risikotrafikk flyttes lenger ut fra kysten. Dette gir myndighetene bedre responstid til å bistå fartøy som har behov for assistanse før disse når kysten.

Den 1. januar 2007 ble den nye trafikksentralen for Nord-Norge operativ i Vardø. Trafikksentralen vil overvåke og veilede trafikk i nordområdene og vil ha en viktig rolle ved å overvåke at risikotrafikk overholder bestemmelsene i det nye seilingsledsystemet utenfor kysten av Nord-Norge. Den nye trafikksentralen er et viktig element for å styrke sjøsikkerheten og ivareta havmiljøet i nordområdene.

Den 29.mars mars 2006 inngikk Norge og Russland en MoU for å styrke samarbeidet om sjøsikkerhet og øke sjøsikkerhetsnivået på seilingsrutene i nordområdene. Det er enighet om å utveksle AIS data og det arbeides med å få etablert et felles norsk-russisk meldings- og informasjonssystem.

I 2007 ble det oppnådd enighet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO om å etablere fem nye NAVAREAs i nordområdene, som er avgrensede områder med ansvar for å sende ut navigasjonsvarsler. Norge har hatt en aktiv rolle i dette arbeidet over flere år og har koordineringsansvar for et område som ivaretas ved Kystverkets trafikksentral i Vardø.

Våren 2008 ble havne- og farvannsloven gjort gjeldende på Svalbard. Det er nå pliktig for skipsfarten å gi avgangs- og ankomstmeldinger til Kystverket. Det er også fastsatt forskrift om posisjonsrapportering. Disse to tiltakene vil styrke myndighetenes oversikt over det totale trafikkbildet rundt øygruppen. Dette vil særlig være viktig når eventuelle redningsorganisasjoner skal organiseres. Det er også fastsatt seilingsleder for innseilingen til Svea med hjemmel i havne- og farvannsloven.

.

• oljevernberedskapen må styrkes, og vi må gjøre mer for å unngå at uhell oppstår og får katastrofale følger

Hoveddepotet for oljevernutstyr på Fedje ble i revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslått reetablert. Hoveddepotet på Fedje ble omgjort til mellomdepot av Bondevik II-regjeringen. Hoveddepot på Fedje innebærer en styrking av oljevernberedskapen, gjennom mer tilgjengelig utstyr så vel som å få på plass en trenet mannskapsstyrke som kan bistå under aksjoner.

Det etablerte samarbeidet mellom det russiske transportministeriet og det norske Fiskeri- og kystdepartementet om sjøsikkerhet og oljevernberedskap, formelt nedfelt gjennom MoU av 29. mars 2006, har blitt videreutviklet. Dette har blant annet ført til et regionalt grensenært samarbeid i nord mellom Finnmark fylkeskommune og Murmansk-regionen. I juni 2007 blir det gjennom Kystverkets, i samarbeid med Statoil, overført norsk oljevernutstyr til oljevernbasen Murmansk MBASU. Dette vil styrke den samlede oljevernberedskapen i nordområdene.

I 2007 ble det bevilget midler til tømming av vraket ”Nordvard” utenfor Moss til en samlet kostnad på 29,5 mill. kroner.

I 2008-budsjettet ble bevilgningen til oljevernberedskapen styrket med 25 millioner kroner og samme år ble det bevilget 25 mill. kroner til tømming av vraket ”Welheim” utenfor Florø.

For 2009 foreslår regjeringen å styrke oljevernberedskapen med ytterligere 88 millioner kroner.