Økt satsing på jernbane

• øke satsingen på jernbane i tråd med stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan. Den største del av investeringene skal skje i første del av perioden

Som ledd i oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen har regjeringen økt Jernbaneverkets budsjett kraftig. Med budsjettforslaget for 2009 overoppfyller Regjeringen jernbaneplanrammene for perioden 2006-2009. Regjeringens budsjettforslag for 2009 er om lag 1,2 milliarder kroner høyere enn en jevn årlig budsjettoppfølging skulle tilsi. Bevilgningen til jernbaneinvesteringer i 2009 er økt med 140 pst. og mer enn doblet sammenliknet med Bondevik II-regjeringens forslag til budsjett for 2006, samtidig som bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanenettet har økt med over 30 prosent. Den store bevilgningsøkningen i 2009 gjør at hele etterslepet etter Bondevik II-regjeringens budsjettforslag i 2006 blir hentet inn. Regjeringen Bondevik foreslo at de samlede årlige rammene til jernbanen skulle være en milliard kroner lavere enn det Stortinget til slutt bestemte under behandlingen av Nasjonal transportplan. Regjeringens budsjett gjør at man overoppfyller de høyere økonomiske målrammene som er vedtatt for jernbanen.

Innsatsen på vedlikehold er høyere enn det som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan. Dette skyldes ny informasjon om kjørevegens tilstand, betydelige driftsproblemer og store driftsavvik med mange stopp på Oslo S på grunn av mye tekniske feil i Oslotunnelen og på strekningen Etterstad-Skøyen. I RNB 2008 ble det bevilget 100 mill. kr ekstraordinært til nødvendig opprustningsarbeider. Den betydelige satsingen på drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen har sammenheng med en overordnet tenking fra regjeringen om å forvalte samferdselsinfrastrukturen på en mer samfunnsøkonomisk fornuftig måte i et lengre perspektiv. Hovedgevinsten ved økt drift- og vedlikehold er at dette bidrar til bedre regularitet og punktlighet for togtrafikken som har størst betydning de reisende og næringslivets transporter over tid.

Med regjeringens budsjettopplegg får en rekke prosjekter langt bedre fremdrift enn det som ville vært mulig med Bondevik II-regjeringens bevilgningsnivå: Det er blant annet fullt trykk på utbyggingen av nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika, Lysaker stasjon, utbyggingen av dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger, fjernstyringsutbyggingen på Nordlandsbanen, og utbygging til dobbeltspor på strekningen Bergen stasjon – Fløen. I budsjettforslaget for 2009 foreslås det oppstart av prosjektene dobbeltspor Barkåker-Tønsberg og Gevingåsen tunnel sør for Værnes på Nordlandsbanen. Regjeringen setter dessuten av betydelige midler til planlegging og grunnerverv av nye store investeringsprosjekter: bl.a. dobbeltspor Oslo-Ski, inkl. Ski st., dobbeltspor Eidsvoll-Hamar, dobbeltspor Holm-Holmestrand-Nykirke, foruten ombygging og utvidelse av Alnabru godsterminal. I 2009 vil det også bli gjennomført kapasitetsøkende tiltak for godstrafikken dette omfatter bl.a. kryssingssporene Jensrud på Gjøvikbanen, Ualand og Nodeland på Sørlandsbanen, og Berg på Østfoldbanen.

.

• fjerne kjørevegs- og el-avgiften for jernbane

Fra 1.1.2006 ble kjørevegsavgiften for ordinær vognlast til og med 22,5 tonn fjernet, jf. St.prp. nr. 1 for 2006. I budsjettet for 2007 ble det vedtatt å fjerne el-avgiften, dette gir en lettelse i transportkostnadene for skinnegående transport med 75 millioner, hvorav ca 66 millioner kroner gjelder jernbanen og ca 9 millioner kroner på trikk og t-bane. Godstransporten på bane får en reell reduksjon i sine utgifter på årlig ca 17 millioner kroner og NSB får en nettoeffekt på i overkant av 7 millioner kroner. Ved behandlingen av 2008-budsjettet ble det i tillegg gitt fritak for grunnavgift på fyringsolje for skinnegående trafikk slik at bruk av mineralolje og elektrisitet på skinnegående trafikk blir behandlet likt. Dette gir grunnlag for lavere transportkostnader for godstrafikken på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.

Gjennom sine budsjetter har regjeringen bidratt til at flere banestrekninger har blitt rustet opp slik at de tåler godsvogner med 25 tonns aksellast. Med muligheten for bedre fyllingsgrad i vognene reduseres transportkostnadene for næringslivet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 sørget regjeringen for at fritaket for kjørevegsavgift for godstrafikk med jernbane økes fra 22,5 tonn til og med 25 tonn aksellast for å få overført mer gods fra veg til jernbane.

.

• ikke sette flere persontrafikk-strekninger innen jernbane ut på anbud

I behandlingen av statsbudsjettet for 2006 ble videre konkurranseutsetting av nye jernbanestrekninger stoppet. En klar forutsetning for å stoppe konkurransen om avtaler om persontransport med tog, var at NSB skulle være effektive, konkurransedyktige og gi et minst like godt togtilbud.

Gjennom statens avtaler med NSB sikrer Regjeringen de reisende et stadig bedret togtilbud. Samferdselsdepartementet og NSB har forhandlet fram en ny rammeavtale om kjøp av persontransport med jernbane for perioden 2007-2010 hvor det ble lagt opp til økt rutetilbud på de mest sentrale togstrekningene. I første omgang omfatter dette intercitytogstrekningene på Østlandet og lokaltogtrafikken i Oslo-området. Fra 2010 vil dette også gjelde lokaltogtrafikken i Stavangerområdet. Dette forutsetter at NSB får anskaffet nok lokomotivførere slik at tilbudsøkningen kan gjennomføres. På grunn av lokførermangel har tilbudsøkningen blitt noe forskjøvet. NSB satte inn ekstra vogner på eksisterende avganger i 2008, og tilbudet skal gradvis økes etter hvert som lokførersituasjonen bedres.

I 2012 står det hittil største infrastrukturprosjektet, Vestkorridoren, ferdig med et nytt dobbeltspor i tillegg til eksisterende dobbeltspor, samt en omfattende ombygging av Lysaker stasjon. Det nye dobbeltsporet, sammen med ny Lysaker stasjon, er viktig for å øke robustheten i dagens jernbanenett. Dette vil gi bedre punktlighet og regularitet i togtrafikken. I tillegg vil dobbeltsporene gjøre det mulig å legge rutekabalen for hele Østlandsområdet på nytt. For å utnytte de muligheter som forbedringen i infrastruktur innebærer, har NSB bestilt 50 nye togsett som vil bli satt i trafikk fra 2012. Regjeringen har gitt NSB AS restverdigaranti for planlagte oppgraderinger av eksisterende materiell og nytt lokaltogmateriell på til sammen 3 525 mill. kr. Det nye materiellet planlegges satt i trafikk fra 2012 og gjør NSB i stand til å utnytte den økte kapasiteten som Vestkorridorutbyggingen gir. Om lag halvparten av de nye togene vil erstatte gammelt materiell.

.

• stoppe privatiseringen og konkurranseutsettingen av drift og vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for 2006 redegjorde regjeringen for en endret politikk for konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket. Det ble da lagt til grunn at nye oppgaver ikke blir konkurranseutsatt. Regjeringen mener at oppgaver som er avgjørende for driftsstabilitet og sikkerhet i jernbanenettet med fordel kan drives i regi av Jernbaneverket som en integrert virksomhet. Dette innebærer imidlertid ikke at det settes lavere krav til effektivisering i Jernbaneverket.

Samferdselsdepartementet har overfor Jernbaneverket presisert at oppgaver som allerede er satt ut i konkurranse fortsatt skal settes ut i konkurranse. Regjeringen er svært skeptisk til den måten Bondevik II-regjeringen styrte konkurranseutsettingen av Jernbaneverket på. Blant annet fikk alle ansatte tilbud om sluttpakker. Man har dermed betalt dyrt for å kvitte seg med ansatte med nøkkelkompetanse og som det uansett ville vært bruk for.

.

• arbeide for gode togforbindelser mellom hovedstedene i Skandinavia

Samferdselsdepartementet har etter regjeringsskiftet inngått avtale med svenske Rikstrafikken som styrker det grenseoverskridende togtilbudet mellom hovedstedene. Fra 7.1.2007 ble det igjen et direkte togtilbud mellom Oslo og Stockholm. NSB AS samarbeider med svenske SJ AB om driften av togtilbudet. Til sammen er det fire daglige togforbindelser mellom Oslo og Stockholm, hvorav to av avgangene krever togbytte underveis. Togtilbudet er et tillegg til det øvrige persontogtilbudet på Kongsvingerbanen, og er økt fra 5 til 9 daglige avganger i hver retning i ukedagene.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• utreder høyhastighetsbaner

Samferdselsdepartementet har sammen med Jernbaneverket gjennomført en utredningsprosess for å belyse potensialet for høyhastighetsbaner i Norge. Jernbaneverket engasjerte bl.a. et tysk utredningskonsortium (ledet av VWI), til å gjennomføre utredningsarbeidet i 2006 og 2007. Konklusjonen fra det tyske utredningsarbeidet er at høyhastighetsbaner under visse forutsetninger kan være interessant også i Norge. Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket, har i 2008 fått gjennomført ytterligere utredningsarbeider av noen av de mest kritiske faktorene i analysene, herunder; klimavirkninger, nytte-kostnadsanalyser, konsept, marked og ringvirkninger.