Klima

• Norge skal være karbonnøytralt i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030
• Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990
• Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå

Regjeringen har en tredelt strategi for å nå målsettingene. En bedre internasjonal klimaavtale er det første og viktigste elementet i klimapolitikken. Det andre elementet er at Norge må bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og raskt voksende økonomier som Kina, India med flere. Det tredje elementet er at innsatsen for reduksjon av utslipp i Norge intensiveres.

Basert på Statens forurensningstilsyns tiltaksanalyse, de sektorvise klimahandlingsplanene samt eksisterende virkemidler mener partene i klimaforliket at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med 15 – 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert.

Dette innebærer i tilfelle at om lag halvparten og opp mot to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjon tas nasjonalt. Det legges til grunn at en ny internasjonal klimaavtale nødvendiggjør en revisjon av nasjonale mål og virkemidler. Dersom uviklingen går i retning av at målene ikke realiseres, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak.

Generelle virkemidler er sentrale i den nasjonale klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler legger grunnlag for desentraliserte, kostnadseffektive og informerte tiltak, der forurenser betaler. Etter at Norge har sluttet seg til det europeiske kvotesystemet, vil om lag 70 prosent av de nasjonale utslippene være underlagt kvoteplikt eller CO2-avgift. Enkelte utslippskilder kan verken pålegges kvoteplikt eller CO2-avgift. Her må myndighetene bruke andre virkemidler for å redusere klimagassutslippene. På områder som er underlagt generelle virkemidler, er regjeringens utgangspunkt at man som hovedregel skal unngå ytterligere regulering. Samtidig vil regjeringen videreføre den muligheten vi har i dag til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter, også i disse sektorene. For eksempel vil regjeringen gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringens dobling av støtten til ny fornybar energi, forslag om nye byggforskrifter og satsingen på kollektivtrafikk og jernbane er ytterligere eksempler på bruk av andre virkemidler.

Tre fjerdedeler av veksten i CO2-utslippene framover vil komme i utviklingsland og overgangsøkonomiene. Disse landene anslås å passere de samlede klimagassutslippene fra dagens industriland innen 2030. Det er derfor avgjørende at det gjennomføres omfattende utslippsbegrensende tiltak der. I tillegg til en større klimaeffekt per krone, kan klimatiltak i utviklingsland gi betydelig utviklingseffekt ved at prosjektene gjennom kapitaloverføring bidrar til bærekraftig utvikling i vertslandet.

Regjeringen har lagt fram sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Det legges fram handlingsplaner for petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall samt kommunalt klimaarbeid og driften av statlig sektor. Hovedformålet med de sektorvise klimahandlingsplanene er å identifisere de virkemidler som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner for den enkelte sektor som med dagens virkemiddelbruk ikke blir gjennomført. Det er dette som er utgangspunktet for målene som er fastsatt for sektorene. Målene knyttet til sektorene er basert på anslag og vil måtte revurderes dersom endringer i framtidige prognoser, kostnader, teknologiutvikling eller andre vesentlige endrede forutsetninger tilsier det.

Landbruks- og matdepartementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om klima og landbruk som skal legges fram i 2009. Dette blir et viktig element i Regjeringens samlede gjennomgang av aktuelle klimatiltak. Landbruksnæringene er avhengig av stabile klimaforhold og klimaendringene vil skape krevende utfordringer for det norske landbruket.

Landbruket kan samtidig spille en viktig rolle i det norske klimaarbeidet slik dette også framgår av Klimameldingen; skog binder karbon og kan levere mer virkesressurser til klimanøytral bioenergi samtidig som det i jordbruket er viktig å få fram tiltak som kan bidra til økt opptak og reduserte utslipp av klimagasser.

Regjeringen vil spesielt vurdere tiltak som er kostnadseffektive i lys av en forventet stigende karbonpris over investeringenes levetid, og som ikke nødvendigvis utløses av dagens virkemiddelbruk. I denne sammenheng vil tiltak som bidrar til teknologiutvikling bli særlig vurdert. Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene.

Regjeringen vil legge opp til kontrollstasjoner og videreutvikling av nasjonal virkemiddelbruk hvert femte år. Regjeringen foreslår også at det midtveis i den første Kyoto-perioden (2010) legges fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler.

For å redusere forurensningene fra bilparken er bilavgiftene lagt om slik at disse blir basert på bilens CO2-utslipp. Det innføres også en avgift på CO2 ved innenlands bruk av gass til oppvarming. I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen en bevilgning på 715 millioner kroner til kjøp av klimakvoter. Dette vil redusere de globale utslippene av klimagasser med nesten fire millioner tonn. Utslippsreduksjonene vil skje i utviklingsland, som på denne måten også kan få overført teknologi og kapital. Regjeringen foreslår dessuten en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover denne bevilgningen for inntil 6,2 milliarder kroner. I tillegg kommer kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser

.

• arbeide for en mer omfattende og ambisiøs klimaavtale som skal etterfølge Kyotoavtalen. Internasjonal skips- og luftfart må omfattes av avtalen, og den må få et eget tillegg om klimautfordringene i Arktis

Norge er en pådriver i alle aktuelle fora for at det internasjonale klimaarbeidet skal føre fram til nye forpliktelser. Det norske internasjonale klimaarbeidet har fem hovedsatsingsområder. Vi skal være en aktiv pådriver for en ambisiøs global klimaavtale som har som siktemål å unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Norge vil arbeide for en mer helhetlig tilnærming til skog og inkludere internasjonal skipsfart i en fremtidig global klima avtale. Vi skal trekke på opparbeidet kompetanse som verdens femte største skipsfartsnasjon og erfaringer fra det norske skoginitiativet der regjeringen har besluttet å sette av inntil tre milliarder kroner årlig for å hindre avskoging i u-land. Norge jobber videre for å oppnå aksept for og en raskere utbredelse av teknologi for karbonfangst og lagring. Arktiske strøk er særlig sårbart for klimaendringer fordi temperaturøkningen i disse områdene er den dobbelte av det globale gjennomsnittet og man ser tidlige effekter av klimaendringene. Polarområder er således både laboratorier og utstillingsvinduer for klimaendringer. Å bruke polarområdene til å forske på, samt overvåke klimaendringer og spre informasjon er derfor en viktig del av den internasjonale strategien.

Vi arbeider for at et nytt globalt klimaregime skal omfatte utslipp fra internasjonal skipsfart og ser dette som en viktig oppgave fram mot klimamøtet i København i 2009. Det er viktig at Norge fortsetter det gode og nære samarbeidet med EU på dette området. Den norske delegasjonen til klimamøtene har fremmet forslag til hvordan sektoren kan inkluderes i en ny avtale, og at det må settes et utslippsmål for klimabelastningen fra skipssektoren. For å få til en god regulering av utslipp fra internasjonal skipsfart er det avgjørende å være en pådriver for å få fram et nytt regelverk, inkludert mulige markedsmekanismer i den Internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

.

• vedta en generasjonsmålsetting for reduksjon av norske klimautslipp i forbindelse med lavutslippsutvalgets innstilling

Vedtatt i klimameldingen, oppdatert i klimaforliket: 30 % reduksjon i 2020; overoppfyllelse av Kyoto med 10 %; karbonnøytralt i 2030 under forutsetning av et globalt avtaleverk.

.

• sikre at betydelige deler av Norges klimaforpliktelser fra Kyoto-avtalen skjer nasjonalt

I henhold til klimaforliket skal 15-17 Mt 2020-forpliktelsen tas nasjonalt i forhold til referansebanen slik den ble presentert i nasjonalbudsjettet for 2007. Dette vil kreve en betydelig innstramning i den nasjonale virkemiddel-bruken i tiden fremover. I klimameldingen ble den nasjonale målsettingen bevisst lagt til 2020 på grunn av at tiltak iverksatt i dag ikke vil ha effekt før godt ute i Kyotoperioden. Norge har hatt klima-virkemidler siden 1991 og utslippene er i dag 7,4-10,5 millioner tonn lavere enn om det ikke hadde vært innført virkemidler som begrenser utslippet av klimagasser fra norsk territorium.

.

• at ved en eventuell utvidelse av kvotesystemet skal sektorer som i dag er pålagt CO2-avgift fortsatt kunne ha denne avgiften i stedet for kvoter

Dette er ivaretatt ved at petroleumssektoren fortsatt er underlagt CO2-avgift, selv om sektoren nå er inkludert i kvotesystemet.

.

• øke klimaforskningen, spesielt forskningen på regionale effekter av klimaendringene i Arktis og etablere en nasjonal handlingsplan for klimaforskning

Regjeringen arbeider med oppfølging av Nasjonal handlingsplan for klimaforskning (Norges forskningsråd, 2006). NORKLIMA er et forskningsprogram som omhandler klimaendringer og konsekvenser for Norge. Programmet mottar vel 73 mill. kroner i 2008. Arktis kan gi oss en unik innsikt i de klimaendringene som allerede finner sted og som trolig vil skje andre steder på jorda senere. Det er derfor satt i gang utredninger av regionale klimaeffekter i Arktis, i regi av NorACIA, som er den nasjonale oppfølgingen av ACIA (Arctic Climate Impact Assessment). Utredningen sluttføres i 2009. Polarforskningen blir stadig viktigere på grunn av klimaendringene. Norge har lange tradisjoner som polarnasjon og høyt kvalifiserte forskningsmiljøer på feltet. Verdens største polarforskningsprogram International Polar Year (IPY) representerer en verdensomspennende forskningssatsing som foregår fra 1. mars 2007 til 1. mars 2009, med deltakelse av mer enn 50.000 forskere fra minst 60 nasjoner. Norge spiller en ledende rolle i IPY og bidrar med over 320 mill. kroner over en fireårsperiode. Høsten 2008 blir det etablert et strategisk forum for klimaforskning, Klima21, som skal utvikle en strategi for klimaforskningen.

.

• gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene fra Kyoto

Sektormål og sektorplaner er utarbeidet i klimameldingen. Dette følges opp på ulike vis, og midtveis i den første Kyoto-perioden (2010) vil det legges fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler.

.

• at hele det norske samfunnet må i større grad forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging

Planloven er endret slik at klimahensynet kan ivaretas som ledd i statlig og kommunal planlegging. Forskningsinnsatsen er styrket og det arbeides blant annet med utvikling av høyoppløselige kart som kan beskrive de lokale konsekvensene av klimaendringene bedre (NORCLIM). Regjeringen har besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede samfunnets klimasårbarhet og behovet for tilpasning til klimaendringene skal utredes. Utredningen skal gi en samlet oversikt over utfordringene for blant annet helse og sikkerhet, næringsliv og naturmiljøet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er gitt en rolle for å stimulere til samordning og kompetanseutvikling på tvers av de berørte samfunnsområdene.

En ny nettportal ”klimatilpasning Norge” er under utvikling og vil bli lansert i løpet av høsten. Krav om utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeiding av planer er innarbeidet i vedtatt plandel av plan- og bygningsloven.

.

• vi vil utvikle FNs miljøprogram (UNEP) til en Verdens Miljøorganisasjon med sanksjonsmuligheter

Det er for tiden ikke politisk grunnlag internasjonalt for etablering av en Verdens Miljøorganisasjon. Derimot er det bred enighet om en skrittvis styrking av eksisterende funksjoner og strukturer, herunder UNEP. Etter flere runder med uformelle konsultasjoner ble det i juli 2008 lagt fram et revidert resolusjonsutkast om styrking av det globale miljøstyretettet i FNs generalforsamling. Fra norsk ståsted er resolusjonsutkastet et godt utgangspunkt for de videre forhandlinger, som forventes å kunne bli omfattende. Parallelt jobbes det innenfor rammen av UNEP for å sette UNEP i stand til å oppfylle sitt mandat som FNs sentrale miljøautoritet med viktige kjernefunksjoner knyttet til miljøovervåking, -analyse og policyutvikling. I forhold til biomangfold og økosystemtjenester arbeides det for en etablering av en felles vitenskaplig plattform i regi av UNEP. For å motvirke miljøsidens fragmenterte strukturer, er det i tillegg tatt initiativ til økt kontakt og koordinering mellom tematisk beslektede miljøkonvensjoner og mellom UNEP og disse. UNEP er også i ferd med å utvikle sitt strategiske bidrag til FNs samlede innsats på landnivå i henhold til FNs mer overordende reformprosess (One UN). Norge har vært aktive i etableringen av UNREDD (FNs program for reduserte klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland). UNREDD blir eksempel på ”Ett FN” i praksis basert på forpliktende samarbeid mellom UNEP, FAO og UNDP.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

• bidra til energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp i kommunene, gjennom prosjektet ”Grønne energikommuner”

Prosjektet Grønne energikommuner ble lansert vinteren 2007, og til sammen 22 kommuner deltar. De utvalgte kommunene skal satse på energieffektivisering, på alternativ fornybar energi og på å redusere klimagassutslippene i egen kommune. Kommunene som er valgt ut til prosjektet skal gjennom faglig og administrativ støtte gjennom egne nettverk løfte energiplanleggingen til strategisk nivå i kommunene. Erfaringene fra nettverkene skal være en inspirasjon og en kilde til læring for kommuner over hele landet.

.

• bidra til energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp gjennom utfasing av oljefyring og skjerpete krav til energibruk i byggeforskriften og gjennom støtte til kompetansebygging

Byggeforskriftens krav til energiforsyning og energibruk i bygg skal revideres oftere og erfaringene med passivhus skal følges opp. Satsingen på Lavenergiprogrammet, som er et samarbeidsprogram mellom byggenæringen og statlige myndigheter, skal trappes opp. Både Husbanken og Enova skal ha gode støtteordninger for enøktiltak i bedrifter og husholdninger. Det skal gis midler til kompetanseoppbygging i næringen, gjennomføring av forbildeprosjekter, forskning og utvikling på stadig mer energi- og miljøvennlige byggevarer og byggeløsninger.

.

• forpliktende samarbeid med de 13 største byområdene for å redusere klimagassutslippen og forbedre bymiljøet gjennom programmet ”Framtidens byer”

Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene (Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Programmet går fra 2008 til 2014. Regjeringen har inngått intensjonsavtale med byene i juni 2008. Det skal arbeides med temaene Areal og transport, Stasjonær energi, Avfall og forbruk og Tilpasning til klimaendringene. Byene skal utarbeide handlingsprogram i løpet av 2008. Det skal deretter lages forpliktende avtaler mellom Staten og den enkelte by innenfor enkelttema.

.

• det skal sikres en helhetlig og økosystembasert forvaltning av alle norske hav- og kystområder. Den samlede påvirkningen på miljøet skal ikke være større enn at økosystemenes struktur, funksjonsmåte og produktivitet opprettholdes og det biologiske mangfoldet bevares. Det skal også sikres en vannkvalitet som bidrar til å opprettholde arter og økosystemer og som tar hensyn til helse og trivsel for mennesker

St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) ble lagt frem våren 2006. Dette er den første helhetlige forvaltningsplanen for et norsk havområde. Forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten har gitt en modell for arbeidet med helhetlig og økosystembasert forvaltning. Arbeidet med det faglige grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet skal ferdigstilles høsten 2008 og regjeringen tar sikte på å legge frem planen i en stortingsmelding våren 2009.

.

• økt forskningsinnsats innenfor klima i relasjon til matproduksjon, skogbruk og bioenergi

Gjennom forskningsprogrammene Natur og næring og Matprogrammet har Landbruks- og matdepartementet bidratt til å øke forskningen på dette området betraktelig.

I 2007 ble Norsk senter for bioenergiforskning etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, Norsk institutt for skog og landskap og Bioforsk. Senteret skal bidra til styrket kompetanse og gjennomføringsevne når det gjelder økt bruk av bioenergi.

.

• bioenergistrategien

I 2009 la OED fram en egen bioenergistrategi. Målet er å sikre en koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWH/år innen 2020. Det sentrale målet er å bygge opp verdikjeden fra råvarene til sluttbrukerne.