Næringspolitikk

For å opprettholde og øke velferden på sikt, er det nødvendig med fornyelse – både i næringslivet og i offentlig sektor. Ved å bruke kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter, jobbe smartere og finne nye bruksområder, øker virksomhetene sin verdiskaping. Innovasjon har høy prioritet for regjeringen, og det skal legges fram en stortingsmelding om innovasjon. Meldingen vil vise hva vi gjør for å legge til rette for bærekraftig verdiskaping. Meldingen vil følge opp målsettingen i Soria Moria-erklæringen om at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn – og at Norge skal være er et godt land å drive næringsvirksomhet i.

En sentral del av næringspolitikken er å bidra til omstilling. Når hjørnesteinsbedrifter forsvinner skal storsamfunnet stille opp. I Årdal og Skien har regjeringen bidratt til at det store flertall av de som mistet jobbene sine da Hydro nedbemannet og Norske Skog la ned sine anlegg i dag er i full jobb igjen.

.

• utvikle nasjonale strategier innen de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor maritim sektor, energi, miljø og reiseliv

Arbeidet med en strategi for marin sektor er innledet og regjeringen vil legge frem ”Regjeringens strategi for marin sektor”. Strategien vil redegjøre for hvordan regjeringen har fulgt opp politikken presentert i Soria Moria-erklæringen, og det blir fremmet nye målsetninger og forslag til politikk på viktige innsatsområder for videre utvikling av marin sektor.

Regjeringen la fram en strategi for miljøvennlig vekst og økt kompetanse i de maritime næringer høsten 2007, og i statsbudsjettet for 2008 ble det satt av 100 millioner kroner til en rekke tiltak for at Norge skal utvikle sin posisjon som en verdensledende maritim nasjon. Disse midlene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2009. Regjeringens maritime strategi omtaler fem hovedutfordringer for de maritime næringer: globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart.

I desember 2007 lanserte regjeringen en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Visjonen for strategien er ”Verdifulle opplevelser”. Hovedmålene er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og Norge – et bærekraftig reisemål. Strategien presenterer i alt 72 tiltak på syv innsatsområder: Innovasjon, et bærekraftig reiseliv, kvalitet, kompetanse, områdeutvikling, markedsføring og organisering. Regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av satsingen på reiseliv. For 2009 foreslås det å øke bevilgninger til reiseliv med 30 millioner kroner, til totalt 245 millioner kroner.

Regjeringen fremmer landbruk som en viktig del av reiselivsproduktet, og det er avsatt 23 mill. kroner til Utviklingsprogram for grønt reiseliv i 2008. Regjeringen har også foreslått at det avsettes 18 millioner kroner i 2009. Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen er ett av hovedmålene for reiselivsstrategien.

.

• øke støtten til næringsutvikling gjennom Innovasjon Norge, herunder investeringstilskuddet, SIVA og de regionale utviklingsmidlene

Regjeringen foretok en kraftig styrking av Innovasjon Norges bevilgninger til innovasjon og nyskaping i budsjettet for 2006. De landsdekkende bevilgningene til disse formålene ble økt med 307 millioner kroner i 2006 sammenlignet med budsjettet for 2005. Denne satsingen ble videreført i budsjettene for 2007 og 2008. For 2009 foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til Innovasjon Norge med 27,4 millioner kroner. I 2008 lanserte Innovasjon Norge NyVekst, en ny ordning med driftstilskudd for nystartede vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområde med en bevilgning fra KRD på 40 mill. kr i 2008.

Programvirksomheten i SIVA har også økt og finansiert over budsjettene til KRD og NHD. Midlene brukes til økt innsats i næringshager, inkubatorer, industriinkubatorer og ulike nettverks- og utviklingsaktiviteter over hele landet. I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 35 millioner kroner til SIVAs innovasjonsvirksomhet over NHDs budsjett. Bevilgningene til SIVA over KRDs budsjett i 2008 er om lag 67 millioner kroner. I 2009 foreslås det en bevilgning til SIVA på 36,5 millioner kroner over NHDs budsjett.

Tilskuddet til fylkeskommunene for regional utvikling over KRDs budsjett er økt med om lag 228 millioner kroner fra 2005 til 2008. I 2008 utgjorde dette 1 293,5 millioner kroner. Omlag halvparten av de regionale utviklingsmidlene blir benyttet til bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge.

.

• gjeninnføre kommunale næringsfond

Det ble skjønnstildelt 100 millioner kroner til kommunale næringsfond både på budsjettet i 2006, 2007 og 2008. På budsjettet for 2009 er bevilgningen økt til 145 millioner kroner.

.

• øke offentlige bevilgninger til såkornkapital. Fokus må omfatte en større del av virksomhetens aktiviteter enn bare produktutviklingen. Vi vil at den landsdekkende såkornordningen knyttet til universitetene også bør omfatte Universitetet i Tromsø. Ordningen i Tromsø bør samordnes med den distriktsrettede låneordningen

Regjeringen har arbeidet med å opprette landsdekkende og distriktsrettede såkornfond fond som vil kunne gjøre det enklere å få frem nyskapende prosjekter. De fire landsdekkende fondene (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim) er alle operative. Det er etablert totalt fem distriktsrettede fond. Ordningen i Tromsø ble etablert på distriktsrettede vilkår.

.

• øke bruken av statlige forsknings- og utviklingskontrakter. Vi vil konvertere deler av statsgjelden til SIVA til egenkapital

Regjeringen har økt bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått 265 millioner kroner, som er en betydelig økning sammenlignet med nivået før Stoltenberg II-regjeringen.

Det er ingen forslag om økt innskuddskapital til SIVA i budsjettforslaget for 2009. Konverteringen av totalt 150 millioner kroner av SIVAs statskassegjeld til innskuddskapital ble sluttført i 2007.

.

• utvikle sentra for spisskompetanse rundt om i landet, og sentra for fremragende forskning knyttet til universitetsmiljøene

De 13 sentre for fremragende forskning som ble etablert 2002 ble evaluert i 2007, og alle passerte. Ordningen ble utvidet fra 2007. 98 nye søkere meldte seg og det ble utpekt åtte sentre for fremragende forskning, i tillegg til de 13 som har hatt slik status fra tidligere.

Regjeringen fikk vedtatt å bevilgningen til 52 millioner kroner i 2006 til Norwegian Centres of Expertise (NCE). Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd har det operative ansvaret for programmet. Programmet skal bidra til å styrke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte regionale næringsklyngene i Norge. Programmet skal tilby finansiell og faglig støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser. Støtten fra programmet skal bidra til å redusere hindringer for samarbeid mellom aktører, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter, samt koordinere og målrette private og offentlige innsatser for å utvikle klyngen. Seks miljøer fikk NCE-status i 2006. Programmet ble videreført i 2007 med utnevning av 3 nye NCEer. Ni næringsmiljøer har fått NCE-status per 2007.NCE-programmet har fokusert på tilretteleggende tiltak i 2008. Dette innebærer at ingen nye miljø er valt til dette året.

Kommunal- og regionaldepartementet bevilget 30 millioner kroner i hht den planlagte opptrappingen av NCE- programmet i 2007. Bevilgningene på KRDs budsjett for 2008 til NCE-programmet er på om lag 35 millioner kroner. Bevilgningene på KRDs budsjett for 2009 er på ytterligere 5 millioner kroner, slik at totalrammen til NCE over KRDs budsjett er 40 millioner kroner.

.

• i større grad arbeide for å utvikle regionale verdiskapingsmiljøer

Som et ledd i regjeringens arbeid med å utvikle regionale verdiskapingsmiljøer, er bevilgningene til både Norwegian Centres of Expertise (NCE)-programmet og Arena-programmet betydelig styrket. De samlede bevilgningene fra KRD og NHD til programmene er økt fra 37 millioner kroner i 2005 til om lag 95 millioner kroner i 2007. Bevilgningene på KRDs budsjett for 2008 til NCE-programmet og Arena-programmet er om lag 53 millioner kroner herav 35 mill. til NCE-programmet alene. Det er en økning på 5 mill.kr i forhold til 2007. Det settes av 5 millioner kroner over NHDs budsjett til et eventuelt NCE innen reiseliv. På den måten vil regjeringen bidra til å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter og styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige.

Programmet Virkemidler for regionalt FoU og Innovasjon (VRI) følger også opp dette. Flere departement bidrar økonomisk til arbeidet. I 2007 ble det bevilget 30 millioner kroner til VRI over KRDs budsjett. I 2008 styrkes denne satsningen ytterligere til om lag 37 millioner kroner. I 2009 økes bevilgningen til VRI med ytterligere 2,6 millioner kroner over KRDs budsjett, slik at det overføres en ramme på 39,6 millioner til programmet.

.

• bidra til at det etableres lokale servicekontor for næringslivet

Per i dag har de fleste fylker i Norge egne servicekontorer som enten veileder, kurser eller gir entreprenører informasjon om etablering og drift av næringsvirksomhet. Enkelte kommuner har egne kontorer, mens andre har etablert interregionale enheter. Servicekontorene er imidlertid lite koordinert og tilbudets innhold varierer mellom fylkene.

KRD, LMD og FKD videreførte i 2008 en nasjonal tverrdepartemental satsing på kommunene som førstelinje med Innovasjon Norge som operatør, i samarbeid med KS. I satsingen arbeides det blant annet med tiltak som styrker kommunenes kompetanse innen næringsutvikling, utvikling av interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling. KRD bevilget 2 millioner kroner til satsingen i 2008. I 2009 bevilges ytterligere 1 million kroner til satsingen over KRDs budsjett.

.

• forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland

Norge har med virkning fra 1.1.2008 tiltrådt Den europeiske patentorganisasjonen.
Dette vil gjøre det lettere for norske bedrifter å konkurrere i det europeiske markedet,
og det blir enklere og billigere å sikre seg patent i Europa. EPC gjør det enklere for
norske bedrifter å sikre seg patent i Europa, og for utenlandske bedrifter å sikre seg
patent i Norge. Den nye situasjonen vil stimulere norske bedrifter til å satse på å øke sin
kompetanse og til mer bevisst bruk av patenter og andre industrielle rettigheter. Den vil også kunne gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske investorer.

Nordisk patentinstitutt (NPI) ble opprettet 1.1. 2008 som et samarbeid mellom Danmark, Island og Norge. Det er opprettet i henhold til en internasjonal avtale som ble fremlagt av regjeringen i 2007. Det gir nordiske bedrifter et godt tilbud for behandling av deres internasjonale patentsøknader.

.

• utvide ordningen med etableringsstipend til gründere i regi av Innovasjon Norge og utrede opprettelsen av en Gründer-bank

Regjeringen viderefører ordningen med etablererstipend finansiert gjennom Innovasjon Norge. I regjeringens eierskapsmelding varsles en gjennomgang av gründerfinansieringen, herunder eventuell opprettelse av en gründerbank. Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2008 om etablering av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner ble fulgt opp i februar 2008 ved stifting av Statens investeringsselskap AS, selskapet har fått navnet Investinor AS.

.

• sikre gründere og etablere gode sosiale ordninger, blant annet se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende til å kombinere yrkeskarriere med barneomsorg

Regjeringen gir selvstendig næringsdrivende rett til foreldrepenger med 100 prosent av inntektsgrunnlaget fra 1. juli 2008.

.

• utvikle en nasjonal handlingsplan for kvinnelige entreprenører og opprette finansieringsordninger som særlig stimulerer til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner

Regjeringen la i februar 2008 fram en handlingsplan for å øke entreprenørskap blant kvinner. Planen er ambisiøs: ”Regjeringa vil prioritere entreprenørskap blant kvinner. Målet vårt er at fleire kvinner skal bli entreprenørar, og at kvinnedelen blant nye entreprenører skal være minst 40 prosent innan 2013”. Syv departementer og åtte statsråder har samarbeidet om planen. Dette viser at vi prioriterer kvinners entreprenørskap og at vi har en helhetlig og samordnet tilnærming til satsingen.

I planen er det 12 konkrete tiltak som skal stimulere til mer entreprenørskap blant kvinnelig. Et viktig tiltak er at departementene (NHD, KRD, LMD, FKD og KD) skal utforme en felles tekst i tildelings¬¬brevene til virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Norges forskingsråd og SIVA) hvor det klart og tydelig vil gå fram at aktørene i virkemiddel¬apparatet skal prioritere kvinner som målgruppe og aktivt arbeide for å øke andelen kvinner i alle program og tjenester, gjennomgående arbeide for å øke andelen kvinner i styre og ledelse, rapportere om andelen kvinner i program og tjenester og sette klare mål for andel kvinner i programmene.

.

• etablere nye ordninger for å sikre bedre kapitaltilgang til norske bedrifter. Et eget fond med betydelig kapitalbase skal utredes

Den betydelige satsingen på Innovasjon Norge og SIVA fra budsjettet i 2006 videreføres og styrkes i 2007 og 2008 for å bidra til bedret kapitaltilgang til norske bedrifter. Regjeringen har styrket bevilgningen til tilskudd, samt tapsfond for risikolån og garantier gjennom Innovasjon Norge. I 2007 er det bevilget totalt 103 millioner kroner til disse virkemidlene, og i statsbudsjettet for 2008 bevilges det totalt 131 millioner kroner. 25 millioner kroner skal avsettes til miljøprosjekter i de maritime næringene og til utvikling av nærskipsfarten. De landsdekkende og distriktsrettede såkornordningene er på plass.

Rammen for Alminnelig garantiordning under GIEK ble økt fra 40 til 50 milliarder kroner i budsjettet for 2007. I budsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke rammen ytterligere til 60 milliarder kroner. Rammen for U-landsordningen ble økt fra 1,5 til 2,1 milliarder kroner i 2007. Videre ble ordningen for byggelån til skipsbyggingsindustrien utvidet fra 2,5 til 5 milliarder kroner i revidert budsjett for 2007Regjeringen følger opp eierskapsmeldingen og det opprettes et nytt investeringsfond på 2,2 milliarder kroner. Selskapet organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Investeringsselskapet, nå Investinor AS, skal bidra til økt verdiskaping i Norge ved å foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i prosjektene. Det nye investeringsfondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Av kapitalen på 2,2 milliarder kroner forbeholdes 0,5 milliarder kroner investeringer i marint næringsliv.

.

• styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv og opprette kompetanseprogram for ulike bransjer hvor hele spekteret fra fagarbeidere til forskningsinnsats inngår

Forskningsbevilgningene over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er i 2009 på over 1,9 milliarder kroner, inklusive tilskudd til romforskning. Dette er en økning på om lag 41 prosent sammenlignet med budsjettet for 2005. Denne økningen bidrar til å styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, særlig på områder hvor Norge har fortrinn (les maritim forskning, forskning på økt industriell bruk av naturgass m.m.). Det er videre etablert en ordning med næringslivsorientert doktorgradsutdanning. Egne sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og nasjonale Centre of Expertice (NCE) er opprettet i samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringslivet.

Det er i NHD ikke tatt initiativ til utvikling av kompetanseprogrammer hvor hele spekteret fra fagarbeidere til forskningsinnsats inngår, men kompetanseutvikling er gitt en sentral plass i så vel regjeringens fremlagte strategier for maritim virksomhet som for reiseliv.

.

• utrede en næringsretta designpakke, som inkluderer utdanning, viktige næringer og industrimiljøer og Innovasjon Norge

Regjeringen ønsker en langsiktig satsing på design, og la i juni 2006 fram den næringsrettede designpakken ”Design og verdiskaping – regjeringens satsing på næringsrettet design”. I designpakken, som gjelder for perioden 2006-2009, ligger det et knippe tiltak som skal bidra til holdnings- og adferdsendringer når det gjelder bruk av design i næringslivet. Visjonen er at design skal bli en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft for å utvikle næringslivets konkurransekraft. Satsingsområdene er bl.a. designrådgivning i hele landet, utdanning og kompetansetiltak. Prioriterte bransjer er maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien.

Norsk Designråd har som formål å fremme bruk av næringsrettet design som strategisk innovasjonsverktøy i norsk industri og næringsliv. Norsk Designråd fikk i 2007 og 2008 et årlig tilskudd på 25 millioner kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I 2009 legges det opp til en økning i bevilgningen på 11 millioner kroner. 10 millioner kroner av dette er øremerket et pilotprosjekt kalt ”Designdrevet innovasjonsprogram (DIP)”. Programmet skal stimulere til bruk av designmetodikk fra og med idefasen i bedriftenes innovasjonsarbeid og helt fram til markedsintroduksjon. Hovedmålet er å gi økt kunnskap om denne måte å arbeide på, og styrke utviklingen av nye varer og tjenester i bedriftene. Prosjektet vil ha en varighet på tre år.

.

• gjennomgå den regionale transportstøtteordningen og vurdere om den skal økes og hvilke næringer den skal omfatte

EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt nye retningslinjer for regional statstøtte. Fra 1.1.2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA) gjeninnført. Som følge av gjennomføringen av DA opphørte den nasjonale transportstøtteordning fra og med 1.1.2007. Hvert enkelt fylke har mulighet til å innføre en regional transportstøtteordning. Opplegget for en slik regional transportstøtteordning må først godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Den regionale transportstøtteordningen skulle, forutsatt godkjennelse fra ESA, tre i kraft fra 1. 1. 2007, i fylker som oppfyller kriteriene for transportstøtte, og som selv ønsker å innføre ordningen.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• utvide området for direkte bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler

EFTAs overvåkningsorgan ESA, har godkjent Norges forslag til nytt virkeområde for de direkte bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene. Virkeområdet ble utvidet med 24 kommuner fra 1. januar 2007. Det nye virkeområdet skal gjelde for perioden fra 1.1.2007 til 31.12.2013. Det distriktspolitiske virkeområdet avgrenser bruken av distriktsrettede risikolån og tilskudd til bedrifter gjennom Innovasjon Norge.

.

• satse på romfart

Regjeringen forpliktet seg ved den europeiske romorganisasjonen ESAs ministerrådsmøte i desember 2005 til å delta med 122,5 millioner euro i ESAs programmer over de neste årene. Deltakelsen i slike programmer har stor betydning for norske teknologibedrifter og forskningsmiljøer. Det bevilges om lag 427 mill. kroner til romvirksomhet i 2009.

.

• kartlagt hva det koster næringslivet å etterleve krav til blant annet rapportering og dokumentasjon i offentlig regelverk

Det er gjennomført en stor kartlegging av alt regelverk som berører næringslivet, for å fastsette næringslivets kostnader ved oppfyllelse av offentlig pålagte informasjonskrav. Regjeringen vil med denne kunnskapen ha et bedre grunnlag for å sette inn treffsikre forenklingstiltak. I august 2008 la regjeringen frem en handlingsplan, med mange forskjellige tiltak som vil følges opp i de enkelte departementene. Resultatene av tiltakene skal kunne måles i form av kostnadsreduksjoner for bedriftene.