Gode veger i hele landet

• øke satsingen på veger, både til investering, drift og vedlikehold, i tråd med stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan

Regjeringen løfter veginvesteringene til det høyeste nivået på over 10 år.
Den kraftige veksten i budsjettet gir rom for en økt innsats i forhold til Bondevik II- regjeringen på alle områder.

I 2007-budsjettet ble vegvedlikeholdet økt med 25 prosent til 2,5 milliard kroner, og riksveginvesteringene med 5,4 prosent til 6,27 milliard kroner.
Stamveginvesteringene økes til om lag 3,2 milliard kroner. Gjennom tilleggsbevilgningene i Revidert nasjonalbudsjett 2007 sørget regjeringen for at raset i Hanekleivtunnelen ikke gikk utover eksisterende og planlagte prosjekter.

Stadig økende trafikk og for lav prioritering av vegvedlikeholdet av mange regjeringer har ført til at vegkapitalen de siste 10 årene har blitt stadig mer nedslitt. Gjennom regjeringens ekstra satsing på vedlikehold av vegnettet i statsbudsjettene for 2006, 2007 og 2008, er snuoperasjonen i gang. I forhold til saldert budsjett for 2006 vil det i 2007 og 2008 bli benyttet om lag 500 millioner kroner eller 25 prosent mer til vedlikehold. I tillegg kommer 70 millioner kroner til asfaltlegging som regjeringen løftet nivået med umiddelbart etter at vi tok over etter Bondevik II, gjennom vårt tillegg til statsbudsjettet for 2006. Bevilgningen til asfalt ble ytterligere økt med 116 millioner kroner gjennom Revidert nasjonalbudsjett 2006 og 200 millioner kroner i 2007 i forhold til saldert budsjett 2006 og dette nivået ble videreført til 2008. Midler til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger vil med forslaget for 2009 ha en overdekning i forhold til planrammen i Nasjonal transportplan 2006-2009 med om lag 800 millioner kroner eller en oppfølgingsprosent på 102,8. I 2009 er det forutsatt brukt om lag 5,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold av vegnettet, som er en økning med 700 millioner kroner eller 13,3 prosent i forhold til saldert budsjett 2008. I forslaget for 2009 er midler til asfalt økt med 245 millioner kroner eller med om lag 30 prosent fra 2008.

Rassikring, over egen rassikringspost, er økt med 113,5 millioner kroner eller 34,5 prosent fra saldert budsjett 2008. Med budsjettforslaget for 2009 er 107,6 prosent av rammen i handlingsprogrammet til NTP 2006-2009 fulgt opp. Dette er viktig for å gi økt sikkerhet og trygghetsfølelse for våre vegfarende.

Ferjedrift har en overdekning etter tre år av planperioden, dels som følge av økt oljepris, men også nye sikkerhetskrav er viktige forklaringsfaktorer. I tillegg har Regjeringen økt rabattsatsene på sone- og verdikort med 10 prosentpoeng. Kapasiteten er også styrket i en del samband.

Sammenlignet med saldert budsjett 2006 er det i 2007 og 2008 budsjettert med om lag 25 millioner kroner mer til å styrke tjenestetilbudet ved trafikkstasjonene, dvs. øke kapasiteten slik at blant annet ventetidene reduseres. I tillegg ble nedleggingen av enkelte trafikkstasjoner som var planlagt av regjeringen Bondevik II, særlig i distriktene, stilt i bero av Samferdselsdepartementet høsten 2005. Etter en bred høringsrunde til alle berørte kommuner, fylkeskommuner og andre, besluttet departementet høsten 2007 at videre nedlegginger og negative endringer i tilbudet ikke skal gjennomføres. Regjeringen legger stor vekt på verdien av nærhet og korte avstander for publikum, samt likeverdighet i tilbud over hele landet.

Regjeringen har styrket satsingen på ”Nasjonale turistveger” ved å doble bevilgningen i 2007, fra 50 til 100 millioner kroner. Det foreslås 100 millioner kroner til dette formålet også i 2009. Sammen med bevilgningene for årene 2006-2008 gir dette en oppfølgingsgrad for planperioden 2006-2009 på 127 prosent Prosjektet er et unikt samarbeid mellom myndigheter, reiselivet og lokale næringsbedrifter. Med bevilgningen mer enn oppfyller regjeringen målet i Nasjonal transportplan.

En rekke av vegtiltakene vil ha stor betydning for reduksjon i miljøbelastningene.

.

• ha sterkere fokus på sikre veger med økte ressurser til trafikksikkerhetstiltak, rassikring gang- og sykkelveger

Det blir lagt sterk vekt på trafikksikkerhet i forbindelse med drift og vedlikehold av vegnettet. Økning av vegbredde og vegstandard på øvrig riksvegnett og på stamvegene gir en vesentlig bedring i trafikksikkerhet. Rassikring er à jour i forhold til Nasjonal transportplan.

De spesifiserte trafikksikkerhetstiltakene i Nasjonal transportplan omfatter mindre investeringstiltak og kommer i tillegg til de tiltakene som blir utført ved større strekningsvise utbygginger. For 2009 er det foreslått å bruke om lag 1 030 millioner kroner til særskilte tiltak for trafikksikkerhet, hvorav om lag 930 millioner kroner i statlige midler. Dette utgjør en økning i statlige midler på om lag 450 millioner kroner som vil innebære en fordobling sammenlignet med 2008. Innenfor Statens vegvesens område vil det satses på bygging av midtrekkverk, utbedring av kurver og kryss, og kryssingsalternativ for fotgjengere og syklister. Bevilgningen til gang- og sykkelveger er økt med nesten 100 millioner kroner fra saldert budsjett 2006 til forslag 2009.

Vegvesenet vil fortsette arbeidet med å bedre fremkommeligheten på vinterveg, herunder problem forårsaket av at tunge kjøretøy som kjører seg fast eller kjører av veien.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som utreder muligheten for innføring av en ny lovhjemmel som gir mulighet for kontroll av bilførere ved bruk av narkometer eller lignende uten krav til forutgående mistanke. I tillegg utredes muligheten for fastsetting av grenser for påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Arbeidsgruppen skal avgi rapport høsten 2008

Regjeringen er også i ferd med å gjennomgå regelverket for ordningen med prikkbelastning av førerkort for bedre å fange opp førere som utsetter seg selv og medtrafikanter for fare. Tiltak overfor unge førere vil gis spesiell oppmerksomhet.

Samferdselsdepartementet har også besluttet å innføre automatisk trafikkontroll som måler gjennomsnittsfart (streknings-ATK) fra 2009. Dette vil være et viktig bidrag for å redusere fartsrelaterte ulykker.

.

• arbeide aktivt for å utvikle og øke bruken av miljøvennlige kjøretøy, gjennomføre utskifting av riksvegferjer med nye gassferjer og støtte utvikling av hydrogen som energibærer i transportsektoren

Regjeringen besluttet i desember 2005 at tiltak for å redusere NOx-utslipp fra riksvegferjene skal behandles som en del av de generelle tiltakene for å redusere slike utslipp. Seinere har regjeringen besluttet at det skal stilles krav om gassdrift ved anbudsutlysing av sambandet Molde-Vestnes i Møre og Romsdal, sambandet Halhjem-Våge i Hordaland og sambandet Flakk-Rørvik i Sør-Trøndelag. Det vurderes om det skal stilles tilsvarende krav ved anbudsutsetting av andre samband.

Støtte til utvikling av alternative drivstoff (som hydrogen og biodrivstoff) og miljøvennlig teknologi har siden 2005 blitt kanalisert gjennom RENERGI-programmet som administreres av Norges Forskningsråd. Det er åpnet to fyllestasjoner for hydrogen, i Stavanger og Porsgrunn, som del av det norske HyNor-prosjektet. I tillegg har regjeringens støtte utløst vedtak i HyNor om å realisere en fyllestasjon for hydrogen i Oslo-området i løpet av 2009.

I 2009 vil regjeringen etablere et 3 årig prøveprosjekt – Transnova – under Samferdselsdepartementets organisasjon. Transnova-prosjektet skal disponere 50 mill kr årlig og gi tilskudd til tiltak som kan redusere klimagassutslippene fra transportsektoren gjennom utvikling og uttestning av nye miljøvennlige teknologier.

.

• innføre virkemidler som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsbiler. Virkemidler som kan være aktuelle er tilgang til kollektivfeltet, gratispassering i bomringen og redusert engangsavgift

Fra 1.1.2007 ble kjøretøyavgiftene lagt om i en mer miljøvennlig retning. Grunnlaget for å beregne engangsavgiften ble endret ved å erstatte slagvolum med CO2-utslipp som avgiftskomponent. Avgiften blir dermed fastsatt med hensyn på kjøretøyets CO2-utslipp, vekt og effekt. Endringen har allerede gitt positive resultater – mens gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler solgt i 2006 var 187 gram pr km, er gjennomsnittsutslippet for nye biler solgt i 2007 på 159 gram pr. km.

I budsjettet for 2008 ble det gjennomført en netto avgiftslette for biler på 200 millioner kroner. Årsavgiften ble redusert med 300 kroner for bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. For dieselbiler uten partikkelfilter økte årsavgiften med 100 kroner. Autodieselavgiften økte med 20 øre pr. liter, slik at eiere av dieselbiler med partikkelfilter skal tjene på omleggingen avgiftsmessig inntil en kjørelengde på ca. 20.000 km pr. år. I revidert nasjonalbudsjett 2008 økte drivstoffavgiften på bensin og diesel med hhv 5 og 10 øre.

Hydrogendrevne kjøretøy har fått midlertidig fritak fra engangsavgiften, og alle kjøretøyene kan merkes med ”HY”-skilt. I februar 2008 ble det innført en prøveordning som gir alle kjøretøy med ”HY”-skilt tillatelse til å benytte kollektivfelt. I tråd med klimaforliket blir det høsten 2008 tillatt for kjøretøy med HY-skilt, som for elbiler, å passere bomprosjekter og parkere på offentlige parkeringsplasser uten å betale avgift. Videre har regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 sørget for en støtteordning for E85-biler gjennom et avgiftsfradrag på 10 000 kroner pr. bil med virkning fra 1. juli 2007. Det er gitt spesielle lettelser for biler med alternative drivstoff for å bidra til utviklingen av mer klimanøytrale biler. Også elbiler er fritatt for engangsavgift. Hybridbiler (bensin og elektrisitet) og såkalte flexifuel-biler (bensin og bioetanol) har egne rabatter i engangsavgiften. Alternative drivstoff som anses klimavennlig, for eksempel biodrivstoff, har særfordeler ved at det er lavere avgift på drivstoffet.
Elbiler er fritatt for avgift ved passering i bomprosjekter. Elbiler får også kjøre fritt i kollektivfelt og parkere uten avgift på offentlige parkeringsplasser.

Samferdselsdepartementet vil gjøre det enklere for forbrukere å velge mer miljøvennlige biler, og utvikler et nettsted med informasjon om miljøegenskapene til ulike bilmodeller. Nettstedet skal rettes inn mot privatpersoner, bedrifter og myndigheter som ønsker å finne informasjon om blant annet CO2-utslipp og andre skadelige utslipp fra ulike bilmodeller.

.

• bidra til at støy og forurensningsutsatte vegstrekninger bygges inn i miljølokk

Statens vegvesen vurderer i det enkelte tilfelle hvor det er aktuelt med miljølokk ut fra kostnader og behov.

.

• igangsette et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF

Høsten 2007 ble det sendt et forskriftsforslag ut på høring der det ble foreslått et omsetningskrav for biodrivstoff på 2 prosent i 2008, stigende til 5 prosent i 2009 (andel i volum av samlet mengde drivstoff til veitrafikk). I høringsforslaget lå det også inne et forslag til rapporteringskrav på miljø- og samfunnsforhold for produksjonen av biodrivstoff. SFT oversendte i mai 2008 en sammenstilling av høringssvarene sammen med sin anbefaling til Miljøverndepartementet. SFT anbefaler at Norge fra 2009 innfører et omsetningskrav på 2 volumprosent, og at omsetningskravet bør trappes videre opp så snart felleseuropeiske krav til klimaeffekt og bærekraftskriterier for biodrivstoff er på plass.

Før Regjeringen treffer sin beslutning i spørsmålet om omsetningskrav for biodrivstoff, er det ønskelig med bred og åpen diskusjon og involvering av bl.a. partene i klimaforliket på Stortinget.

Man regner med at det allerede i dag er en faktisk omsetning av rundt 1-2 % biodrivstoff. Bransjen hevder at det er svært vanskelig eller umulig å få til 5 % i 2009, bl.a. pga. behov for tid til oppbygging av infrastruktur, særlig knyttet til bioetanol og til høyinnblandet biodrivstoff. Dette vil de trenge 18-24 måneder på å få på plass.