Friluftsliv og naturmangfold

• det skal bevilges mer penger til å kjøpe attraktive friarealer og strandområder til allmennhetens bruk

Dette følges opp i de årlige budsjettene gjennom økte tilsagnsrammer for kjøp og tilrettelegging av områder. For 2008 er tilrettelegging gitt økt prioritet med ca 27 mill. kroner, og nivået på kjøp av nye områder er opprettholdt med tilsagnsfullmakt på ca 78 mill. kroner i tillegg til en bevilgning på ca 24 mill. kroner. Det er gitt ca. 40 nye tilsagn om kjøp i 2008. Flerårige samarbeidsprosjekt for å sikre friområder i overordnet grønnstruktur i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand er fulgt opp med ca. fem mill. kroner. Avtalefestet tilrettelegging av friluftsområdene i ny skjærgårdspark på Lister i Vest-Agder er fulgt opp med fire millioner kroner.

Regjeringen kjøpte tomten Schiøttsvei 8 på Bygdøy i Oslo i 2005 for å frigjøre strandlinjen til allmennheten, som en forlengelse av Huk. I 2006 ble huset med omkringliggende tomt solgt. Mesteparten av salgsinntektene, 15 millioner kr., ble brukt til oppgradering av Bygdøy Sjøbad. Blant annet er det etablert en godt besøkt badestrand.

.

• sikre at hensynet til allmenn bruksrett, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt når Forsvaret og Kystverket skal avhende eiendommer med attraktive strandområder, og at de viktigste forblir i offentlig eie

En rekke forsvarseiendommer er overført til friluftsformål etter regjeringsskiftet gjennom et samarbeid med Forsvarbygg og Direktoratet for naturforvaltning. Forsvaret samarbeider rutinemessig med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog for å identifisere hvilke friluftseiendommer som bør sikres i fortsatt offentlig eie, dels gjennom salg til Direktoratet for naturforvaltning, og dels gjennom salg til kommunene. Miljøinteressene vurderes i de enkelte saker etter hvert som Forsvaret klargjør områdene for frigivning. Totalt er nesten 20 000 dekar, fordelt på 68 tidligere forsvarseiendommer over hele landet, sikret som friluftsområder for allmennheten.

Avhending av fyr ble avsluttet ved utgangen av 2006. Kystverket legger nå til rette for å leie ut fyr som det ikke er behov for i tjenesten med vilkår om at disse skal åpnes for allmennheten.

.

• stanse nedbyggingen av strandsonen. Det skal legges opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, der vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen

Ny plandel av plan- og bygningsloven, som skal tre i kraft 1. juli 2009, inneholder skjerpede regler for byggeforbudet i hundremetersbeltet og adgangen til å gi dispensasjon. Det er satt i gang arbeid med statlige retningslinjer for en differensiert strandsoneforvaltning som trer i kraft samtidig med loven.

.

• ordningen med juridisk bistand til kommuner som har behov for det i arbeidet med beskyttelse av strandsonen, skal gjeninnføres

Etter regjeringsskiftet er det hvert år stilt ca. 2 millioner kroner til rådighet for dette formålet.

.

• stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010 og legge fram et forslag til ny Naturmangfoldlov

Arbeidet med en ny naturmangfoldlov pågår for fullt, men er meget krevende. Dette har bl.a. sammenheng med at den nye loven forutsettes å gjelde for alle samfunnssektorer som påvirker eller utnytter naturressurser.

Målet om å stanse tapet innen 2010 er meget ambisiøst. Hovedutfordringene består i å ta vare på truete arter og naturtyper, bedre kunnskapsgrunnlaget gjennom kartlegging, overvåking og forskning og unngå skader av fremmede arter. Det er satt i gang en rekke tiltak innenfor disse områdene. I budsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til tiltak for å ta vare på naturmangfoldet i Norge med totalt ca. 347 millioner kroner. For å sikre gjennomføring av nasjonalparkplanen i løpet av 2010 øker bevilgningen til erstatninger med 15 millioner kroner, i tillegg til økning i tilsagnsfullmakten. Midlene til skjøtsel og forvaltning av verneområder foreslås økt med 65 mill. kroner. Midlene til å ta vare på villaksen foreslås øket med 21 mill kroner hvorav hoveddelen vil gå til tiltak for å bekjempe laksedreperen Gyrodactylus salaris. Midler til å utarbeide, iverksette og følge opp handlingsplaner for utvalgte truete plante- og dyrearter øker med 22 millioner kroner. Det er nå 17 handlingsplaner under utarbeiding eller oppfølging. Eksempler på arter som omfattes er dverggås, edelkreps, damfrosk, elvemusling og fjellrev.

Flere sjøfuglbestander har hatt en urovekkende tilbakegang. Gjennom sjøfuglprogrammet SEAPOP skal vi øke vår kunnskap om sjøfuglene. Aktiviteten i dette kartleggings- og overvåkingsprogrammet er i 2008 utvidet til å omfatte alle norske havområder. Det er også satt i gang arbeid med en nasjonal handlingsplan for truet sjøfugl. Etter norsk forslag har dessuten de nordiske miljøministrene nylig vedtatt at det utarbeides et prosjektforslag om å lage en nordisk tiltaksplan for å motvirke nedgangen i sjøfuglbestander i Vest-Norden.

Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. For å sikre store nok leveområder for villreinen, ba Miljøverndepartementet i 2007 aktuelle fylkeskommuner om å utarbeide fylkesdelplaner for fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Samtidig fikk 10 villreinområder status som nasjonale villreinområder. Fylkesdelplanarbeid er nå i gang i halvparten av de nasjonale villrein-områdene. Planarbeid for den andre halvparten vil komme i gang i 2009. Bevilgningen til sikring av villreinen foreslås økt med fem mill kroner i 2009. Midlene til kartlegging av trua arter og naturtyper økes med 15 millioner kroner. I tillegg har regjeringen foreslått at det i 2009 bevilges 20 millioner kroner til oppstart av et norsk artsprosjekt. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med det svenske artsprosjektet, og satsingen er starten på en langsiktig kartlegging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk natur.

.

• innføre en naturindeks for Norge for å danne et bilde av utviklingstrender i naturen, inkludert kulturlandskapet

En første versjon av naturindeksen vil foreligge i løpet av 2009 – basert på dagens kunnskap. Arbeidet med utvikling av naturindeksen er foreslått økt med 15 millioner kroner i 2009.

.

• øke den marine forskningen

Flere departementer samarbeider om Norges Forskningsråds forskningsprogram ”Havet og kysten”. MAREANO er kommet godt i gang. Dette programmet omfatter kartlegging og overvåking som grunnlag for marin forskning, og bevilgningen foreslås økt med 18,9 mill. kroner i 2009, fordelt med 6.3 mill. kroner på MD, FKD og NHD. Sjøfuglprogrammet SEAPOP ble startet i 2005. Programmet omfatter kartlegging, overvåking og studier av sjøfugl. Midlene til SEAPOP ble økt i 2006. For 2007 og 2008 ble dette nivået opprettholdt.

.

• innføre regler for håndtering av ballastvann

Norge har som et av de første land tiltrådt IMO-konvensjonen om kontroll og behandling av skipsballastvann og sedimenter. Dette er laget et lovgrunnlag for nasjonale tiltak i den nye sikkerhetsloven. Konvensjonens mål er å eliminere risikoen for introduksjon av fremmede og skadelige organismer via ballastvann. Regjeringen har sendt forslag til nasjonal forskrift på høring, med sikte på vedtakelse i løpet av første halvdel av 2009.

.

• gjøre Senter for genøkologi (GenØk) til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet)

Det er i budsjettet for 2008 opprettet en egen post 72 Tilskot til GenØk. Senteret fikk tildelt 9,4 millioner kroner over denne posten i 2008 – en økning på 4,7 millioner kroner fra 2007.

.

• utrede et forbud mot import av tropisk tømmer og trevirke, inntil et troverdig sertifiseringssystem for tømmer kan garantere at trevirket stammer fra økologisk og sosialt forsvarlig uttak

Utredninger viser at WTO- og EØS-avtalene vanskeliggjør særnorske handelsbegrensende tiltak. Tiltak som andre WTO-medlemmer iverksetter, jf. blant annet USAs nylig vedtatte forbud mot handel med ulovlig hogd tømmer, er relevante i vurderingen av handlingsrommet. Mulighetene for nye tiltak/virkemidler utforskes innenfor rammen av en samlet politikk ift. tropisk trevirke/regnskog.

.

• øke barskogvernet slik at det biologiske mangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen med frivillig vern. Ved myndighetsbestemt vern skal makebytte mellom privat skog og statsgrunn brukes aktivt

Regjeringen har i sin regjeringsperiode vernet i alt 50 skogområder med totalt ca. 98 km2 produktiv skog. Av dette er 45 områder frivillig vern på privat grunn og fire områder er skog på statsgrunn. I tillegg har Regjeringen besluttet et omfattende vern i Trillemarka-Rollagsfjell, hvor formelt vernevedtak som er planlagt høsten 2008 vil innebære nytt vern av ca 47 km2 produktiv skog. Regjeringen planlegger i tillegg flere omfattende skogvernvedtak i 2008 og 2009. Dette er nå mulig fordi man de siste årene har gjennomført et omfattende arbeid med kartlegginger og verneprosesser, slik at store skogarealer snart kan vernes. På privat grunn foreligger det tilbud om frivillig vern av nær 100 områder med ca 250 km2 produktiv skog, og på statsgrunn er det funnet ca. 400 km2 med verneverdig produktiv skog. Vern av så store skogområder vil innebære at norsk skogvern økes vesentlig i løpet av de nærmeste årene

.

• legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette

En analyse fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe viste at manglende midler til forvaltning av verneområdene var det viktigste hinderet for å gjennomføre en bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Regjeringen har derfor foreslått en styrking av budsjettet til forvaltning og skjøtsel av verneområder på 22 millioner kroner i 2009. Midlene vil gå til bla styrking av forvaltningsapparatet, arbeid med forvaltningsplaner og til forvaltningstiltak som skal komme både naturen, allmennheten og de som ønsker å drive næringsaktivitet i verneområdene til gode. Regjeringen vil i 2009 sette i gang et verdiskapingsprogram for naturarven, hvor formålet både er å styrke miljøverdiene i nasjonalparkene og å legge til rette for at parkene kan nyttes til økonomisk verdiskaping.

.

• gjenreise fagkompetansen i kommunene innen natur- og miljøvern

Etter at MIK-reformen (øremerkete tilskudd til en miljøvernleder i hver kommune – pr. juni 1996 hadde 420 av landets 435 kommuner en miljøvernleder) ble avsluttet i 1997 er den miljøfaglige kompetansen i kommunene blitt stadig dårligere. Kun et fåtall kommuner har en miljøvernleder i dag. Det pågående kommuneprosjektet (i samarbeid med KS) er positivt, men langt fra nok. Det er behov for å sikre at alle kommuner får en miljøfaglig kompetanse som setter dem i stand til gjennomføre politiske avveininger og prioriteringer på et faglig tilfredsstillende grunnlag. Her er det behov for nytenking og nye initiativ. Det er satt i gang en undersøkelse av kommunenes plan- og miljøkompetanse. Kommunal og regional planlegging er et viktig miljøvirkemiddel, og det er store kompetanseutfordringer også her.

.

• føre en restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark, med tiltak for å redusere omfanget av barmarkskjøring. Prøveordningen med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark evalueres før en gjør endringer i lovverket

På oppdrag for Miljøverndepartementet avga Direktoratet for naturforvaltning 10. mars 2008 en tilråding med forslag om ny lov om motorferdsel i utmark. Tilrådningen har bakgrunn i oppdragsmandatet, historiske forhold, prøveordningen, prosjektet ”Motorferdsel og Samfunn”, samt en bred høring høsten 2007. Det er pekt på at motorferdsel i utmark og vassdrag bør være forbudt, men slik at samfunnsnyttig kjøring kan tillates. Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av lovforslaget, og på selvstendig grunnlag vurdere de foreslåtte endringer i gjeldende motorferdselregelverk. Eventuelle forslag til lovendringer vil bli fremmet i løpet av 2008-2009.

.

• sørge for at kulturlandskap ikke gror igjen og forfaller. Satsing på bærekraftig bruk er viktig for landskapsvern og biologisk mangfold

Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom MD og LMD der utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal pekes ut, de første 20 i 2008. Målsettingen er å løfte fram og synliggjøre områder med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier gjennom særskilt forvaltning. LMD har satt av fem millioner kroner over Landbrukets utviklingsfond til en egen tilskuddsordning. MD har foreslått å sette av tre millioner kroner til prosjektet i 2009.

.

• at lokale og regionale folkevalgte organer skal gis økt myndighet i naturforvaltningen. Forvaltningsplaner skal være ferdig utarbeidet så raskt som mulig etter at vernevedtak er fattet, for å klargjøre hensikten med vernet og hvilke vilkår som skal gjelde. Dette gjelder særlig for nasjonalparker

Arbeidet med å lage forvaltningsplaner for verneområdene er intensivert. Vi har pr. 1. august 2008 forvaltningsplaner for ni av våre 29 nasjonalparker (på fastlandet). Etter planen skal ytterligere fem nasjonalparker få forvaltningsplaner i løpet av 2008. For ytterligere ni nasjonalparker pågår arbeidet med forvaltningsplaner som vil bli sluttført i 2009. Selv om innsatsen i forhold til forvaltning av verneområder er økt de siste årene har vi fremdeles mye å ta igjen. Regjeringen foreslår derfor å øke midlene til skjøtsel og forvaltning av verneområder med 22 millioner kroner i 2009.

.

• at gjennomførte vern skal evalueres i forhold til målsettingene for vernet og for å vurdere effektene på bosetting og næringsutvikling

Vernemyndighetene vurderer løpende om målsettingen med vernet er oppfylt.

.

• at prøveordningene med lokal og regional forvaltning av verneområder videreutvikles.

Nåværende prøveordninger er evaluert – evalueringen viser sprikende erfaringer med ordningene – evalueringen skal vurderes nærmere og legges fram som ”sak” for Stortinget.

.

• at det settes fortgang i arbeidet med å forbedre erstatningsordningene

Arbeidet med erstatningsordningene går parallelt med arbeid med naturmangfoldloven.

.

• at det kan etableres næringsfond i kommuner som omfattes av vernevedtak

Spørsmålet utredes i ulike sammenhenger, for eksempel skal det i kommuneproposisjonen for 2010 legges fram en nærmere vurdering av kriteriene for miljøvern. Dette fordi kommunenes utgifter knyttet til ivaretakelsen av nasjonale miljømål varierer, og det kan drøftes om denne variasjonen i kommunenes utgifter kan ivaretas på en mer nyansert måte.

Regjeringen har dessuten vedtatt at det etableres et næringsfond på 30 millioner kroner for kommunene som berøres av vern av Trillemarka-Rollagsfjell.

.

• at forliket i Stortinget om rovviltpolitikken i 2004 legges til grunn og følges opp på alle nivå. Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe, jerv og kongeørn, og det skal jobbes aktivt med konfliktdempende tiltak. Bestandstall skal kunne vurderes ut fra effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder

Det nasjonale bestandsmålet er nådd for gaupe, jerv og kongeørn, mens bestandene av ulv og bjørn ligger under det nasjonale bestandsmålet. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for rovvilt som skal ivareta både hensynet til viktige beiteområder og viktige rovviltområder.
Norge har i samarbeid med Sverige et av verdens beste overvåkingsprogrammer for rovvilt. Dette gjør oss i stand til å ha en meget presis oversikt over hvorvidt bestandsmålene er nådd eller ikke, samt å kunne iverksette presise og målrettede forvaltningstiltak. For jerv og gaupe er bestandsmålene nådd nasjonalt.

Prinsippet om geografiske arealdifferensiering av prioriterte områder for husdyr og rovvilt, er operasjonalisert gjennom opprettelse av åtte rovviltregioner med ulike bestandsmål. Innenfor regionene er arealdifferensieringen nedfelt i de regionale forvaltningsplanene. Arealdifferensieringen forutsettes å så langt som mulig ta hensyn til livskvalitet for mennesker, å være styrende for iverksetting av skadefellingstillatelser på rovvilt, og å styre virkemiddelbruken mht. forebyggende og konfliktdempende tiltak. På sikt gir dette forutsigbare rammebetingelser for at bestandsmålene kan nås med lavest mulig konfliktnivå. I områder med mye rovvilt har det i flere år pågått ulike konfliktdempende tiltak, som f. eks. prosjektet ”Leve med rovdyr”, utarbeiding av informasjonsmateriell m.m.

Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak ble økt med 20 millioner kroner i RNB 2007. Regjeringen vil foreslå å øke satsingen med 40 mill. kroner på årsbasis fra og med 2009.

.

• at innsatsen for forebyggende tiltak mot rovviltskade økes betydelig, også økonomisk. Dette er viktig for å opprettholde miljøvennlig utmarksbeiting over hele landet

Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak, herunder godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste, gjerding, tilsyn m.m. er foreslått økt med 29.5 millioner kroner for 2009. Dette sikrer forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser for gjennomføring av effektive tapsreduserende tiltak mot rovviltskader. I tillegg er satsingen på bestandsovervåking og SNOs rovviltnettverk foreslått styrket betydelig, med hhv. seks og fire millioner kroner. Økningen er et signal om at regjeringen tar på alvor omfanget av de utfordringene næringen står overfor i områder med store tap på grunn av rovvilt. Allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble innsatsen på forebyggende og konfliktdempende tiltak og bestandsovervåking økt med til sammen 20 mill. kroner.

.

• opprette en støtteordning til konfliktforebyggende tiltak i rovdyrkommuner, der kommunene selv skal stå fritt til å velge hvilke rovviltrelaterte tiltak de vil bruke penger på

Fra 2005 har kommuner og lokalsamfunn kunnet søke om egne midler til konfliktdempende tiltak. Prioritering og fordeling av midler skjer årlig i de regionale rovviltnemndene.

.

• styrke samarbeidet på tvers av landegrensene, slik at forvaltningen skjer i større forståelse, først og fremst med våre nordiske naboland

Norge har lang tradisjon for samarbeid med både Sverige og Finland i rovviltspørsmål, og det arbeides løpende med å styrke samarbeidet. Samarbeidet omfatter blant annet informasjonsutveksling, gjensidige høringer og drøftinger av forvaltningsspørsmål omkring felles bestander, felles finansiering og prioritering av forskning, felles metodikk for bestandsovervåking og gjensidig tilgang til databaser.

.

• legge vekt på å framskaffe mer pålitelig informasjon om størrelsen på rovviltbestandene til enhver tid. Her bør det i større grad brukes lokal kunnskap

Norge har i samarbeid med Sverige et av verdens beste overvåkingsprogrammer for rovvilt. Overvåkingsarbeidet er foreslått styrket med 6 millioner kroner i 2009 noe som bl.a. åpner for økt bruk av DNA-analyser i bestandsregistreringen. Dette bidrar til sikrere kunnskap om bestandsstørrelser og utbredelse og økt troverdighet til offisielle bestandsestimat. Metoden er også et nyttig verktøy for å identifisere art, individ, kjønn og eventuelt slektskap. I tillegg til at DNA-analyser øker kunnskapsnivået om de store rovdyra, er dette viktig kunnskap å besitte i tilfeller der skadefelling av rovdyr er aktuelt. Det er videre satt ned en arbeidsgruppe med bred deltakelse for å foreslå modeller for å få økt lokal medvirkning i bestandsregistreringene, spesielt med tanke på dyreeiernes deltakelse.

.

• at Nødvergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å klargjøre dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep

Forslag til endringer av nødvergeparagrafen i viltloven har nylig vært sendt på høring. Forslaget innebærer en liberalisering av nødverge for jerv og gaupe, og for bjørn når bestandsmålet er nådd regionalt/nasjonalt. Videre åpnes det under visse vilkår for felling av rovvilt som kommer innenfor rovviltsikkert gjerde.

.

• at det skal sikres effektivt uttak av skadedyr og iverksette felling når rovdyr utvikler truende atferd ved gjentatt oppsøking av husstander

Påvist skade og skadepotensialet er sentrale faktorer som legges til grunn for beslutninger om felling av rovvilt. Det legges stor vekt på at fellingstillatelser gis raskt ved akutte skadesituasjoner. Statens naturoppsyn (SNO) er styrket økonomisk (1 millioner kroner) for blant annet å kunne øke bistanden til lokale fellingslag i beitesesongen. Personell fra SNO følger opp situasjoner med nærgående rovvilt og gjør vurderinger av aktuelle tiltak.

Med bakgrunn i erfaringer fra de siste års forsøk på skadefellinger i beitesesongen, er det innført en midlertidig ordning for 2008 og 2009 med godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste for jegere som deltar i skadefellingsforsøk. Det er satt av to mill. kroner pr. år til denne ordningen.

Rovvilt kan iht. viltloven § 14a felles når dette anses nødvendig for å ivareta offentlige interesser av betydning, herunder å forhindre skade på person, vesentlig skade på eiendom som ikke omfattes av § 12 og § 13, eller skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer. Senest sommeren 2008 ble en bjørn med unormal atferd felt i Tana etter viltloven §14a.

.

• dagens erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes fredet rovvilt beholdes. Det må utvikles insentiv til forebyggende tiltak

Regjeringen har nedsatt en gruppe bestående av Miljøvern- departementet, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet som skal gå gjennom de ulike elementene i rovvilt-forvaltningen og fremme forslag til hvordan tapssituasjonen kan forbedres. Gruppen vil også se på dagens erstatningsordninger med sikte på å bedre dokumentasjon og kontroll med erstatningsutbetalinger for rovviltskader. Arbeidet pågår og ventes avsluttet i løpet av høsten 2008.