Personer med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen legger prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid. Mennesker som lever med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom må sikres en livskvalitet på linje med den øvrige befolkning. Vi vil gjennomføre brukermedvirkning som prinsipp.

  • innføre en anti-diskrimineringslov for funksjonshemmede som sikrer mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom likestilling og vern mot diskriminering

Loven ble lagt frem og vedtatt av Stortinget våren 2008.

.

  • utarbeide handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder

Regjeringen har startet arbeidet med en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming og tar sikte på å legge den frem ved årsskiftet 2008/2009. Det er lagt opp til at sentrale innsatsområder i planen vil være bygg, uteområder/planlegging, transport, IKT og arbeid. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) leder arbeidet med planen. Tiltak i planen vil bli utarbeidet i tett samarbeid med Miljøverndepartementet, som har ansvaret for gjeldende handlingsplan, og andre ansvarlige departement. Blant annet vil arbeidet måtte koordineres med arbeidet med ny Nasjonal transportplan. Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming vil være et viktig virkemiddel for å bygge opp under gjennomføringen av den planlagte nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

I sammenheng med handlingsplanarbeidet har regjeringen startet en koordinert innsats for å få opp indikatorer for tilgjengelighet og universell utforming. Deltasenteret har fått i oppdrag å koordinere arbeidet, og man har nedsatt en interdepartemental styringsgruppe som skal lede arbeidet.

.

  • foreta forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA)

spørsmålet om sterkere rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har vært på en omfattende høring. Høringsrunden viste at saken reiser en rekke viktige prinsipielle spørsmål, av arbeidsrettslig, tjenestemessig og økonomisk art. Derfor vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere saken på nytt, i lys av disse problemstillingene. Saken ses i sammenheng med arbeid med ny lov for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mv.

.

  • legge til rette for gjennomføring av universell utforming ved offentlige anskaffelser og utbyggingskontrakter

Lov om offentlige anskaffelser ble endret med virkning fra 1. januar 2007. Offentlige innkjøpere ble da forpliktet til å ta hensyn til universell utforming under planleggingen av den enkelte anskaffelse. Dette er gjentatt i forskrift om offentlige anskaffelser, der det også er presisert at de tekniske spesifikasjonene, når det er mulig, skal utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne og universell utforming.

.

  • arbeide for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får reell adgang til barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner

Regjeringen har lagt frem og Stortinget har vedtatt diskriminerings – og tilgjengelighetsloven. Personer med nedsatt funksjonsevne får med dette et lovfestet vern mot diskriminering på alle samfunnsområder. Det er innført en plikt for universell utforming for offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten. Loven gir også en plikt til individuell tilrettelegging i arbeidsliv, skole og utdanning og barnehager. Regjeringen vil ved årsskiftet legge frem en handlingsplan for økt tilgjengelighet.

.

  • arbeide for at barn med funksjonshemning og kronisk sykdom får et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud

Prosjektene i barnehabiliteringstjenestene er avsluttet, og de fleste er integrerte i det ordinære tilbudet. Det er satt av midler til fortsatt utvikling av området. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ble lagt fram sammen med statsbudsjettet for 2008. Et av tiltakene i strategien er at det skal utarbeides en handlingsplan for habilitering av barn og unge. Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2008 oppdrag å lage en handlingsplan for habilitering av barn og unge som skal inkludere egne tiltak for ungdom og overgang barn/voksen. Planen skal gjelde både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Likeverdighet i tjenestetilbudet skal stå sentralt.

.

  • gjennomgå den vedtatte handlingsplanen for familier med barn med funksjonshemning

Det er innhentet statusrapportering fra de seks departementene som har/hadde tiltak på strategiplanen fra 2005 (Bondevik-regjeringen). Regjeringen styrker omsorgstjenesten gjennom tiltak omtalt i St. meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og meninger. Utfordringer for framtidas omsorg.

I 2008 blir opplæringsprogrammet i TaKT-satsingen fullført. TaKT står for tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

Programmet har vært en satsing for å heve saksbehandlingskompetansen i kommunene i forhold til de særlige behov funksjonshemmede barn og deres familier har, og bidra til å sikre nødvendig praktisk bistand, avlastning og støttekontakt til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Det er utviklet opplæringsmateriell som kommunene kan nytte også etter at programmet avsluttes.

Det er etablert et treårig pilotprosjekt ”Familieveiviser” for å utvikle modeller for mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. God samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er et viktig element. Modellene skal sikre brukermedvirkning og hovedansvarlig tjenesteyter til familier som ønsker det.

”Støttekontakt, kultur og fritidsdeltagelse” er et treårig prosjektsamarbeid mellom Kristiansand kommune og Helsedirektoratet. Det er etablert et nasjonalt nettsted og nettverk med kommuner. Det er stor interesse for disse tiltakene.

.

  • at tilgangen til idrettsanlegg og aktiviteter tilrettelagt for funksjonshemmede skal øke

I fordelingen av spillemidlene er det en egen tilskuddsordning som skal bidra til at funksjonshemmede, og i særlig grad barn og ungdom skal få mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet. I tillegg er det et krav for å få spillemidler at idrettsanleggende tilrettelegges for alle brukergrupper, inkludert funksjonshemmede. Regjeringen gir gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn støtte til tiltak som sikrer at barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan delta i ordinære fritidsaktiviteter. Det er tatt initiativ til en studie som skal se hva som hemmer og fremmer funksjonshemmedes deltagelse i organiserte fritidstilbud og hvilken betydning slik deltagelse har for barn og unges selvbilde.

.

  • utarbeide konkrete og målretta tiltak for å følge opp kritikken fra FNs barnekomité når det gjelder tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne

Det vises til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. I tillegg er det fra 2007 lovfestet en plikt for alle kommuner og fylkeskommuner til å nedsette et råd eller en annen representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne som bedre skal sikre at utviklingen i kommunene ivaretar hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder også idretts og fritidsaktiviteter.

.

  • gjennomgå og forbedre ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordningen)

Samferdselsdepartementet har i samarbeid med samferdselssjefenes kontaktutvalg fått utarbeidet en veileder om kollektivtransport i distriktene. Formålet med veilederen er å formidle kunnskap om ulike tiltak for å legge til rette for bedre kollektivtransportilbud i distriktene. For å legge til rette for bedre samordning av offentlig betalte transporter har videre Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet fått utarbeidet en rapport hvor det pekes på ulike tiltak som kan bidra til bedre samarbeid om slike transporter mellom fylkeskommuner og helseforetak.

Videre foreslås det i budsjettet for 2009 bevilget 10 millioner kroner til å starte opp et prøveprosjekt med utvidet bestillingstransport (etterspørselsstyrt bestillingstransport) i ett eller flere fylker. I forbindelse med prøveprosjektet vil det bli lagt opp til å gjøre tilpasninger i regelverket for TT-transport, slik at flest mulig av TT-transportene blir gjennomført gjennom den ordinære kollektivtransporten, herunder bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle.

.

  • oppfylle målet om utflytting av unge funksjonshemmede fra eldreinstitusjoner

Antallet unge personer (under 50 år) som bor på alders- og sykehjem har gått ned de seneste årene. Offisiell statistikk (KOSTRA- rapportering) viste at det ved utgangen av 2005 var 130 beboere under 50 år i alders- og sykehjem. Tilsvarende tall for 2006 var 113 personer. Det er også flere som får utarbeidet individuell plan.

Fylkesmennene følger hvert år opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Av de i alt 113 personene som ved utgangen av 2006 bodde i alders- og sykehjem, var det syv personer som ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting. I tillegg var situasjonen uavklart for enkelte personer.

Registreringen av personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne som bor på alders- eller sykehjem er fra og med 2007 basert på tall fra IPLOS- registeret. Det er foreløpig ikke tilfredsstillende kvalitet på tallene. Helsedirektoratet opplyser at Fylkesmennene, med bakgrunn i foreløpige IPLOS- tall for 2007, har fulgt opp 100 personer. Fylkesmennenes gjennomgang viser at 8 personer ønsker et annet botilbud. Av disse 8 personene er det 4 som er i en utflyttingsprosess. Det er dermed 4 personer som ønsker å flytte ut og hvor det ikke foreligger planer for utflytting.

En kontaktgruppe med representanter fra Norges Handikapforbud, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

.

  • styrke ordningen med omsorgslønn

Det er iverksatt flere tiltak som er rettet inn mot å gi bedre informasjon og saksbehandling i kommunene samt tiltak for å øke kapasiteten i omsorgstjenesten. Dette er viktig både for at pårørende ikke ufrivillig skal få tunge omsorgsoppgaver og for at de som søker omsorgslønn skal få saken skikkelig utredet og behandlet.

.

I tillegg arbeider regjeringen med:

  • oppnevning av diskrimineringslovutvalg

Det rettslige vernet mot diskriminering er i dag spredt på ulike lover. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å styrke diskrimineringsvernet i norsk lovgivning. En samlet lov mot diskriminering vil etter regjeringens mening gi et mer helhetlig og derigjennom styrket diskrimineringsvern. I statsråd 1. juni 2007 ble det derfor nedsatt et lovutvalg som skal utrede en samlet lov mot diskriminering. Utvalget skal også utrede spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Videre skal utvalget utrede spørsmålet om en grunnlovsbestemmelse om vern mot diskriminering, med mindre en grunnlovskommisjon oppnevnt av Stortinget får i oppgave å utrede dette. I tillegg skal utvalget utrede bortfall av det unntaket fra diskrimineringsforbudet som likestillingsloven og arbeidsmiljøloven i dag har for religiøse trossamfunn.

Utvalget skal ha sluttført sitt arbeid innen 1. juli 2009. En delutredning om bortfall av unntaket fra diskrimineringsforbudet for religiøse trossamfunn i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven ble lagt frem våren 2008. Forslaget er nå ute på høring.

.

  • oppnevning av et hjelpemiddelutvalg

25. april 2008 oppnevnte regjeringen i statsråd et utvalg som skal gjennomgå hjelpemiddelområdet for personer med nedsatt funksjonsevne. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering med sikte på å få en vurdering av mulige, langsiktige grep som kan gi effektive og langvarige kvalitetsforbedringer i systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juli 2009.

Utskriftsvennlig versjon