Skipsfart

Regjeringen la fram en strategi for miljøvennlig vekst og økt kompetanse i de maritime næringer høsten 2008, og i statsbudsjettet for 2008 ble det satt av 100 millioner kroner til en rekke tiltak for at Norge skal utvikle sin posisjon som en verdensledende maritim nasjon. Regjeringens maritime strategi omtaler fem hovedutfordringer for de maritime næringer: globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart.

I Soria Moria-erklæringen er de maritime næringene utpekt som et område der Norge har kompetanse eller særlig fortrinn. Innenfor maritim sektor har Norge en sterk global posisjon med lange tradisjoner. Gjennom tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bidrar Regjeringen til tryggere arbeidsplasser i skipsfarten. Regjeringen la høsten 2007 fram en maritim strategi, for å støtte opp under videre utvikling og vekst i de norske maritime næringene. I budsjettet for 2008 ble det bevilget 100 mill. kroner til oppfølging av strategien. Disse midlene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2009. Midlene vil nyttes til maritim forskning og innovasjon, i tillegg til tiltak for å sikre og videreutvikle norsk maritim kompetanse og økt markedsføring av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Under Innovasjon Norge det er det i 2009 satt av 10 millioner kroner til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten. Samtidig foreslås det bevilget 15 millioner kroner til videreføring av ordningen for maritim utvikling i Innovasjon Norge.

.

• ha en sterkere innsats for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer

Nettolønnsordningen ble utvidet fra 1. juli 2006 til refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR og fra 1. juli 2007 for Hurtigruteskipene. Dette sikrer arbeidsplassene til norske sjøfolk. Det anslås at om lag 11 000 sjøfolk er omfattes av nettolønns-/refusjonsordningen i 2009.

.

• videreføre eksisterende ordninger for norske rederier og sjøfolk for å møte den stadig tøffere internasjonale konkurransen

Regjeringen har sikret arbeidsplassene til norske sjøfolk gjennom en videreføring og utvidelse av eksisterende ordninger med nettolønn.

.

• utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergingsfartøy

Nettolønnsordningen ble utvidet fra 1. juli 2006 til refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR. Dette sikrer arbeidsplassene til norske sjøfolk. Regjeringen utvidet nettolønnsordningen til å omfatte Hurtigruten fra 1. juli 2007. For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgiftene under ordningen, ble det i forbindelse med behandling av revidert budsjett for 2008 vedtatt at det ikke skal utbetales refusjon for den delen av årslønnen som overstiger 500 000 kroner f.o.m. 1. juli 2008. Fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetalingen per sysselsatt på kr 198 000 per år. Regjeringen foreslår å videreføre denne innretningen i statsbudsjettet for 2009. Det legges til grunn at om lag 11 000 sjøfolk omfattes av ordningen i 2009. Bevilgningsbehovet anslås til om lag 1 750 millioner kroner.

.

• nettolønnsordningen for fergerederier i utenriksfart i NOR skal omfatte sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks

Regelverket ble endret i samsvar med Soria Moria fra 1. juli 2006.

.

• gjennomgå de norske skattereglene for rederinæringen, og følge opp utvalget som vurderer den norske rederiskatteordningen

Regjeringen har gjennomgått skattereglene for rederinæringen og fått på plass et nytt regelverk. Samtidig som næringen har fått samme gunstige vilkår som andre land for fremtidige skipsfartsinntekter, er det vedtatt en overgangsordning for rederiene som innebærer innkreving av 14 mrd kroner i skatt over en periode på 10 år, dvs. 1,4 mrd kroner årlig. I tillegg er det etablert en ordning med miljøavsetninger som kan bidra til miljøinvesteringer for 7 mrd kroner i rederiene, alternativt at pengene betales inn som skatt.

.

• for alle skip under nettolønnsordninga skal stilles krav om positiv næringsutvikling f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen), samt krav om et visst antall lærlingplasser. Regjeringen vil legge fram forslag til konkrete vilkår i samsvar med ovennevnte

Det har siden 2003 vært stilt vilkår om at rederiet som mottar støtte deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk og bidrar til positiv utvikling for næringen. Positiv næringsutvikling er basert på tilskudd fra Stiftelsen for Norsk Maritim Kompetanse (SNMK). Det stilles krav om at det i gjennomsnitt skal være minst to personer under opplæring. Regjeringen har gjennom en forskrift videreført denne ordningen, og det settes av et større beløp til dette enn tidligere. Dette skyldes at regjeringen har utvidet ordningen fra og med 1. juli 2006.

.

• gjeninnføre kravet om arbeids- eller oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip under fremmed flagg som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner

Et forslag til nye regler som gjeninnfører kravet om arbeidstillatelse og forenkler håndheving av regelverket har vært på høring, med særordning for EØS-området. Etter høringen er forslaget noe revidert og prinsippene for regelverket er behandlet i regjeringen. Det tas sikte på at nytt regelverk er på plass i løpet av høsten 2008. Det gjøres unntak for EØS-området og for utenlandsk registrerte cruiseskip.

.

• vurdere ordninger som innebærer en modernisering av kystfrakteflåten. Dette kan blant annet knyttes til ordningene i Innovasjon Norge

Regjeringen innførte i budsjettet for 2006 en ny ordning rettet mot maritim utvikling og innovasjon under Innovasjon Norge. Ordningen var 20 millioner kroner i 2006 og ble økt til 25 millioner kroner i 2007. Av de 25 millioner kronene i 2007 er 10 millioner kroner øremerket utvikling av teknologi som vil bidra til å redusere det norske NOx-utslippet. Denne satsingen videreføres i statsbudsjett for 2008. Som følge av avtalen mellom myndighetene og 14 næringslivsorganisasjoner om tiltak for å redusere NOx-utslipp, ble bevilgningen på 10 millioner kroner NOx-tiltak trukket tilbake ved behandlingen av revidert budsjett for 2008.

.

• videreføre NOx-reduksjonsprogrammet

Regjeringen styrker ordningen i statsbudsjettet for 2007, og setter av 50 millioner kroner over statsbudsjettene for 2007-2009. Som følge av avtalen mellom myndighetene og 14 næringslivsorganisasjoner om tiltak for å redusere NOx-utslipp, ble denne ordningen avviklet ved behandlingen av revidert budsjett for 2008.

.

• erstatte dagens riksvegferger med gassferger gjennom et samarbeid mellom næringer og myndigheter, slik at utvikling og produksjon skjer i Norge som forsknings- og utviklingsprosjekt

Regjeringen har besluttet at det skal stilles krav om gassdrift ved anbudsutlysing av sambandet Molde-Vestnes i Møre og Romsdal. Det vurderes om det skal stilles tilsvarende krav ved anbudsutsetting av andre samband.

.

• videreføre ordningen med byggelånsgaranti for norske verft og bruke utviklingskontrakter aktivt for å bidra til nyskapning i næringen

Regjeringen viderefører ordningen i 2006 og i 2007. Garantirammen ble utvidet til 5 milliarder kroner i 2007 og den rammen er videreført for 2008.

.

• rekruttering til maritime næringer skal forsterkes og at det gjennomføres en kompetanseheving for ansatte i næringen

Dette ses i sammenheng med endringene i endringer i regelverket for refusjonsordningen som er trådt i kraft 1. juli 2006. Norsk Maritim Kompetanse forvalter et fond til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene. Fondet er videreført og styrket. Som ledd i regjeringens maritime strategi settes det av 33,5 millioner kroner til ulike maritime kompetansetiltak over Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet budsjetter for 2009.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• satsing på skipssikkerhet

Regjeringen har lagt fram Ot.prp. nr. 87 (2005-2006) Om lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). En viktig endring ved skipssikkerhetsloven er at hovedansvaret for sikkerhet og miljø flyttes fra skipsføreren til rederiet. Loven er basert på en utredning fra et offentlig utvalg, og vil gjelde fra skipet prosjekteres til det hugges opp. Dette er vedtatt av Stortinget i tråd med regjeringens forslag.

.

• innsats mot diskriminering

Regjeringen har lagt fram Ot.prp. nr. 85 (2005-2006) Om lov om endringer i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18. Endringene i sjømannsloven innebærer forbud mot direkte og indirekte diskriminering av arbeidstakere på skip, og vil gi sjøfolk det samme vern som arbeidstakere på land. Dette er vedtatt av Stortinget i tråd med regjeringens forslag.

.

• endring av registreringsgrensen

Regjeringen har lagt fram Ot.prp. nr. 87 (2005-2006) Om lov om skipssikkerhet. Den frivillige grensen for registrering av skip i Skipsregistrene senkes fra 10 til 7 meter. Endringer vil gjøre lånefinansieringen lettere, gi et bedre rettsvern ved panteheftelser, samt forbedre kredittsikringen ved kjøp av fritidsbåter av denne størrelsen. Dette er vedtatt av Stortinget i tråd med regjeringens forslag.