Digital allemannsrett

• at hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007

Bredbåndstilgangen over hele landet er en viktig forutsetning både for det eksisterende næringslivet og for det nye kunnskapsbaserte virksomheter i distriktene. Det er også en forutsetning for et fullverdig elektronisk tjenestetilbud til alle innbyggerne våre uansett hvor de bor i landet.

Regjeringen satte i 2007 av nær 377 millioner kroner til bredbåndsformål, d.v.s. mer enn en tredobling fra bevilgningen fra 2006 som var 119 millioner kroner. I 2008 har regjeringen satt av ytterligere 188 millioner kroner til bredbåndsutbygging.

Kombinert med lokale egenandeler er det forventet at dette vil gi over en milliard kroner i bredbåndsinvesteringer i områder der markedet ikke vil gi noe tilbud. 96 000 norske husstander får et bredbåndstilbud som et resultat av regjeringens bevilgninger. Beregninger viser at disse bevilgningene er tilstrekkelig til å sikre tilnærmet full bredbåndsdekning i Norge. Beregninger viser at ved utgangen av 2008 vil totalt 99,8 prosent av befolkningen ha et bredbåndstilbud. 188 millioner kroner som er satt av til bredbånd på budsjettet for 2008 er ikke medregnet. Disse midlene forventes å få full effekt først i 2009.

.

• at det ikke skal være urimelige geografiske prisforskjeller ved tilknytning til bredbåndsnett

Prisen for bredbåndstilknytning bestemmes i utgangspunktet av konkurransen i markedet. Markedsaktørene har så langt valgt å ta samme pris for sine tjenester over hele landet. Ulike regionale aktører gir imidlertid ulike tilbud i sine regioner. Dette gjelder særlig der kraftselskapene bygger fibernett. De tilbyr ofte større båndbredder og pakker med telefoni, TV og bredbånd (triple-play) til gunstigere priser.

Økt konkurranse i markedet for høye overføringshastigheter har ført til mindre forskjeller i kostnadene for næringslivet. Gjennom tilskuddsordningen Høykom, som finansieres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, har det blitt bygget ut bredbåndsnett i deler av landet som ellers ikke ville hatt et slikt tilbud og hvor brukerne kan nyte godt av ”normale” priser.

.

• at det skal brukes offentlige midler for å bidra til å realisere utbygging i områder hvor det kommersielt ikke lar seg gjøre

Regjeringen har bidratt til bredbåndsutbyggingen gjennom en kombinasjon av tildeling av midler gjennom Høykom-ordningen og direkte tildeling av midler til fylkeskommuner. For å sikre størst mulig grad av samordning blir fylkeskommunene oppfordret til å ta en samordnende rolle i sine områder. I 2006, 2007 og 2008 er det satt av totalt 684 millioner kroner i statlige tilskudd til bredbåndsutbygging i områder uten bredbåndstilbud. Kombinert med lokale tilskudd er det forventet at dette vil gi over en milliard kroner i bredbåndsinvesteringer. De områdene som disse midlene investeres i ville sannsynligvis ikke ha fått bredbånd om det offentlige ikke stilte opp.

.

• legge til rette for utbygging av mobilnettet i de områder der dekningen i dag er for dårlig

Ingen av konsesjonærene for mobiltelefoni har plikt til å levere 100 prosent geografisk dekning, men Samferdselsdepartementet har en tett dialog med mobiloperatørene med sikte på å bedre dekningen. Telenors GSM-nett dekker 99,84 prosent av befolkningen der de bor og 85 prosent av landarealet. I tillegg har selskapet Nordisk Mobiltelefoni ICE en ytterligere flatedekning utover dagens GSM-område.

Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet samarbeider med bransjen for å oppnå en ytterligere utvidelse av mobildekningen. For 2008 har KRD bevilget 158 mill. kr som blant annet kan benyttes til bredbånds- og mobilutbygging. Pengene fordeles gjennom fylkeskommunene.

.

• medvirke til at Bane Tele AS blir et offentlig kontrollert selskap som bidrar til bredbåndsstruktur i hele Norge

Det er inngått en avtale med Bredbåndsalliansen om et langsiktig delt eierskap i
Bane Tele AS. Avtalen sikrer både et sterkt offentlig eierskap og en rask utbygging av bredbånd over hele landet. Løsningen innebærer at BaneTeles bredbåndsnett integreres med et omfattende regionalt nett som bygges ut i regi av lokale aktører.

.

• stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare

Sommeren 2007 ble nasjonalt kompetansesenter for fri programvare åpnet med støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Over tre år er senteret finansiert med over 10 millioner kroner. Hensikten er å fremme offentlig sektors bruk av fri programvare, og stimulere til innovasjon og nyskaping i IKT-næringen.

Høsten 2007 ble det tildelt fem millioner kroner til 15 ulike prosjekter innen åpne standarder og fri programvare i offentlig regi. Prosjektene skulle bidra til økt bruk av åpne standarder og fri programvare i offentlig sektor.

Regjeringen har dessuten vedtatt at offentlig sektor skal bruke åpne standarder Fra 1. januar 2009 vil det være obligatorisk for statlig sektor å bruke åpne dokumentformater ved publisering på nett. Krav til åpne standarder vil kunne gjøre det lettere å ta i bruk løsninger basert på fri programvare.

.

• styrke tilsyn med konkurranse, sikkerhet og personvern innenfor telefoni og elektronisk kommunikasjon

Post- og teletilsynet viderefører sitt arbeid med å treffe virkemiddeltiltak for å styrke konkurransen og bedre sikkerheten innenfor markedene for elektronisk kommunikasjon. Post- og teletilsynet har intensivert arbeidet med å sørge for at infrastruktur til Internett og bredbåndstelefoni sikres bedre og det siste året har særlig regionale tilbyderes betydning blitt vektlagt. I 2009 vil tilsynet i samarbeid med fylkene gjøre en kartlegging av samfunnskritiske brukere og deres avhengighet til elektronisk kommunikasjon.