Kulturminner
Kulturminner er en viktig samfunnsressurs som gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Kulturminnepolitikken skal bidra til bevaring og bruk av kulturhistoriske verdier. De norske verdensarvstedene skal utvikles som forbilder for beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning. Mange kulturminner er i privat eie. Arbeidet med å sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner blir gjennomført i ti bevaringsprogrammer som omfatter gjennomgang av tilstand og status og tiltak for sikring, istandsetting og vedlikehold.. Det er satt i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt. Erfaringene er positive og prosjektene synliggjør et stort potensial for verdiskaping.
- øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond
Kapitalen er økt med 200 millioner kroner i budsjettforslaget for 2009 til i alt 1,2 milliarder kroner. Stortinget har bedt om at kapitalen skal øke til 1,4 milliarder kroner i denne stortingsperioden (romertallsvedtak). Det betyr at ytterligere 200 mill. kroner må bevilges for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005. For 2009 vil fondskapitalen gi en avkastning på ca. 43,7 millioner kroner.
.
- sikre et forsvarlig vedlikeholdsnivå for verneverdige kirker
Med styrking av kommuneøkonomien er kommunene satt i stand til bedre vedlikehold av kirkebygg. Gjennom revidert nasjonalbudsjett 2007 er det opprettet en ny tilskuddsordning med midler fra Opplysningsvesenets fond for å styrke arbeidet med istandsetting av de eldste kirkene dvs. kirker fra før 1650, skal kunne gis tilskudd med inntil 30 prosent av istandsettings-kostnadene. Fram til mars 2008 søkt om tilskudd for 16 middelalderkirker, med et samlet søknadsbeløp på ca. 10 millioner kroner (KKD). I tillegg har regjeringen økt rammene for rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg med 300 millioner kroner i 2007 (KKD). 376 kirker i 184 kommuner har mottatt tilsagn om rentekompensasjon i mars 2008. Arbeidet med istandsetting av de 28 stavkirkene (MD) er videreført i perioden. 13 stavkirker vil etter planen være ferdig istandsatt ved utgangen av 2008.
.
- øke tilskuddsmidlene, slik at staten i større grad dekker utgiftene til utgraving av automatisk fredede kulturminner som blir urimelig tyngende for tiltakshaveren i forbindelse med mindre private tiltak
Forvaltningspraksis er endret slik at staten nå som hovedregel dekker utgiftene til arkeologiske undersøkelser fullt ut i forbindelse med gjennomføring av mindre, private tiltak. Tilskuddsordningen som ble opprettet i 2007, ble økt i budsjettet for 2008 og er nå på 10,5 mill. kroner. Tilskuddene er svært viktige for at privatpersoner kan gjennomføre planlagte tiltak. Denne omleggingen av forvaltningspraksis har ført til en fordobling av disse sakene. Det rapporteres inn flere arkeologiske funn og gir økt oppslutning om vernet av arkeologiske kulturminner. Den nye tilskuddsordningen må derfor kunne sies å være en suksess.
.
- øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy der det går fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy
Arbeidet med å utarbeide en nasjonal fartøyvernplan er igangsatt i 2008 Verneplanen skal svare på hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy. Arbeidet ledes av Riksantikvaren, i samarbeid med fartøyvernorganisasjonene. Tilskuddsmidler til fartøyvern ble økt med 3,0 millioner kroner i budsjett for 2008. I 2009 budsjettet er posten økt radikalt med ytterligere 10 millioner kroner.
Tilskuddet til de tre fartøyvernsentrene er også økt med tre mill kroner i 2009, som nesten er en fordobling i forhold til 2008. Økningen skal sette fartøyvernsentrene bedre i stand til å bidra til langsiktig ivaretakelse av fartøyene.
Ett av de større, viktige enkeltprosjektene er arbeidet med fartøyet D/S Hestmanden, som er planlagt ferdigstilt i løpet av et par år.