Språk, litteratur og media

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om språk, som har som overordnet formål å etablere en sektorovergripende språkpolitikk som sikrer norsk som fullverdig, samfunnsbærende språk. I meldingen varsles det at man vil starte arbeidet med å lage en egen språklov, etablere en språkbank og styrke språkrådet. Her sikres også tegnspråk som nasjonalt språk.

.

• opprettholde innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og gjøre innkjøpsordningen for faglitteratur permanent

I 2007 ble innkjøpsordningen for barn og unge innen skjønnlitteratur og faglitteratur styrket med 2 millioner kroner og innkjøpsordingen for oversatt litteratur styrket med 1 million kroner. Flere av ordningene for innkjøp og støtte for litteratur under Norsk kulturråd ble styrket med til sammen 5 millioner kroner i 2008. I 2009 blir innkjøpsordningene styrket med ytterligere 14 millioner kroner. Bl.a. er innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne styrket med 3 millioner, innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn styrket med 2 millioner kroner, innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur er styrket med 2 millioner kroner, innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa er styrket med 3,5 millioner kroner og støtte til tidsskrift/ymse publikasjoner er styrket med 2,5 millioner kroner.

Innkjøpsordningene er også vurdert som en del av bibliotekutredningen. Innkjøpsordningen for faglitteratur er gjort permanent. Innkjøpsordningen for sakprosa ble evaluert våren 2008. I St.meld. nr. 35 Mål og meining står ordningen omtalt som følger: ”Departementet legg til grunn at denne innkjøpsordninga er ein viktig del av rammeverket for utviklinga og kvalitetshevinga av norsk sakprosa.”

.

• evaluere alle sider av den nye bokbransjeavtalen, blant annet for å sikre mangfold og tilgjengelighet av bøker

Konkurranse om oppdraget er gjennomført og Telemarksforsking er engasjert til å utføre evalueringen. Evalueringen skal ferdigstilles i løpet av våren 2009 slik at den kan danne grunnlag for regjeringens videre politikk for bokbransjen

.

• hegne om gratisprinsippet i bibliotekene og arbeide for at alle innbyggerne skal ha tilgang til gode og framtidsrettede bibliotektjenester

Som del av bibliotek-utredningen (ABM-u, sept. -06) inngår et strategidokument som angir de sentrale utfordringer og skisserer en helhetlig utvikling av sektoren. Utredningen har vært på høring og høringsuttalelsene er gjennomgått. Kultur- og kirkedepartementet vil legge frem en stortingsmelding om bibliotek som oppfølging av utredningen. I tillegg vil det også legges frem en stortingsmelding om digitalisering av kultur- og kunnskapskildene.

I 2008 er bevilgningen til fengselsbibliotek økt med 3 millioner kroner.

.

• føre en offensiv film- og kinopolitikk, blant annet ved økt satsing på norsk film

Stortinget behandlet 12. juni 2007 St. meld. nr. 22 (2006-2007), Veiviseren, jf. Inns. S. nr. 277 (20076-2007) og sluttet seg i hovedsak til denne. Målsettingen er en betydelig styrking av norsk filmproduksjon med blant annet et produksjonsvolum på minst 25 filmer årlig, og at norske filmer skal ha en markesandel på minst 25 prosent. Det legges opp til en mer helhetlig filmpolitikk, noe som blant annet medførte at de tre statlige institusjonene på filmområdet, Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling ble slått sammen til en institusjon fra og med 1. april 2008. Den nye virksomheten fikk navnet Norsk filminstitutt. Som ledd i oppfølgingen av meldingen har også det gjeldende regelverket for audiovisuelle produksjoner blitt gjennomgått med tanke på justeringer og forenkling, og det er foreslått noen nye ordninger. I meldingen ble det foretatt grensedragninger i forhold til privat sektor, og det ble lagt opp til en styrking av den regionale filmpolitikken, blant annet gjennom statlige tilskudd til regionale filmfond. Likestillingsaspektet er sentralt i meldingen, og det varsles om kvoteringstiltak dersom ikke minst 40 prosent av nøkkelfunksjonene i norsk filmproduksjon innehas av kvinner innen 2010. Bevilgningene til film har også økt med 157 millioner kroner siden regjeringsskiftet i 2005.

.

• bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Pressestøtten skal økes

Papiravisene har fremdeles en svært sterk posisjon i Norge. Ved utgangen av 2007 ble det utgitt 228 forskjellige aviser. Dette like mange som året før og en tangering av toppnivået fra 1952. Norge ligger fremdeles i verdenstoppen i avissalg per innbygger. Fremdeles leser mer enn sju av ti papiraviser en gjennomsnittsdag.

Da regjeringen Stoltenberg tiltrådte i 2005 økte den bevilgningen til produksjonstilskudd med 7,5 millioner kroner i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II. Postens overgang til kostnadsbasert prising i perioden 2003- 2006 medførte til dels betydelige utgiftsøkninger for mange aviser. I 2006 innførte regjeringen derfor en ny tilskuddsordning rettet mot de avisene som ble hardest rammet av omleggingen. Det ble bevilget 14,3 millioner kroner til dette i 2006 og 2007. Fra 2008 er ordningen avviklet som separat tilskuddsordning og midlene lagt inn i produksjonstilskuddet til dagsaviser. I 2008 er produksjonstilskuddet dermed økt med ca. 12,7 millioner kroner.

.

• føre en politikk for å motvirke en for sterk eier- og maktkonsentrasjon i mediene. Loven om eierskap i mediene vil bli endret i tråd med dette

Grensen for nasjonalt eierskap i en mediesektor ble redusert fra 40 prosent til 1/3 gjennom behandlingen av Ot. prp. nr. 46 (2005-2006). Lovendringen ble iverksatt fra 1. juli 2006.

Videre behandlet og vedtok Stortinget forslaget til ny lov om redaksjonell uavhengighet i media, i april 2008. Loven slår fast prinsippet om at det – innenfor rammen av mediets grunnsyn og foremål – er redaktøren som leder den redaksjonelle virksomheten og som fatter avgjørelser i redaksjonelle spørsmål. Videre slår loven fast at verken eieren eller den øvrige ledelsen i mediet kan instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Loven vil tre i kraft 1. januar 2009.

.

• stimulere til økt bruk av nynorsk i media, og bidra til finansiering av et nettbasert nynorsk leksikon. Offentlige nettsteder skal overholde målloven

At offentlige nettsteder skal følge målloven er understreket i KKDs rundskriv av
17.3.2006 til alle statsorganer, etter at saken først var omtalt i St. meld. nr. 7 (2005–
2006). I meldingen er det lagt til grunn at alle statsorganer innen to år skal følge målloven fullt ut.

I 2006 ble det gitt en bevilgning på 1,5 millioner kroner til Det Norske Samlaget til produksjon av nye artikler om nynorsk kulturhistorie på internett. Bevilgningen ble videreført i 2007, og ble i budsjett for 2008 lagt inn i det ordinære driftstilskuddet for Det Norske Samlaget øremerket videre produksjon av artikler om nynorsk kulturhistorie på internett.

.

• beholde NRK som lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet. NRKs distriktskontor skal gis gode utviklingsmuligheter

St.meld. nr. 30 (2006-2007), Kringkasting i en digital fremtid, konkluderer med at NRK skal opprettholdes som en statlig eid lisensfinansiert allmennkringkaster. Meldingen fastsetter de fremtidige rammene for NRKs virksomhet, og understreker at NRK må utvise særlig varsomhet overfor innhold som kan utsette seere og lyttere for kommersielt press. Særlig gjelder dette barn og unge. I meldingen legges det til grunn at NRK må kunne benytte alle relevante medieplattformer for å nå ut med allmennkringkastingsprogrammene. Kringkastingsavgiften videreføres som hovedfinansieringskilde for NRK. Avgiftssystemet er lagt om slik at NRKs regnskapsføring av kringkastingsavgiften følger kalenderåret, jf. St.prp. nr. 63 (2006-2007) og Innst.S. nr. 266 (2006-2007). Konklusjonene i St.meld. nr. 30 (2006-2007) vedrørende NRKs allmennkringkastingsvirksomhet er fulgt opp i St.meld. nr. 6 (2007-2008), NRK-plakaten. NRK-plakaten uttrykker på et overordnet plan de forventninger fellesskapet har til NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Stortinget behandlet NRK-plakaten våren 2008, jf. Innst 169 (2007-2008) og sluttet seg til denne.

.

• at all teknologisk utvikling inne media og IKT må bygge på universell utforming

Stortinget vedtok våren 2008 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som også omfatter IKT-området. Loven vil innebære at ny IKT som ikke reguleres i annet lovverk og som er rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 1. juli 2011. Minibanker, billettautomater, betalingsterminaler og informasjonsskjermer er eksempler på IKT som omfattes av loven, men også nye Internettløsninger omfattes. Fra 1. januar 2021 vil også eksisterende IKT omfattes. Loven er ventet å få store positive effekter for svært mange mennesker.