Eierskap

• sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap for å nå viktige politiske mål og sikre avkastning og inntekter til fellesskapet

Vi trakk tilbake flere nedsalgsfullmakter Bondevik II-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2006. I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 ble tidligere gitte fullmakter knyttet til Telenor ASA og Cermaq ASA om å kunne redusere statens eierandel gjennom salg av aksjer trukket tilbake.

Regjeringen har støttet sammenslåingen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet. Sammenslåingen ga staten en eierandel på om lag 62,5 prosent av det nye selskapet. Regjeringen har fått samtykke til en økning av statens eierandel til 67 prosent.

.

• offentlige selskaper skal sikres profesjonelt eierskap og forutsigbar utbyttepolitikk

Regjeringen har et aktivt forhold til sammensetning av styrene i selskaper med statlig eierskap. Vi ser til at styrene representerer et mangfold av kompetanse og følge opp at selskapene er bevisste sitt samfunnsansvar. I forvaltningen av eierskapet legger regjeringen vekt på å ha en god dialog med styret og ledelsen i selskapene i forbindelse med arbeidet med verdispørsmål og samfunnsansvar.

.

• det statlige eierskapet bør være langt mer aktivt enn i dag. Det skal satses offensivt på forskning og utvikling, Statlige eide selskaper skal gå foran i arbeidet for likestilling, og det skal settes inn tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger i bedrifter hvor staten er en stor eier

I eierskapsmeldingen har regjeringen trukket opp linjene for sin eierskapspolitikk blant annet på områder som etikk, samfunnsansvar, likestilling, miljø og FoU. Regjeringen bidrar gjennom en aktiv eierskapspolitikk til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling. I dette ligger også at staten er tydelig om sine krav og forventninger til avkastning og utbytte fra selskapene.

Allmennaksjeloven er endret slik at styret i allmennaksjeselskaper må legge frem retningslinjer for fastsettelse av lederlønn på generalforsamlingen. Regjeringen har i tillegg til dette lagt fram retningslinjer for lederlønn som viser hva staten vil stemme når lederlønn behandles på selskapenes generalforsamling. Her slås det fast at staten vil stemme nei til etablering av nye opsjoner i selskaper staten er på eiersiden.

Regjeringen har i kommunikasjonen med selskaper som er helt eller delvis statlig eid lagt vekt på at det forventes at selskapene er bevisste på sitt samfunnsansvar. Våren 2008 ble det gjennomført egne møter om dette med de aller fleste selskapene som anses å ha forretningsmessige mål (kategori 1-3 i regjeringens selskapsklassifisering). Oppfølging av dette skjer i første omgang gjennom at samfunnsansvar tas opp i de regulære kvartalsmøtene mellom eierdepartement og selskaper. Regjeringen har også stilt forventninger til større åpenhet og at selskapenes etiske retningslinjer er offentlig tilgjengelig. Regjeringen forventer også at norske selskaper legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet og har gode HMS-standarder som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse. De må også ha oppfølgingssystemer for å følge opp dette i praksis.

Regjeringen har kjøpt seg opp og økt statens eierandel i Nammo til 50 prosent for å sikre innflytelse og kontroll. Det har styrket norsk kontroll i selskapet, som har hovedkontor på Raufoss og utgjør en sentral del av industrimiljøet der. Regjeringen reduserte høsten 2005 utbyttet fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani med 100 millioner kroner for 2004. Det har styrket egenkapitalen og likviditeten i selskapet etter brannen i Svea-gruva. I 2007 ga regjeringen et lån til Store Norske på 250 millioner kroner, for å styrke selskapet finansielt i perioden etter gruvebrannen i Svea Nord.

Regjeringen sluttførte børsnoterringen av Cermaq høsten 2005 for å videreutvikle et sterkt selskap innenfor oppdrettsnæringen med norsk langsiktig eierforankring.

Regjeringen har fremforhandlet en avtale med Bredbåndsalliansen for å styrke det industrielle grunnlaget for BaneTele.

Regjeringen har støttet fusjonen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Sammenslåingen av de to selskapene er industrielt og strategisk fornuftig. StatoilHydro vil som et stort selskap kunne skape større verdier enn de har kunnet gjøre hver for seg.

Regjeringen vil i 2008 bruke omkring 50 millioner kroner på å styrke forvaltningskontrollen som en følge av etableringen av StatoilHydro. I tillegg ble taket på antall ansatte i Petoro opphevet i RNB 2007.

Regjeringen har bidratt til et langsiktig og strategisk eierskap i Aker Solutions gjennom statens inntreden i Aker Holding, Fra og med 20. desember 2007 eier staten 30 prosent av Aker Holding, sammen med Aker ASA (60 prosent), SAAB (7,5 prosent) og Investor AB (2,5 prosent). Aker Holding eier 40,3 prosent av Aker Solutions. Det foreligger en avtale der eierne av Aker Holding har gjensidig forpliktet seg til å holde eierskapet i Aker Solutions samlet for en periode på minimum ti år. Avtalen gjør at Aker Solutions forblir under norsk kontroll og beholder sitt hovedkontor i Norge minst ti år fremover. Dette gir Aker Solutions langsiktighet på eiersiden og bidrar til en nasjonal forankring av sterke norske kompetansemiljøer.

Regjeringen har deltatt i en kapitalforhøyelse i Eksportfinans sammen med alle de andre aksjonærene i selskapet. Kapitalforhøyelsen ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i selskapet 13. mars 2008. Staten deltok med 180 millioner kroner, og på like vilkår med de andre aksjonærene, slik at staten opprettholdt sin eierandel på 15 prosent i selskapet. Tiltaket bidrar til at selskapet har god soliditet og relativt lave rentekostnader på sine innlån, og dermed et grunnlag for å gi konkurransedyktige betingelser på sine utlån.

.

• våre energiressurser skal være hele folkets eie. Vi vil derfor ha et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser og våre petroleumsforekomster. Dagens hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Vi vil også legge til rette for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt offentlig egenkapital

Stortinget vedtok høsten 2009 endrede konsesjonsregler for hjemfall som sikrer det offentlige eierskapet av vannkraftressursene. Endringene kom som en følge av at EFTA-domstolen i 2007 fastslo at gjeldende ordning var i strid med EØS-avtalen. Den nye ordningen utnytter det handlingsrommet dommen ga og styrker kommunenes, fylkeskommunenes og statens eierskap til vannkraften.

Regjeringen har begrenset pålegget om selskapsmessig og funksjonelt skille for nettselskaper med mer enn 100 000 nettkunder, som også er EU-direktivets minstekrav. Dette legger til rette for et fortsatt mangfold av offentlige og lokalt eide energiselskaper som kan fungere som motorer lokalt. Dagens konsesjonsordninger videreføres.

.

• sikre fortsatt sterkt statlig eierskap til petroleumsressursene gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). SDØE må også i framtiden kunne ta andeler på norsk sokkel og SDØEs samlede eierskap skal opprettholdes på dagens nivå

SDØE-ordningen er videreført. Olje- og energidepartementet forbeholdt seg SDØE-andeler i 8 utvinningstillatelser på vegne av staten i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen (TFO 2005) i desember 2005. I forbindelse med TFO 2006 og 2007 ble det forbeholdt SDØE-andeler i hhv 8 og 11 utvinningstillatelser. Olje- og energidepartementet forbeholdt seg SDØE-andeler i 5 utvinningstillatelser på vegne av staten i 19. runde i mars 2006.

.

• opprettholde de statlige eierandelene i viktige selskaper som Telenor, Norsk Hydro og DnB NOR. Telenor skal forbli et norsk selskap, med hovedkontor og de viktigste forsknings og utviklingsfunksjonene i Norge. Statnett og Statskog skal ikke selges eller delprivatiseres, og dagens eierandel i Statoil skal opprettholdes

I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 ble tidligere gitte fullmakter knyttet til Telenor ASA og Cermaq ASA om å kunne redusere statens eierandel gjennom salg av aksjer trukket tilbake. Som et resultat av sammenslåingen av Statoil ASA med olje- og gassvirksomheten til Norsk Hydro ASA ble statens eierandel i StatoilHydro på om lag 62,5 prosent. Stortinget har besluttet å øke statens eierandel i selskapet til 67 prosent. Et statlig eierskap på 67 prosent vil bidra til at intensjonene om statlig eierandel i forbindelse med beslutningen om å børsnotere Statoil opprettholdes også for det sammenslåtte selskapet.

Olje- og energidepartementet begynte våren 2008 arbeidet med å øke statens eierandel gjennom kjøp av aksjoner i markedet over tid. Pr. 1. september 2008 var det kjøpt 31,2 millioner aksjer til en samlet kostnad på om lag 5,3 milliarder kroner.

.

• Statkraft beholdes som et heleid statlig selskap

Regjeringen opprettholder det statlige eierskapet i Statkraft.

.

• petroleumslovens bestemmelser om krav til selvstendig ledelse og organisasjon i Norge for aktører på norsk sokkel skal praktiseres konsekvent.

Kravet er opprettholdt.

.

• samvirkeforetak og sparebanker skal ha rammebetingelser for henholdsvis andelskapital og grunnfondsbevis som gjør at dette framstår som realistiske alternativ til aksjer

Regjeringen foreslår å gjeninnføre ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Ordningen gir samvirkeforetakene bedre rammebetingelser for egenkapital. En gjeninnføring av fradragsordningen kan reise spørsmål om forholdet til EØS-statsstøttereglene. Tiltaket vil derfor bli notifisert til ESA, og ikrafttredelsen foreslås utsatt til etter at forholdet til EØS-statsstøttereglene er avklart.

.

• ny samvirkelov skal fremmes i løpet av perioden. Loven skal gi samvirkemodellen økte utviklingsmuligheter

Arbeidet med ny samvirkelov er startet.

.

• Folketrygdfondets adgang til å investere i norsk næringsliv utvides.

For å styrke det langsiktige, statlige eierskapet i norsk næringsliv har regjeringen lagt opp til at 10 milliarder kroner av Pensjonsfondets plasseringer i kontolån til statskassen tilbakebetales. Denne tilførselen av ny kapital til fondet gir grunnlag for å øke aksjeplasseringene med inntil 5 milliarder kroner.