Fiskeri- og havbrukspolitikk

Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Verdiskapningen av våre nasjonale fiskeressurser skal i størst mulig grad komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode. Ved å balansere disse hensyn vil regjeringen føre en ny og helhetlig fiskeri- og kystpolitikk.

.

• trekke opp en nasjonal strategi for utvikling av fiskerinæringa som bygger på vårt fortrinn ved tilgang på fersk råstoff av høy kvalitet. Leveranse av fersk råstoff må ha prioritet i forhold til leveranse av råstoff som er frosset på havet

Regjeringens ferskfiskstrategi ble lagt frem 18. august 2007. For å kunne utnytte vårt nasjonale fortrinn som tilgangen på ferskt råstoff gir, må industrien være i stand til å levere produkter av høy kvalitet på en kontinuerlig basis. Fiskebestandenes vandringsmønster gir imidlertid store sesongvariasjoner i fangsten, noe som gjør det svært krevende å lykkes i ferskproduktmarkedet. Tiltakene som foreslås i ferskfiskstrategien skal stimulere næringsaktører til å utnytte fortrinnene, bidra til en jevnere råstofftilgang og til leveranser av produkter av høy kvalitet. Videre tilrettelegges det for tettere samarbeid gjennom hele verdikjeden. Strategien består av en rekke tiltak som har som mål å bidra til:

- kontinuitet gjennom økt og jevnere tilførsler av råstoff gjennom hele året,
- å fremme høy kvalitet på råvarene og produktene som tilbys i markedene, og
- øke samarbeidet innenfor og mellom havbruksnæringen og fiskeriene.

Markedet etterspør året rundt ferske fiskeprodukter av god kvalitet. Først når produktet blir levert med tilstrekkelig kontinuitet og ønsket kvalitet vil næringen klare å utløse verdiskapingspotensialet som ligger i den økende etterspørselen etter ferske produkter. Strategien søker å legge forholdene til rette for kontinuitet, kvalitet og samarbeid, mens det vil være næringens ansvar å utnytte potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom nærhet til verdifulle ressurser og til kjøpekraftige europeiske markeder.

Marin sektor er et område hvor Norge har fortrinn, basert både på ressurstilgang og kompetanse bygd opp gjennom generasjoner. Arbeidet med en strategi for marin sektor er innledet og regjeringen vil legge frem ”Regjeringens strategi for marin sektor”. Strategien vil redegjøre for hvordan regjeringen har fulgt opp politikken presentert i Soria Moria-erklæringen, og det blir fremmet nye målsetninger og forslag til politikk på viktige innsatsområder for videre utvikling av marin sektor.

.

• fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer, og et mest mulig stabilt uttak fra år til år

Hele 90 prosent av bestandene vi fisker på forvaltes sammen med andre land. Det gjennomføres årlige forhandlinger om det totalkvantum som kan fiskes og om fordelingen mellom partene. Det er gjennomført fempartsforhandlinger om norsk vårgytende sild mellom Norge, Island, Færøyene, EU og Russland. Den 18. januar 2007 ble det undertegnet en kyststatsavtale for året 2007. Det var første gang siden 2002 at partene lykkes å nå frem til en avtale. Det er oppnådd enighet om en tilsvarende avtale for 2008.

I 2006 ble det for første gang inngått en kyststatsavtale mellom Island, Færøyene, EU og Norge om forvaltning av kolmulebestanden. Basert på denne rammeavtalen ble partene enige om en kyststatsavtale også for 2008.

For å bygge opp og styrke enkelte fiskebestander er det innført nasjonale reguleringstiltak, herunder en strengere kysttorskforvaltning, forbud mot direktefiske etter blåkveite (med unntak for et begrenset kystfiske), samt strenge reguleringstiltak for tobis og øyepål.

Når det gjelder de norsk-russiske fellesbestandene er Norge og Russland enige om forvaltningsplaner og høstingsstrategier for flere bestander, herunder den viktige norsk-arktiske torskebestanden. Partene har lykkes i å følge denne høstingsstrategien i de årlige forhandlingene om kvoter mv. Dette innebærer at man de senere årene har hatt et stabilt regulert uttak fra år til år.

.

• kvoteåret skal gjøres mer fleksibelt

Som et skritt mot innføring av fleksible kvoteår er det, for 2008, inngått avtale med andre land som deler forvaltningsansvaret for kolmule og norsk vårgytende sild om en forvaltning av disse bestandene som tillater 10 prosent fleksibilitet mellom kvoteårene. I tillegg er det for sei, som er en eksklusiv norsk bestand, også innført kvotefleksibilitet på 10 prosent.

.

• ressurskontrollen må styrkes, det må være krav til meldeplikt om når og hvor fangst fra større fartøy skal landes, og hyppigere kontroller om bord

Dersom det ulovlige, urapporterte og uregulerte fiske (UUU-fiske) fortsatt blir redusert vil dette kunne føre til et høyere langsiktig ressursuttak.

Arbeidet for bekjempelse av dette ulovlige fiske er styrket gjennom økning i Fiskeridirektoratets budsjett på 32,5 millioner kroner i perioden 2006-2008. Dette betyr at bevilgningen til arbeid for å bekjempe UUU-fiske i 2009 er 42,5 millioner kroner høyere enn i 2005. De økte ressursene er benyttet til å styrke utviklingen av elektronisk kontrollinformasjonsutveksling og felles inspeksjoner med andre land, økt samarbeid mellom ulike etater nasjonalt og internasjonalt (eks. politiet, påtalemyndigheten, ligningsetaten, tollvesenet, Kystvakten og Fiskeridirektoratet).

Videre har økte bevilgninger gitt muligheter for økt frekvens av inspeksjoner sammen med andre land i europeiske havner, noe som har medført at mulighetene for landing av ulovlig fangst har blitt begrenset. Fartøy som tidligere har deltatt i ulovlig fiske vil bli nektet omlasting, bunkers og andre støttefunksjoner i norsk havn. Stortinget ga i desember 2006 sin tilslutning til regjeringens forslag om endringer i fiskerilovgivningen for å gjøre slike tiltak mulig fra 1. mai 2007. Satsingen på internasjonale havnestatstiltak har medført store reduksjoner i det ulovlige fiske i Barentshavet, med tilhørende samfunnsøkonomiske gevinster.

Regjeringen la 21. desember 2007 fram Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Gjennom denne loven foreslås det å samle en rekke bestemmelser som er relevante i forbindelse med bekjempelse av UUU-fiske, noe som vil gi norske myndigheter et langt bedre handlingsrom mht utvikling og gjennomføring av tiltak rettet mot slikt fiske.

Samarbeidet med EU-kommisjonen er økt betydelig med sikte på å samarbeide tett om forbedret ressurskontroll, videreutvikling av forvaltningsplaner på fellesbestander og forbedring av beskatningsmønsteret. Norge har fått tilslutning i FAO om at FAO skal utrede et globalt havnestatsregime i fiskeriene. Norge har styrket innsatsen mot UUU-fiske også i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner som den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) og den nordvestatlantiske fiskeriforvaltningsorganisasjonen (NAFO).

Etter norsk forslag, og med Norge som en sentral bidragsyter, vedtok landsmøtet i den Nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) i november 2006 et nytt regime for havnestatskontroll i fiskeriene i nordøstatlanteren. Dette innebærer at det ikke skal være mulig å lande UUU-fanget frossen fisk i noen havn i Russland, EU, Norge, Island, Færøyene og Grønland. Ved at fartøyets flaggstat må bekrefte overfor havnestaten at fiskelasten er lovlig fanget og innenfor kvoter og øvrige reguleringer før landing skal finne sted, er målet å drastisk redusere lønnsomheten i ulovlig fiske i Barentshavet. Egne databaser i NEAFC sekretariatet vil være tilgjengelig for medlemsstatene, og vil gi langt større åpenhet om fiskeaktiviteten i nordatlanteren. Dette regimet ble implementer 1. mai 2007, og erfaringene er allerede svært positive. Regjeringen arbeider for at et tilsvarende regime skal innføres i Nordvest-Atlanteren (gjennom NAFO).

.

• at fiskeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Regioner og kommuner, sammen med aktive fiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter innenfor dagens deltakerlov. Leveringsvilkårene må håndheves strengt slik at konsesjoner ved grove brudd blir inndratt

Havressursloven, som ble vedtatt av Stortinget våren 2008, slår fast at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Loven gjelder all høsting og annen utnytting av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale. Dagens deltakerlov sikrer at regioner og kommuner, sammen med aktive fiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter. Leveringsvilkårene for trålerflåten er evaluert og forskrift om leveringsvilkår revidert og reglene innskjerpet.

.

• fiskeforedlingsindustrien skal sikres stabil tilgang på råstoff. Langsiktige avtaler innenfor rammene av råfiskloven kan bare settes til side for å sikre leveranse fra små fartøy som ikke kan levere annet sted. Fiskeråstoffet skal som hovedregel foredles ved anlegg på land. Regelverket for produksjon om bord skal være mest mulig likt regelverket for produksjon på land

Prøveordningene med langsiktige leveringsavtaler innenfor råfiskloven er avsluttet og evaluert, jf St.meld. nr. 13 (2007-2008). Dette prosjektet har vist at det kan legges til rette for langsiktige leveringsavtaler innenfor rammen av råfiskloven. Det er følgelig ingen grunn til å foreslå endringer i denne lov for at slike langsiktige avtaler skal kunne inngås. Stortinget behandlet nevnte melding den 20. mai 2008 og sluttet seg til denne vurderingen.

.

• kongekrabben er en fremmed art i norsk fauna. Vi vil gå gjennom evalueringsrapporten om forvaltningen av kongekrabbe når den foreligger, samt gjennomgå mandatet for å sikre at spørsmål om fritt fiske i norsk forvaltningssone blir vurdert

Rapporten fra arbeidsgruppen ble levert mars 2006. Flere av arbeidsgruppens forslag er allerede iverksatt i forbindelse med regulering av fangsten i 2006. Norge og Russland ble høsten 2006 enige om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive soner fra 2007 og regjeringen la i desember 2007 frem en egen stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe. Målsettingen med denne var å få en full gjennomgang av kongekrabbens inntreden i norske havområder og forvaltningen av kongekrabbe så langt, og ut fra dette legge grunnlaget for den fremtidige forvaltningen av kongekrabben. Stortinget behandlet meldingen 3. mars 2008. I tråd med Stortingets behandling av meldingen fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet den 18. juli 2008 regelverket for desimeringsfangsten vest og nord for det kommersielle området.

.

• opprette rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en veg inn i fiskerinæringen. Regjeringen vil legge til rette for å få ungdom til å søke fag innen fiskeri- og havbruk

Et rekrutteringsutvalg har gjennomgått utfordringene med å rekruttere ungdom til fiskeryrket, samt få ungdom til utdanne seg fiskeri- og havbruksrelaterte fag. Etter høring av utvalgets rapport arbeides det nå videre med skolesystemets betydning for rekruttering til fiskeflåten, spørsmålet om fiskerinærings rekruttering av arbeidskraft og spørsmål knyttet til etablering som fartøyeier i fiskeflåten.

Fiskeri- og kystdepartementet sendt den 15. mai 2008 ut et høringsnotat ”Rekruttering i fiskeflåten – etablering som fartøyeier”, med høringsfrist satt til 29. august 2008. Etter avsluttet høring vil departementet beslutte hvilke tiltak som skal iverksettes.

Fiskeri- og kystdepartementet lanserte i januar (2008) er treårig prosjekt for å øke rekrutteringen til marin sektor. Til sammen er det avsatt 10,8 mill kroner til prosjektet (3,6 mill per år) som forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og er lokalisert til Trondheim. Det nedsettes en styringsgruppe for prosjektet som vil ha med representanter fra blant annet organisasjoner, næring og fylkeskommunene.

.

• forsterke dagens distriktskvoteordning og ta den mer aktivt i bruk. Nasjonale myndigheter skal årlig kunne avsette inntil 10 pst av den nasjonale kvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsettingen i industrien. Fartøy i alle deler av landet som ønsker å levere fisk for bearbeiding i den aktuelle regionen, skal behandles likt. Regionale myndigheter tilbys å fordele disse landingene til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre tid har behov for slike spesielle virkemidler

Prøveordningen med distriktskvoter ble gjennomført i 2006 og 2007. Ordningen var ment å gi økte leveranser og bidra til å trygge sysselsetting i landbasert industri i utsatte distrikter langs kysten. I første omgang ble ordningen begrenset til å omfatte de tre nordligste fylker. Ordningen er evaluert. Evalueringsrapporten beskriver hvilke faktorer som påvirket ordningens virkemåte og effekt. Distriktskvoteordningen var omstridt. Den har hatt en viss positiv sysselsettingseffekt, men har allikevel ikke fungerte helt etter hensikten. En medvirkende årsak synes å være at det tilgjengelige kvantum ble fordelt på et uforholdsmessig høyt antall aktører/distrikter.

Målsettingen om økte landinger av fisk i ellers næringssvake kystdistrikter ligger fast. Som erstatning for distriktskvoteordningen er det for 2008 satt av 6 500 tonn torsk til en bifangstordning for torsk. Denne bifangstkvote blir tilgjengelig til høsten, med start 1. september.

Med innføring av en slik romslig bifangstordning er det lagt til rette for en mer fleksibel avvikling av fisket, samtidig som det forventes det at det vil bli økte fangster og leveranser av både sei og hyse. Dette vil bidra både til jevnere leveringer over året og totalt økt aktivitet på kysten.

.

• sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom fortsatt støtte til mottaksstasjoner og styrke bevilgningen til føringstilskuddet

Støtten til mottaksstasjoner er videreført, og føringstilskuddet, som er tilskudd til båter og fiskeindustri for å redusere fraktutgiftene, ble økt fra 25 millioner kroner i 2006 til 27,5 millioner kroner i 2007 og til 29 millioner kroner i 2008.

.

• sette i verk et program for fornyelse av kystflåten/gi investeringstilskudd gjennom Innovasjon Norge for investeringer innen kystflåten

Det blir gitt investeringstilskudd til fornyelse i kystflåten gjennom Innovasjon Norge. Slike tilskudd er også et ledd i regjeringens Ferskfiskstrategi. De gjennomførte strukturordninger, en generelt sett økt lønnsomhet i fiskeflåten og muligheten for å få innvilget investeringstilskudd i forbindelse med rekrutteringstiltak, har redusert behovet for et eget fornyingsprogram.

.

• videreføre kondemneringsordninger

Kondemneringsordninger er strukturtiltak for å få ned overkapasiteten i flåten. De finansieres gjennom strukturfondet, som finansieres av det offentlige samt med en strukturavgift næringen betaler. Ordningen ble videreført fram til lovhjemmelen om innkreving av strukturavgift opphørte den 1. juli 2008. De siste tildelinger av kondemneringsmidler etter denne ordningen vil bli foretatt i løpet av høsten 2008.

Ordningen, som er administrert av Innovasjon Norge, vil bli evaluert høsten 2008. Beslutning om eventuell videreføring, eller etablering av en ny kondemneringsordning, vil bli fattet når evalueringen foreligger.

.

• gjøre en aktiv innsats overfor myndighetene i våre naboland og i det internasjonale reguleringsutvalget for å hindre overfiske og uregulert fiske, særlig i Barentshavet, i Nordsjøen og i internasjonale farvann

Norge har styrket innsatsen i forhold til våre naboland og i internasjonale fora for å hindre overfiske og svartfiske. Vi har tatt initiativ overfor Russland på politisk, administrativt og vitenskaplig plan og vi har tatt initiativ overfor aktuelle havnestater for å få på plass bedre regelverk for bekjempelsen av overfisket. Vi har fornyet og utvidet kontrollavtaler med Island og Færøyene. Inngått nye kontrollavtaler med Portugal (februar 2006), Litauen (august 2006) og Marokko (september 2006). Egen intensjonsavtale om bilateralt samarbeid med EU-kommisjonen ble undertegnet i oktober 2006, og kontrollavtalen med Storbritannia ble revidert 8. mai 2007. Det ble i mars 2007 innledet forhandlinger med spanske fiskerimyndigheter med sikte på å sikre bedre regeloverholdelse i Barentshavet. Det er videre, for å fjerne mulighetene for UUU-fartøy å lande fisk i vest-Afrika, inngått en samarbeidsavtale med Mauritania, og det er over bistandsbudsjettet bevilget 3 millioner kroner for samarbeid med og opplæring av kontrollmyndighetene der og i Senegal.

Det internasjonale samarbeidet, særlig med EU og Russland, har vært avgjørende for å få til en reduksjon i overfisket. Samarbeidet med EU-kommisjonen er økt betydelig med sikte på å samarbeide tett om forbedret ressurskontroll. Norge har fremmet forslag i FN og FAO for å få et bedre havnestatsregime som kan stanse landinger av ulovlig fanget fisk. Videre er innsatsen styrket i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner som den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) og den nordvestatlantiske fiskeriforvaltningsorganisasjonen (NAFO).

Norge har også arrangert to større multilaterale ministerkonferanser i 2006 – den Nordatlantiske fiskeriministerkonferansen og rundebordskonferansen om tiltak mot svartfiske i Trondheim august 2006.

I august 2008 arrangerer Norge ”The Second Global Fisheries Enforcement Training Workshop” med deltakere fra mer enn 50 land.

Fiskeridirektoratets analyserapport over fiske av torsk og hyse i Barentshavet, viser en gledelig nedgang i det ulovlige fisket: Fra 2005 til 2006 ble overfisket av torsk redusert med 23 % (fra drøye 101 000 tonn til 78 000 tonn), mens overfisket av hyse er redusert med hele 55 % (fra 36 600 tonn til 16 300 tonn). Fra 2006 til 2007 ble overfisket av torsk redusert til anslagsvis 40 000 tonn. Samlet for årene 2005 – 2007 utgjør altså reduksjonen i det ulovlige fiske av torsk i Barentshavet over 60 000 tonn til en årlig førstehåndsverdi på over én milliard kroner. Vi regner med at dette over tid vil gi både kvotemessig og prismessig uttelling for fiskerinæringen. Selv om overfisket fremdeles er uakseptabelt og bestrebelsene for å redusere det fortsetter med uforminsket styrke, tyder tilbakemeldinger fra markedet på at tendensen med nedgang i svarfisk fra Barentshavet fortsetter.

.

• fiskeridirektoratet og Kystvakten må sikres økte økonomiske ressurser for å stoppe uregulert fiske

Bevilgningen til Kystvakten er økt i perioden (se egen omtale under kap. om Forsvaret). Dette har resultert i økt operativ aktivitet, og styrket Kystvaktens myndighetsutøvelse og ressurskontroll. For å bekjempe det ulovlige fisket i Barentshavet er Fiskeridirektoratets budsjett, fra regjeringen tiltrådte og til og med 2009, økt med til sammen 42,5 millioner kroner. Dette har resultert i en økt omsetningskontroll og styrket våre muligheter til å implementere NEAFCs regime for havnestatskontroll i Norge, samtidig som nye IKT-verktøy i ressurskontrollen utredes og vurderes. Økningen av budsjettet for 2009 skal også brukes til styrking av kontrollen innenlands.

.

• Etablere et system med offisiell kvalitetsmerking av norske fiskeprodukter

Eksportutvalget for fisk (EFF) har siden 2004 arbeidet med kvalitetsmerkeordninger for forskjellige produktgrupper i fiskerinæringa. Arbeidet baserer seg på at det utvikles en Norsk Standard for hver produktkategori, og sentrale aktører med god produktkunnskap og innsikt i bransjen danner et utvalg som utvikler og foreslår innholdet i standarden. Det betyr å fastlegge kvalitetskriteriene for produktet. Alle som inngår i frivillige ordninger signerer en likelydende avtale som forplikter dem til å følge standarden for merkede produkter. Kontrollen ivaretas av et frittstående revisjonsorgan (f.eks. Det norske Veritas). Ordningen bygger på frivillighet og oppslutning fra et flertall av aktørene innen en produktkategori. Aktørene bør i tillegg representere en vesentlig andel – fortrinnsvis mer enn 50 % - av det produserte kvantumet i vedkommende kategori. Det er viktig med solid oppslutning for at ordningene skal få gjennomslag og etablere seg med aktive deltakere og gi grunnlag for omfattende generiske markedsføringstiltak ut mot brukerne.

Arbeidet med etableringen av fersk SKREI® kom i gang høsten 2005. Erfaringene har vært svært positive, og kvalitetsmerkeordningen SKREI® har vært i ordinær drift fra og med sesongen 2007. I 2008 er 35 anlegg registrert som deltakere i ordningen (23 anlegg i 2007). Andre kvalitetsmerkeordninger som EFF arbeider med er Fersk oppdrettskveite, Norske blåskjell, Norske reker, Norsk klippfisk, og som en del av ”Ferskfiskstrategien” prioriterer EFF i 2008 arbeidet med kvalitetsstandard for Fersk Norsk Torsk.

Flere norske sjømatbedrifter ser muligheten for bedre markedsposisjonering gjennom merkeordningen Beskyttede betegnelser. Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser på næringsmidler som har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg. Den norske ordningen er laget etter mønster av tilsvarende ordninger i EU, og er regulert gjennom en egen forskrift som gjelder alle næringsmidler som faller inn under Matlovens virkeområde. Per 26. mars 2008 har 14 produkter oppnådd beskyttet betegnelse, av disse er det 2 sjømatprodukter. I tillegg forventes det at Tørrfisk fra Lofoten vil oppnå beskyttet betegnelse i løpet av våren 2008.

.

• utvikle et verdiskapingsprogram for fisk, med spesiell fokus på fersk fisk, og sette i verk en nasjonal satsing på fangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter. Formålet er å utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter, utvikle gode logistikkløsninger, øke kunnskapene om internasjonale markedsmuligheter, drive markedstilpasset utviklingsarbeid og å styrke markedsarbeidet i Norge og internasjonalt

I perioden 2007-2009 er det årlig bevilget 75 millioner kroner til Det marine verdiskapingsprogrammet. Programmet skal bidra til økt markedsorientering av norske sjømatbedrifter innenfor hele verdikjeden. Bevilgningen for 2006 var på 40 millioner kroner. Økningen i bevilgningen skal i hovedsak gå til å styrke lønnsomt marint næringsliv i områder med særlige omstillingsbehov. Denne delen av programmet skal samordnes med regjeringens øvrige region- og distriktspolitiske tiltak. Programmet har blant annet fokus på utnyttelse av fersk fisk, torsk i oppdrett og fangstbasert akvakultur, utnyttelse av biprodukter og økologisk akvakultur.

.

• opprette et statlig investeringsfond for marin sektor som skal kunne gå inn med eierinteresser i oppdrett og i foredling av marine produkter

I budsjettet for 2008 er det bevilget 2,2 milliarder kroner til opprettelse av et nytt statlig investeringsselskap - Investinor AS - hvorav 500 millioner kroner er forbeholdt investeringer i marint næringsliv.

Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte og konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer og da med fokus på tidlig vekstfase med noe fleksibilitet med ekspansjonsfasen. Investinor skal foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene. Det er organisert som et datterselskap under Innovasjon Norge. Administrerende direktør er ansatt og målsettingen er at Investinor AS skal være operativ i løpet av 2008.

Regjeringen følger med dette opp løftene om et marint investeringsfond som ble varslet i Soria Moria-erklæringen. Bedre tilgang på langsiktig og kompetent egenkapital er viktig for videre utvikling og vekst for mange marine bedrifter, særlig for små og mellomstore bedrifter lokalisert langs kysten. Disse opplever ofte at avstanden til de tradisjonelle private kapitalinvestormiljøene er stor.

.

• arbeide for å gjøre oppdrettsnæringen bærekraftig

Bærekraftighet er et grunnleggende krav i den nye akvakulturloven, som trådte i kraft 1.1.2006. Rømming av oppdrettsfisk er næringens viktigste miljøutfordring. Innføringen av nasjonale laksefjorder begrenser oppdrettsaktiviteten i de mest sårbare områdene. Vi har utviklet en tiltaksplan mot rømming ” visjon nullflukt”, og nedsatt en nasjonal rømmingskommisjon. Det er videre innført nye tekniske krav til oppdrettsanleggene. I 2007 ble arbeidet mot rømming styrket med ytterligere 2 millioner.

Arbeidet mot rømt oppdrettsfisk er høyt prioritert og målsettingen er at rømming skal holdes på et absolutt minimum. Tiltaksplanen Visjon nullflukt, som bl.a. omfatter arbeid med bedre regelverk og forvaltningsverktøy og mer målrettet og risikobasert kontrollinnsats, skal følges opp videre i 2008 og 2009. Rømmingskommisjonen har fått en sentral rolle i å kartlegge årsaksforhold og bygge opp kunnskapsbase om havari. Kommisjonen skal videreføre sitt systematiske arbeid for å redusere risiko for rømminger og havarier.

I 2007 ble antall rømminger mer enn halvvert, fra 1 225 000 fisk i 2006 til 464 000 i 2007. Rømmingstallene hittil i 2008 er ytterligere og vesentlig redusert i forhold til samme periode i fjor.

1. april 2007 trådte reaksjonsforskriften i kraft. Reaksjonsforskriften gjelder utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr knyttet til akvakulturloven, og omhandler ikke straff. Forskriften er et ledd i arbeidet med å rette oppmerksomhet mot miljøutfordringene akvakulturnæringen møter. Målet er færre overtredelser som kan føre til rømming og andre skader på miljøet. Videre skal standardiserte reaksjoner sikre likebehandling og forutsigbarhet samtidig som de blir tilpasset alvorlighetsgraden i den enkelte overtredelse.

Akvakulturloven åpner for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som administrative reaksjoner. Tvangsmulkten virker som et oppfyllelsespress for å bringe et ulovlig forhold til opphør. Forskriften legger, som hovedregel, opp til to nivåer på mulkten; ett høyt og ett lavt. Overtredelsesgebyr ilegges ved brudd på regelverket, og kan ikke kombineres med straff. Mens tvangsmulkt bare har som formål å bringe et ulovlig forhold til opphør, har overtredelsesgebyret også som formål å hindre fremtidige overtredelser.

Fiskeridirektoratet samarbeider tett med påtalemyndigheten (Riksadvokaten og Økokrim) for å bedre etterforskning og strafferettslig forfølgelse av overtredelser av akvakulturregelverket.

Fra 1. april 2007 stilles det krav om sikkerhet for oppryddingskostnader ved tildeling av nye tillatelser for akvakultur av blåskjell. Bakgrunnen er at en del blåskjellanlegg etterlates etter endt drift. Dette er til sjenanse for allmennheten, og kan utgjøre en fare for sjøsikkerheten. Sikkerheten skal bidra til at oppryddingsplikten i akvakulturloven kan gjennomføres også i tilfeller der det for eksempel ikke er midler tilgjengelig etter en konkurs. Kravet til sikkerhet er et depositum på kroner 2 500 per omsøkt dekar tillatelse eller tilsvarende egnet sikkerhet. Fiskeri- og kystdepartementet er i dialog med næringens organisasjoner om et næringsfinansiert oppryddingsfond som et alternativ til depositum.

Når det gjelder anlegg som allerede i dag utgjør et problem, har Fiskeri- og kystdepartementet ledet en arbeidet med en handlingsplan for opprydding av problemanlegg. Fiskeridirektoratet vil se til at eiere av forlatte anlegg blir pålagt å rydde opp. For eierløse anlegg vil Fiskeridirektoratet i størst mulig grad gi andre næringsaktører mulighet for å overta ustyret mot å rydde opp. Næringens innsats i forbindelse med oppryddingen vil da betales ved tilgang på areal, utstyr og/eller blåskjell som eventuelt kan høstes.

Det pågår en totalgjennomgang av fiskehelseregelverket, og det utvikles nye handlingsplaner for sykdommer. EUS nye fiskehelsedirektiv er implementert i norsk rett med virkning fra 1. august 2008. Et nytt og forbedret regelverk for kontroll med lakselus er også vedtatt i 2008.

Når det gjelder regional fordeling av tillatelser i den kommende tildelingsrunden for laks og ørret, vil det ikke bli lagt opp til tildeling i områder hvor belastningen på miljøet allerede er stor. Fiskeridirektoratet har derfor våren 2008, på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, utarbeidet en rapport med oversikt over områder direktoratet nå vurderer som mindre aktuelle mht etablering av nye oppdrettsanlegg.

.

• ha økt marin forskningsinnsats og styrking av marint innovasjonsprogram, for å legge til rette for forskning, utvikling av nye produkter, og marin teknologi

Det er økning i budsjett for marin forskning i perioden. NOFIMA som ble etablert 1. januar 2008 skal bidra til mer effektiv og målrettet forskning i fiskeri- og havbruksnæringen og i den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ble evaluert i 2006. Rapporten har vært på høring og på bakgrunn av evalueringen og høringen, er det blant annet foreslått endringer i innretningen av fondets midler og styring av midlene. Det er initiert en forskningsmessig satsing i forhold til sykdomsbekjempelse hos oppdrettstorsk for å bidra til videre vekst og lønnsomhet i torskeoppdrettsnæringen.

Innsatsen rettet mot marin bioprospektering og bioteknologi er for 2008 styrket med 12 millioner kroner over FKDs og NHDs budsjetter og for 2009 styrket med ytterligere 15 millioner kroner, 10 millioner over budsjettet til FKD og 5 millioner fra NHD. Innenfor rammen av bevilgningene er det lagt til rette for et bredt forskningssamarbeid mellom norske og svenske institusjoner med utgangspunkt i kompetansemiljøet i Tromsø.

Det er videre lagt vekt på å styrke satsingen på trygg og sunn sjømat. Bevilgningene til NIFES er for perioden 2008 – 2009 økt med 5 millioner kroner. Økningen skal i hovedsak rettes inn mot overvåking av fremmedstoffer ved kysten og i havet. Det legges vekt på samordning og mer systematisk prøvetaking, og dokumentasjonen vil bli publisert i Sjømatdata på internett. I tillegg er det satt i gang en fireårig satsing for å styrke kunnskapen om kystsone og fjordøkologi. For perioden 2008 - 2009 er det bevilget 8 millioner kroner til prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy.

MAREANO er kommet godt i gang. Bevilgningen til MAREANO er i perioden 2008 – 2009 økt med 18,8 millioner kroner, fordelt likt over FKD, MD og NHD. MAREANO-programmet omfatter kartlegging og overvåking som grunnlag for marin forskning. NHDs bevilgning til MAREANO har økt fra 5 millioner kroner i 2005 til 14 millioner kroner i 2009. Totalt vil NHD har bidratt med 42,4 millioner kroner til MAREANO fra 2005 til 2009. Økningen på 18,8 millioner kroner kommer i tillegg til den totale budsjettrammen for MAREANO-programmets levetid på 250 millioner kroner fra både FKD, MD og NHD.

.

• gjennomgå konkurranseforholdene i havbruksnæringen. Det forutsettes et tak for eierskap som er vesentlig lavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør ha som mål å styrke små og mellomstore aktører

Eiertaket ble senket ved forskriftsendring i desember 2005.

Fiskeri- og kystministeren la 14. august 2007 fram Regjeringens strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Strategien har tatt utgangspunkt i en komparativ studie av konkurranseforholdene for oppdrettsnæringene i Norge, Skottland og Chile. Strategien har hovedpunktene arealspørsmål, nye konsesjoner, markedsadgang og FoU, samt miljø og fiskehelse.

Regjeringen vil øke produksjonskapasiteten gjennom tildeling av nye konsesjoner. Det vil bli gjennomført en ny tildelingsrunde i 2009. Dagens system med maksimal tillatt biomasse (MTB) pr. konsesjon vil ligge fast.

Fiskeri- og kystdepartementet har tilbudt næringen å etablere en næringsfinansiert ordning for delvis dekning av egenandeler ved pålagt nedslakting på grunn av sykdom. Denne dialogen har foreløpig ikke ført fram fordi næringsorganisasjonene så langt ikke har vist interesse for en slik ordning.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å forbedre fiskeri- og havbruksnæringens
markedsadgang, og for å avverge eller bygge ned handelshindre. I så måte har det i lang tid vært arbeidet for å få opphevet EUs antidumpingtiltak rettet mot norsk laks og ørret, bl.a. ved å reise sak mot EU i WTOs tvisteløsningsorgan. Begge disse sakene løses nå i favør av norske interesser, idet laksetiltakene ble opphevet i juli 2008 og ørrettiltakene forventes opphevet i løpet av august 2008.

Regjeringen vil videreføre også en aktiv FoU-politikk, og øker fokuset på bærekraftig vekst og trygg sjømat.

.

• åpne for styringsvirkemidler som fôrkvoter med videre, for å sikre langsiktig balanse i produksjonen av oppdrettslaks

Hensynet til konkurransesituasjonen i den norske akvakulturnæringen tilsier at det bare unntaksvis bør innføres nye reguleringer som øker produksjonskostnadene, primært avgrenset til bærekraft, miljø og fiskehelse. Derfor viderefører regjeringen dagens system med maksimal tillatt biomasse (MTB) pr. konsesjon, som vurderes som et bedre styringsvirkemiddel enn fôrkvoter.

.

• gjennom Innovasjon Norge åpne for at havbruksnæringen kan sikres muligheter for risikoavlastning i oppstartfasen ved utvikling og introduksjon av nye arter i oppdrett

Innovasjon Norge bidrar gjennom sine ordinære virkemidler og låneordninger til risikoavlastning i oppstartfasen ved utvikling og introduksjon i nye næringer, herunder til nye arter i oppdrett. Det er også etablert en garantiordning for driftskreditt, men denne er per i dag forholdsvis lite benyttet.

I tillegg vil det nye investeringsselskapet – Investinor – lette tilgangen til kapital for utvikling av lønnsomme prosjekter og etableringer i marin sektor.

.

• flytte fordelingen og refordeling av oppdrettskonsesjoner til regionalt folkevalgt nivå

I forbindelse med arbeidet med regionreformen la regjeringen frem St.meld. nr. 12 (2006-2007). Her foreslås det bl.a. at regionene får ansvar for tildeling av alle typer akvakulturtillatelser på aktørnivå innenfor egen region, klarering av lokaliteter samt å fremme eventuelle innsigelser på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneplanprosesser.

Det endelig omfang av overføringer av oppgaver og ansvar fra sentrale myndigheter til fylkeskommunene vil bli avklart i regjeringen og fremmet for Stortinget senere i 2008.

.

• regjeringen vil vurdere hvorvidt konsesjonsavgiften skal tilfalle kommuner som stiller arealer til disposisjon for nye konsesjoner

Regjeringen vil bidra til at havbruksnæringen får god tilgang på velegnet areal i kystsonen. Regjeringen arbeider videre med saken.

.

utforme strukturtiltak i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten, og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom

Regjeringen la frem St. meld. nr 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten den 16. mars 2007. Meldingen inneholder en helhetlig strukturpolitikk, som skal bidra til rettferdig fordeling av ressursene, opprettholdelse av en variert eierskapsstruktur, ivaretakelse av lokalt forankrede fiskebåtrederier og en moderne og lønnsom fiskeflåte. Tiltakene i meldingen skal bidra til lønnsomme arbeidsplasser, bosetting og sysselsetting over tid, gjennom en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten.

Det ble foreslått:
- å innføre en forhåndsfastsatt tidsbegrensning på 20 år i strukturkvoteordningen.
- å innføre en tidsbegrensning på 25 år for allerede tildelte strukturkvoter, regnet fra og med 2008.
- å senke kvotetakene for kystflåten.
- å innføre en strukturkvoteordning også for kystfiskefartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 15 meter, med et lavere kvotetak enn kystflåten for øvrig.
- å ikke innføre en ressursavgift.

Gjeninnføring av en forhåndsfastsatt tidsbegrensning i strukturordningen understreker fellesskapets styringsrett og at fiskeressursene er fellesskapets eiendom. Tiltakene vil øke lønnsomheten og verdiskapingen i den samlede fiskerinæringen, på sjøen og på land, og sørge for at verdiskapingen forblir i kystdistriktene, som en investering i utviklingen av disse. Meldingen ble behandlet i Stortinget 5. juni 2007, og endringene ble iverksatt 8. juni 2007.