Industri

• sette inn bedrifts- og bransjerettede tiltak for å opprettholde og utvikle framtidsrettet industrivirksomhet

Regjeringen har etablert et nytt program i regi av Norges forskningsråd som støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i næringslivet uavhengig av bransje. Dette er et ledd i regjeringens satsing på næringer og områder der Norge har fortrinn og stort verdiskapingspotensial. Veksten i 2006 på om lag 500 millioner kroner i bevilgningene til Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett styrkes i statsbudsjettet for 2007 og 2008. I budsjettet for 2009 legges det opp til ytterligere vekst i bevilgningene til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA og romforskning med i underkant av 100 mill. kroner i forhold til 2008.

Innovasjon Norge arbeider med å utvikle spesielle satsinger på viktige områder som blant annet energi og miljø, IKT og olje og gass. SIVA gjennomfører et eget program for utvikling av nye ideer med utspring i store moderbedrifter (industri-inkubatorprogram). Dette har fått støtte på 10 millioner kroner i 2006, og økt til 14 millioner kroner i 2007.

I 2007 og 2008 ble Nærings- og handelsdepartementets budsjett til romvirksomhet, ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter og programmer i Norges forskningsråd økt med henholdsvis om lag 170 og 85 millioner kroner. For 2009 foreslås en vekst i disse bevilgningene over Nærings- og handelsdepartementets budsjett på om lag 55 mill. kroner.

Regjeringen innførte i 2006 en ny ordning rettet mot maritim utvikling og innovasjon under Innovasjon Norge. Ordningen var på 20 millioner kroner i 2006 og ble økt til 25 millioner kroner i 2007. Av disse ble 10 millioner kroner øremerket utvikling av teknologi som skulle bidra til å redusere det norske NOx-utslippet. Ordningen Maritim utvikling ble tildelt 15 millioner kroner i 2008. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå i 2009. Bevilgningen til maritim forskning gjennom Maroffprogrammet i Norges Forskningsråd ble økt med 30 millioner i 2006 og ytterligere styrket i 2007 og 2008, og foreslått videreført i 2009 på det samme nivå. Dette gir en total bevilgning til Maroff på 119 millioner i 2009.

Regjeringen la høsten 2007 fram en egen maritim strategi, og i statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 100 millioner kroner til ulike tiltak, herunder Maroff. Avsetningene til maritim forskning og innovasjon er betydelig styrket. Bevilgningene skal særlig bidra til økt miljøsatsing på det maritime området og styrket innsats innenfor krevende maritime operasjoner i nordområdene og oppgradering av de maritime forskningslaboratoriene i Trondheim. Det ble blant annet opprettet en egen ordning for støtte til nærskipsfart og miljø. Det ble bevilget 25 mill. kroner til denne ordningen i 2008, og det foreslås bevilget 10 millioner kroner i 2009.

Regjeringen har i budsjettet for 2007 utvidet rammen for to garantiordninger under det sentrale statlige organet for garantistillelser og kredittforsikring av eksportkreditter (GIEK). Rammen for alminnelig garantiordning er økt fra 40 til 50 milliarder kroner, og rammen for U-landsordningen er økt fra 1,5 til 2,1 milliarder kroner. De høye rammene er videreført i 2008.

.

• innføre en ny og forsterket erhvervslov innenfor EØS-avtalens ramme

Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) ble vedtatt i Stortinget 6. juni 2008 og trådte i kraft 1. juli 2008. Utgangspunktet for arbeidet med loven har vært Soria Moria-erklæringen. Som et ledd i den aktive næringspolitikken inneholder loven tiltak ved nedlegging av bedrifter. Med loven er det etablert et rammeverk som kan bidra til at levedyktige bedrifter kan drive videre.

Formålet med omstillingsloven er å legge til rette for vellykkede omstillinger og ivareta hensynet til lokalsamfunnet og de ansatte ved bedriftsnedleggelser, samtidig som bedriftenes mulighet til omstilling også opprettholdes. Med lovforslaget legger regjeringen til rette for at partene i arbeidslivet sammen med myndighetene skal samarbeide om felles, langsiktige interesser.

Med omstillingsloven er det innført en obligatorisk meldeplikt til fylkeskommunen for bedrifter med flere enn 30 ansatte ved planer om nedlegging. Melding skal sendes til fylkeskommunen senest 30 dager før en eventuell nedlegging kan gjennomføres.

Meldepliktsordningen vil skape en ny arena for samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Dette vil sikre at alle alternativer kommer på bordet og blir vurdert. Den gamle ervervsloven regulerte eierskifter i norske bedrifter, mens den nye meldeplikten er rettet direkte mot nedlegging. Dette gir en bedre og langt mer treffsikker ordning enn med ervervsloven.

I arbeidsmiljøloven § 15 andre ledd er det tatt inn en ny bestemmelse som gir bedriftseierne en plikt til å gå inn i drøftelser med de ansatte, med sikte på overtakelse av virksomhet som planlegges nedlagt. Dette vil både styrkes de ansattes innflytelse på prosessen, samtidig som vi sikrer at muligheten for de ansatte til å overta virksomheten blir vurdert som et reelt alternativ til nedlegging.

.

• utrede og etablere et eget industrikraftsamarbeid

Fundamentet for regjeringens industrikraftløsning er en god kraftbalanse, langsiktige, kommersielle kontrakter, samt de gode vilkårene som industrien allerede har hos Enova og i form av lav nettleie og fritak for eller redusert el-avgift. Regjeringen vil i tiden fremover fortsette å følge utviklingen i EU nøye og søke å påvirke eventuelle prosesser slik at det blir skapt handlingsrom for å gi norsk kraftintensiv industri gode rammevilkår. I den sammenheng vil regjeringen lage en samarbeids- og påvirkningsplan overfor EU. Industrien og fagbevegelsen framhever innkjøpskonsortiet i Frankrike som viktig. Regjeringen stiller seg positiv til et innkjøpskonsortium for kraftintensiv industri.

.

• gjennomgå reglene for grunnrentebeskatningen innen vannkraftsektoren med siktemål om å oppnå mer langsiktighet i kraftindustriarbeidet

Regjeringen ønsker å legge til rette for økt utbygging av fornybar energi. Både i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2008 og i Revidert nasjonalbudsjett 2008 foreslo derfor Regjeringen å bedre betingelsene for investeringer i vannkraftprosjekter. De viktigste tiltakene har vært å tillate samordning av ny, negativ grunnrenteinntekt, på foretaksnivå, fjerne risikotillegget, fjerne skattemessige hindre for opprusting av kraftverk og å innføre en årlig utbetalingsordning i tilfeller med ny, negativ grunnrenteinntekt.

For et marginalt lønnsomt prosjekt vil grunnrenteskatten ikke redusere prosjektets verdi etter skatt, og grunnrenteskatten vil derfor ikke hindre utbygging av lønnsomme kraftressurser. Samtidig sikrer grunnrenteskatten fellesskapet en rimelig andel av overskuddet i kraftprosjekter med høy lønnsomhet.

Det er viktig å sikre at fellesskapet får sin andel av store overskudd som skyldes utnyttelsen av knappe naturressurser som vannkraften. Regjeringen ønsker å bevare grunnrenteskatten som et målrettet virkemiddel for å bidra til dette. Samtidig ønsker vi å gi riktige incentiver til å investere i ny, fornybar energi.

.

• iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på nettariffen

I budsjettet for 2006 fikk regjeringen vedtatt å bevilge 30 millioner kroner til utjamning av nettleien. Dette ble videreført i 2007 og 2008. Tilskudd til utjevning av nettleien er foreslått doblet i 2009, til 60 millioner kroner.

.

• sikre et effektivt importvern innenfor gjeldende avtaler som en forutsetning for en innovativ og offensiv næringsmiddelindustri

Regjeringen har i WTO-forhandlingene arbeidet for å sikre et effektivt importvern.

.

• gjennom strategisk satsing gjøre norsk industri ledende innenfor miljøforbedringer Det vil gi vårt næringsliv et forsprang og nye salgsprodukter, når nye internasjonale krav til BAT (best tilgjengelige teknologi) økes og når markedene for miljøvennlig energi og produkter vokser

Det nye programmet regjeringen har etablert i Norges forskningsråd som støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene, har gitt støtte til en rekke miljørelaterte prosjekter.

.

• forutsette gjenkjøp og industrielle deltakelse ved større forsvarsanskaffelser i større grad enn i dag

Regjeringen har gjennom stortingsmelding 38 (2006-2007) lagt frem en ny strategi for de næringspolitiske aspekter ved forsvarets anskaffelser, som Stortinget har sluttet seg til. Som følge av dette er dialogen med norsk industri styrket, og norsk policy for gjenkjøp blitt tydeliggjort og styrket, bl.a. ved at beløpsgrensen for å kreve gjenkjøp er senket fra materiellanskaffelser over 75 millioner kroner fra utenlandske leverandører til anskaffelser over 50 millioner kroner. Denne regjeringen har sørget for gjenkjøpsavtaler til en verdi av mer enn 5 milliarder kroner.

.

• norske råvarer bør i stor grad videreforedles i Norge

Regjeringen har vedtatt nytt regelverk for utenlands bearbeiding av landbruksvarer. Regelverket er viktig for å bevare arbeidsplassene i kjøtt- og meierisektoren som er bærebjelker i næringsmiddelindustrien. Det framtidige omfanget av utenlands bearbeiding av kjøtt og meierivarer vil nå bli regulert gjennom kvoter.