Landbruk

Regjeringen arbeider for å opprettholde et levende landbruk i hele landet og sikre utøverne inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. Landbruket skal kunne levere viktige fellesgoder som trygg mat, levende bygder og et ivaretatt kulturlandskap over hele landet.

Regjeringen arbeider aktivt for å sikre norske interesser i WTO-forhandlingene. Norske posisjoner i forhandlingene er utformet slik at det skal være mulig å fortsette med et aktivt jordbruk i alle deler av landet. Samarbeidet i den såkalte G 10-gruppen, hvor Norge er sammen med andre land med likeartede interesser, er styrket og utvidet.

.

sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper

Rammene for jordbruksoppgjørene for 2006 på 850 millioner kroner, for 2007 på 975 millioner kroner og for 2008 på 1.900 millioner kroner, legger til rette for en inntektsøkning for bøndene på om lag 17,4 prosent fra 2006 til 2008 og om lag 17 prosent fra 2008 til 2009. Partene ble enige om å ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008 dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer 2 prosent utover forutsetningene.

.

videreføre markedsordordningene. Samvirkets rolle som markedsregulerer skal sikres

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Arbeidsgruppens rapport vil bli vurdert i jordbruksoppgjøret 2009.

.

sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap

Regjeringen arbeider med en gjennomgang av flere virkemidler med sikte på å få til endringer som både gir økt verdiskapning og en ønsket lokal utvikling basert på ressursene til den enkelte landbrukseiendom.

Gjennom jordbruksavtalene de siste tre årene er distriktstilskuddene styrket med vel 110 millioner kroner, og strukturtilskuddene er styrket betydelig.

Det er innført tak på investeringsstøtte og statens andel av melkekvoteomsetningen har økt. Videre er det bl.a. etablert et nytt driftstilskudd for sauehold tilsvarende ca 80 millioner kroner. Kravet til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd er redusert fra 30 000 kroner til 20 000 kroner, og bunnfradraget er redusert med 2 000 kroner. Husdyrtilskuddene til grasbasert kjøttproduksjon (ammekyr og sau) er økt. Det er etablert et nytt beitetilskudd i oppgjøret for 2006 innenfor en ramme på 125 millioner kroner, som ble styrket med ytterligere 70 millioner kroner i oppgjøret i 2007 og ytterligere 60 millioner kroner i årets oppgjør. Det er også satt av midler over jordbruksavtalen til forvaltning og skjøtsel i verdensarvområdene Vestlandsk fjordlandskap og Vegaøyan.

Endringer i jordloven trådte i kraft 1.1.2007. Den forrige regjerings forslag om å oppheve forbudet mot å dele landbrukseiendom ble ikke gjennomført. Landbruks- og matministeren har også gitt signaler til kommunene om skjerpet praksis i delingssaker.

På bakgrunn av bl.a. kartleggingen som departementet har gjennomført av kommunenes praksis, har Landbruks- og matdepartementet jobbet med en gjennomgang av reglene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Et forslag til endringer i disse lovene har vært på ute på høring, og det forutsettes fremlagt en odelstingsproposisjon så snart det lar seg gjøre. Endringene vil innebære større forutberegnelighet, bedre målretting og forenklinger. De fleste forslagene vil gjelde bestemmelsene om bo- og driveplikt, men det vurderes også å foreslå endringer i konsesjonspliktens og odelsrettens omfang og i reglene om forhold som er av betydning for om konsesjon på erverv av fast eiendom skal gis.

Landbruks- og matdepartementet har tatt flere grep for å inspirere til bosettingsprosjekter. Det er gitt tilskudd til flere prosjekter, som med forskjellige innfallsvinkler prøver å opprettholde og styrke bosettingen. Undersøkelser viser at det er mange som vil bosette seg i distriktene hvis de fikk mulighet til det. Flere av bosettingsprosjektene har derfor som mål å få flere landbrukseiendommer ut på salg, samtidig som det stimuleres til å få etablert arbeidsplasser som kan kombineres med landbruksnæring

Regjeringen vil bidra til at kulturlandskapet opprettholdes, og et viktig virkemiddel er opprettelse av særskilt forvaltning i særlig verdifulle kulturlandskaper, hvor det nå pågår en prosess i fylkene for å velge ut aktuelle områder.

.

gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter

Det skal etableres en landsdekkende landbruksvikarordning fra og med 2008, tilsvarende ca. 240 årsverk. Videre er satsene i velferdsordningene økt betydelig i de to siste jordbruksavtalene.

.

prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet

Jordbruksfradraget er økt innenfor en provenyramme på 325 millioner kroner fra 2008. Fra 2007 ble fradraget økt med 283 millioner kroner (tilsvarende en inntektsverdi på 425 millioner kroner for bøndene). Både bunnfradrag og prosentvis fradrag er økt opp til et samlet fradrag på om lag 142 000 kroner. Fra 2008 økes bunnfradraget i jordbruksfradraget fra 45 000 kroner til 54 200 kroner tilsvarende en provenyramme på om lag 42 millioner kroner. Målsetningen er innarbeidet i den siste nasjonale strategien for næringsutvikling som gjelder perioden 2007-2009 ”Ta landet i bruk”.

Jordbruksavtalene for 2007, 2008 og 2009 innebærer en styrking av inntektsmulighetene i form av bl.a. økte distriktstilskudd, direkte tilskudd og økte målpriser, og forbedring av velferdsordningene. I jordbruksoppgjøret i 2008 ble det bl.a. innført mulighet for leie av melkekvote for enkeltbruk og åpnet for nyetablering i melkeproduksjon. Det ble også bestemt at mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg skal utredes, med sikte på en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS slik at Norges forpliktelser i hht. WTO-avtalen overholdes, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen.

.

ha en totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk

Under WTO-forhandlingene har det vært en løpende vurdering av ulike forhandlingsforslag fra andre land/grupper i forhold til konsekvensene for norsk landbruk. En totalgjennomgang er ikke aktuell før en eventuell forhandlingsløsning foreligger.

.

i en nær dialog med næringen vil vi legge grunnlaget for utforming av virkemidler i tråd med Stortingets mål for landbrukspolitikken og internasjonale forpliktelser

Under jordbruksoppgjøret i 2006 og 2007 har virkemidlene i landbruket blitt vurdert. Om og når en WTO-avtale kommer på plass, vil det bli en større virkemiddelgjennomgang.

.

ha et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon

Landbruk er et hovedtema i de pågående WTO-forhandlingene. Norge har som en del av G10 lagt fram et tilbud som generelt innebærer betydelig reduksjon av tollsatsene for landbruksvarer. G10 har samtidig stilt krav om at såkalte sensitive produkter som melkeprodukter og kjøttvarer, må få betydelig lavere tollkutt enn det generelle. Et sterkt importvern for våre viktigste landbruksvarer er avgjørende for å kunne opprettholde norsk landbruksproduksjon. I forhandlingene har en vunnet forståelse for at land som Norge trenger spesielle løsninger.

Regjeringen iverksatte 1. juli 2007 nytt regelverk for utenlands bearbeiding av landbruksvarer. Regelverket er viktig for å bevare arbeidsplassene i kjøtt- og meierisektoren som er bærebjelker i næringsmiddelindustrien. Det framtidige omfanget av utenlands bearbeiding av kjøtt og meierivarer blir nå regulert gjennom kvoter.

.

det er ikke grunnlag for nye innrømmelser under artikkel 19 i EØS-avtalen så lenge de pågående forhandlingene i WTO foregår

Norge og EU forhandler nå om utvidet handel om landbruksvarer etter artikkel 19 i EØS-avtalen. Artikkel 19-forhandlingene blir fra norsk side vurdert i sammenheng med WTO. Forhandlingene har derfor blitt forskjøvet i tid i påvente av avklaringer i WTO.

.

videreutvikle verdiskapingsprogrammene for mat, trevirke og reindrift, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter, satse på bygdeutviklingstiltak og bioenergi og utvikle en ny politikk for fjellområdene

Det er utviklet et nytt handlingsområde, ”Vekstbedrifter”, i Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon for å møte utfordringene knyttet til økt etterspørsel etter norske matspesialiteter. Programmets målgruppe er også utvidet til å omfatte reiselivsbedrifter som produserer og/eller selger mat med lokal identitet.

Det ble i 2006 iverksatt et nytt Trebasert innovasjonsprogram, som har til formål å øke bruken av tre og lønnsomheten i verdikjeden fra skog til marked. Utviklingsprosjekter innenfor produkt og produksjonsprosess, industrialisering av byggeri samt opplæringsprosjekter i bedrifter i den tremekaniske verdikjeden er sentrale områder av programmet. Det var i 2007 stor aktivitet i programmet, (det ble bevilget 39 mill. kroner til 73 prosjekter). Den samlede satsingen har medført flere konkrete resultater i form av bevaring og utvikling av trehusbebyggelse, signalbygg i tre m.v. Ordningen blir videreført i budsjettet for 2009.

Landbruks- og matdepartementets program for bioenergi er utviklet videre blant annet ved at det er åpnet for å gi tilskudd til konvertering fra fyringsolje til bioenergi i veksthus. Programmet er styrket og har nå en økonomisk ramme på ca. 35 millioner kroner. Arbeidet med informasjon om bioenergi er styrket ved støtte til oppbygging av en førstelinjetjeneste ved Energigården. Som en oppfølging av regjeringens bioenergistrategi er det iverksatt et pilotprosjekt for å utvikle effektiv logistikk og lønnsomme verdikjeder knyttet til uttak av råstoff til biobrensel fra skog, kulturlandskap og veikanter. En ser nå framveksten av en rekke nye leverandører av biovarme til gårdsanlegg, skoler og annen bebyggelse. Hver for seg representerer dette viktige bidrag til reduksjon av klimagassutslipp..

Det er lagt til rette for økt næringsutvikling i fjellområdene gjennom regelverket knyttet til fjelloven. Dette vil gi er positivt bidrag til lokal næringsvirksomhet og bosetting i distriktene Forslag til endring av forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning er sendt på høring.

Det ble i 2008 iverksatt et program for støtte til satsing på innlandsfiske over jordbruksavtalen. Dette har vist seg å utløse stor lokal aktivitet innenfor områden fisketurisme, næringsfiske og oppdrett av innlandsfisk. Til sammen 180 bedrifter, de fleste innen fisketurisme, får prosjektstøtte gjennom 14 ulike prosjekter. Dette vil generere en årlig meromsetning på over 40 millioner kroner. Programmet fikk 63 søknader med et samlet søknadsbeløp på 32 millioner kroner. Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen i 2009 budsjettet.

Som en oppfølging av Klimaforliket vil Regjeringen styrke forskningen med 30 millioner kroner i 2009 innenfor bioenergi, herunder biovarme, biogass og biodrivstoff. Sentrale områder å øke kunnskapen om utvikling av lønnsomme driftssystemer parallelt med å sikre et bærekraftig biomasseuttak fra skog, samt å øke kunnskapen om å utvikle teknologi for kommersiell produksjon av andregenerasjons biodrivstoff basert skog, trevirke og annen biomasse.

.

bidra til å øke videreforedlingen av norske trevarer, og videreutvikle en nasjonal skogpolitikk der staten tar et medansvar for planting og ungskogpleie. De økonomiske støtteordningene til skogbruket skal forbedres

Bevilgningen til skogbruk og bioenergi er styrket med ca 37 millioner kroner i perioden og det er åpnet for at kommunene igjen kan gi støtte til skogplanting. I statsbudsjettet for 2007 ble skogfondsordningen styrket, ved å utvide de formål skogfond kan brukes til og ved å øke skattefordelen. Provenyvirkningen er anslått til 50 millioner kroner årlig. Det er åpnet for at skogfondsmidler kan brukes til bioenergiformål, d.v.s. investeringer i anlegg og utstyr for produksjon av ferdig varme for levering. Bruken av skogfond økte med 40 % fra 2006 til 2007, som en følge av økt aktivitet i skogbruket, men også som følge av endringene som ble gjort i ordningen i 2007. Dette gir styrket investeringsevne for tiltak i skogen, noe som også er viktig i klimasammenheng. Skogens positive bidrag i klimasammenheng er tydeliggjort gjennom regjeringens klimamelding. I budsjettet for 2009 styrker regjeringen satsingen på skog, klima- og energitiltak ytterligere, med en økning på 14 millioner kroner.

Kystfylkene fra Rogaland til Finnmark har utarbeidet rapporten ”Melding om kystskogbruket”, som dokumenterer et stort potensial for økt utnyttelse av skogressursene i kystfylkene. Det er iverksatt tiltak for å styrke utnyttingen av skogen i kyststrøk ved å øremerke 5 mill kr avsatt over Landbrukets utviklingsfond til spesiell tiltak. Samarbeid med fylkesmennene vil stå sentralt i den videre oppfølgingen. I 2009 budsjettet legges det til grunn en økt prioritering av kystskogbruket i forvaltningen av virkemidlene i skogpolitikken.

Norge overtok i 2008 formannskapet i den europeiske ministerkonferansen for skog (MCPFE), og har etablert et sekretariat på Ås som skal fungere i den fireårige formannskapsperioden. Formannskapet vil være en viktig arena for utvikling av et bærekraftig skogbruk i Europa, noe som i sin tur også vil være en forutsetning for en offensiv klimapolitikk.

.

utrede en gunstig låneordning i forbindelse med etablering innen landbruket slik at generasjonsskifter og rekruttering kan sikres bedre

Generasjonsskifte er et eget tiltaksområde i Forskrift om midler til bygdeutvikling. Generelt er arbeid med rekruttering et prioritert område. Det er i gangsatt et arbeid med å evaluere de fylkesvise BU-midlene. Evalueringen vil blant annet ligge til grunn for en videre utredning av hvordan låneordninger og tilskudd kan bidra til å sikre rekrutteringen i landbruket.

.

det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk

Tilskuddssatsene for økologisk produksjon er økt vesentlig. Det er iverksatt flere tiltak langs hele verdikjeden for å øke produksjon og omsetning av økologisk mat. KRD og LMD samarbeider om prosjektet ”Økoløft i kommuner”. Prosjektet er toårig og det er avsatt 10 millioner kroner pr år fordelt likt mellom de to departement. 52 kommuner deltar i prosjektet. Økologisk mat vil også inngå som en del av Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlig sektor. Det er for øvrig iverksatt flere tiltak langs hele verdikjeden for å øke produksjon og omsetning av økologisk mat. Forskningen knyttet till økologisk landbruk skal evalueres for å se hvordan denne bidrar til å nå regjeringens mål om økt produksjon og forbruk av økologisk mat.

.

prioritere dyrevelferd og bedre kapitaltilgangen i næringen slik at nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes. Ordninger må utformes på en slik måte at man samtidig ivaretar målet om mangfold og variasjon i bruksstørrelse

Det er vedtatt ny forskrift om velferd for produksjonsdyr, i tillegg til endring av flere andre forskrifter. Plattform for alternativer til dyreforsøk er etablert. Ot.prp. med forslag til ny lov om dyrevelferd vil bli fremmet for Stortinget.

Bevilgningen til fylkesvise BU-midler (investeringsvirkemidler) økte med 45 millioner kroner i 2007, 9 millioner kroner i 2008 og 20 millioner kroner for 2009. Det er presisert at dyrevelferd skal prioriteres i forbindelse med behandling av søknader.

.

at Mattilsynet i større grad skal finansieres av offentlige midler med bakgrunn i at det oppfyller en offentlig kontrollfunksjon

I budsjettet for 2009 utgjør andelen brukerfinansiering av Mattilsynets driftsbudsjett om lag 64 prosent mot om lag 65 prosent i 2006. Satsene for matproduksjonsavgiftene ble etter tekniske endringer redusert med om lag 6 prosent både i 2006 og i 2007. Reduksjonen i avgiftsnivået har sammenheng med at effektivisering og reduserte omstillingskostnader i Mattilsynet har kommet brukerne til gode gjennom reduksjon i gebyrer og avgifter. Det er også gjort forenklinger i finansieringsordningen for Mattilsynet. Mange regelverkskrav om plikt til godkjenning og tilhørende gebyrer er avviklet.

.

bøndenes rett til å bruke formeringsmateriale fra egen avling skal ikke svekkes

Den forrige regjeringens forslag til endring av lov om planteforedling er trukket tilbake. Det betyr at bøndenes rett til å bruke eget plantemateriale ikke er svekket. Støtten til planteforedling er økt med 4 millioner kroner årlig fra 2007.

.

norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på

Målet er å halvere nedbyggingen av dyrket jord innen 2010. Regjeringen har derfor utvidet den statlige innsigelsesretten mot kommunale planvedtak. En arbeidsgruppe nedsatt av landbruks- og matministeren la fram sin rapport i januar 2008 med forslag til nye virkemidler for å styrke jordvernet, som følges opp av departementet. Landbruks- og matministeren avholdt en nasjonal konferanse om jordvern i april i år med bred deltakelse fra kommune-Norge. I den nye plan- og bygningsloven har regjeringen også lagt inn flere bestemmelser i plandelen som bidrar til å styrke jordvernet.

Regjeringen har gjennomført en kartlegging av kommunenes praksis i saker som gjelder dispensasjon fra boplikten på landbrukseiendommene og priskontroll etter konsesjonsloven. Kartleggingen danner grunnlag for tiltak for å gjøre virkemidlene mer målrettet.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

forbedret rammevilkårene for konkurransen i markedsordningen for melk 1. juli 2007 etter samråd med aktørene

Endringene legger til rette for en bærekraftig konkurranse i dette markedet gjennom forenklinger og tilpasninger i prisutjevningsordningen og at uavhengige aktører får bedret sine rammevilkår. Regjeringen forventer et vesentlig lavere konfliktnivå i denne sektoren etter disse endringene.

.

etablert utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge

Det er avsatt 25 millioner kroner i 2007, 23 millioner kroner i 2008 og 18 millioner kroner i 2009. (Avsatt i forbindelse med jordbruksavtalene i 2006, 2007 og 2008).

.

innsats for bærekraftig reindrift

Det er forhandlet fram en reindriftsavtale for 2007/2008 på 97 millioner kroner. De viktigste målene i avtalen er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping.

Regjeringen har prioritert å få frem ny reindriftslov. Ny reindriftslov trådte i kraft 1.7.2007. Reindriftsloven vil være et svært viktig redskap for å få en bærekraftig reindrift.

Det er spesielle utfordringer knyttet til reintallet i Vest-Finnmark. Et svært viktig premiss for å få reintallet i balanse med ressursene, er at man har fastsatte grenser mellom reinbeiteområder, distrikter og siidaer, samt beitetider for de ulike årstidsbeitene. Regjeringen har på den bakgrunn prioritert arbeidet med å få på plass disse rammebetingelsene. Både dette arbeidet, ny lov og virkemidler som stimulerer til økt slakteuttak og verdiskaping vil være viktige virkemidler i arbeidet med å få tilpasset reintallet til beiteressursene.

.

sikre mattryggheten

I etterkant av det alvorlige utbruddet av sykdom grunnet E. coli-smitte i spekepølse, har Mattilsynet og Folkehelseinstituttet gjennomført en rekke forbedringstiltak, bl.a. på bakgrunn av anbefalinger fra et regjeringsoppnevnt evalueringsutvalg. Det er etablert en fast innsatsgruppe (Matsmittekomiteen) for oppklaring av matbårne utbrudd av smittsomme sykdommer.

Ved EØS-komiteens vedtak nr. 137/2007 ble revidert regelverk om hygiene og kontroll innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Stortinget ga slik samtykke 12. juni 2008. Det nye regelverket er mer målrettet og enhetlig enn gjeldende regelverk, og legger opp til at virksomheten selv får større ansvar for å sikre løsninger som ivaretar mattryggheten. Formell ikrafttredelse av det nye regelverket avventes i forhold til avklaringer på Island.

Regjeringen startet i 2006 et prosjekt i samarbeid med bransjen for å få etablert en nasjonal e-sporingsordning. Et sekretariat ble etablert høsten 2007 og flere pilotprosjekter er igangsatt. Prosjektet er godt i gang og målet er at det skal legges til rette for etablering av elektroniske løsninger innenfor matkjeden innen utgangen av 2010. Det er i budsjettet for 2009 avsatt om lag 30,6 millioner kroner til dette arbeidet. Dette er en økning på 15 millioner kroner i forhold til 2008-budsjettet.

Den nye organisasjonen KSL Matmerk ble etablert 1.1.2007. Både av hensyn til mattrygghet, sporbarhet, kvalitet og ikke minst tillit hos forbruker, er det viktig med et helhetlig system for kvalitetssikring.

Mattilsynets budsjett for 2009 er økt med 27 millioner kroner for å styrke tilsynsaktiviteten på sentrale områder for mattryggheten.

.

innsats for å sikre genressurser

Forvaltningen av genetiske ressurser er blitt styrket med opprettelsen av Norsk genressurssenter fra 1. juli 2006. Genressursforvaltningen innen sektorene planter, husdyr og skogtrær er nå samlet i en institusjon.

Fra 1. januar 2008 er det nordiske arbeidet med genressurser samlet i én organisasjon i den nye organisasjonen Nordisk genressurssenter, eller NordGen. Med etableringen samles kompetansen i et nytt nordisk kunnskapssenter for genetiske ressurser. Å ta vare på den genetiske variasjonen hos planter og dyr er avgjørende for framtidens avls- og foredlingsarbeid og for matvaresikkerheten.

Svalbard globale frøhvelv er etablert og ble åpnet av statsminister Jens Stoltenberg 26. februar 2008. Dette er et viktig sikringstiltak for å ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket og spesielt matvekster av stor verdi for den globale matvaresikkerheten. Norges forpliktelser i denne sammenheng følges opp i budsjettet for 2009, gjennom økte bevilgninger til informasjon, drift og forvaltning av frøhvelvet.

Regjeringen har bestemt at Norge fra 2009 skal gi et årlig bidrag til et eget internasjonalt fond for å finansiere planteforedling i utviklingsland. Bidraget tilsvarer 0,1 prosent av bruttoomsetningen av såvarer og gir en uttelling på 500.000 kroner året. Dette finansieres over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
Det internasjonale fondet er opprettet for å stimulere til bevaring og utvikling av plantegenetiske ressurser hos den enkelte bonde særlig i utviklingsland.

.

kontroll og forvaltning av fremmede arter

Regjeringen prioriterer arbeid med kontroll og forvaltning av fremmede arter. Det er utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av Iberiaskogsneglen.

.

forskning og forskningsbasert innovasjon

Landbruks- og matdepartementets strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon for perioden 2007-2011 presenterer Landbruks- og matdepartementet sine forskningspolitiske mål, og er retningsgivende for prioriteringer og styring av landbruks- og matforskingen. Strategien for forskning og forskningsbasert innovasjon er et viktig virkemiddel for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i landbruks- og matsektoren. Denne må sees i sammenheng med Landbruks- og matdepartementets næringsstrategi ”Ta landet i bruk!”. Med utgangspunkt i målet om økt verdiskapning i landbruket, er det viktig å se sektoren sin innsats innenfor næringsutvikling, innovasjon og forskning i en sammenheng.

Nofima er et nytt næringsrettet forskningskonsern på matområdet som ble etablert fra den 1.1.2008. Nofima skal bidra til mer effektiv og målrettet forskning i både marin sektor og på landbrukssektoren. Nofima eies av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet som forvalter sitt eierskap i tett samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet har sterke interesser knytet til vedtakene i Innst.S.nr.176 (2007-2008), Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole. Vedtakene inkluderer blant annet en flytting av Veterinærinstituttet fra Oslo til Ås, og samlokalisering av dette med det nye Universitetet på Ås. For Landbruks og matdepartementet er det også viktig å se de faglige mulighetene som oppstår ved at det nye universitetet vil bli samlokalisert med Bioforsk, Skog og landskap og Nofima mat på Ås. Det er avsatt 3 millioner kroner til dette arbeidet på LMDs budsjett i 2009.

.

kommunalisering av dyrehelsetjenesten

Kommunene ble med virkning fra 1.1.2008 gitt ansvaret for tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Dette innebærer også et ansvar for å sørge for tilfredsstillende tjenestetilgang også på dagtid. Det er lagt til rette for at distriktskommuner kan finne gode, lokale løsninger for å trekke til seg og bruke veterinærkompetanse. Samtidig ble ansvaret for klinisk veterinærvakt overført fra staten til kommunene. Budsjettposten ble økt med total 16 millioner kroner i forbindelse med denne overføringen som har fungert godt.

Utskriftsvennlig versjon