Samfunnssikkerhet

Regjeringen har økt bevilgningene til redning og beredskap med om lag 340 millioner i perioden 2006-2009. I tillegg kommer bevilgningene til nødnett.

.

• foreta en gjennomgang av Beredskapsloven for å avklare og kartlegge beredskapsmessige gråsoner

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å løse eventuelle uklarheter i rollefordelingen mellom politi og forsvar, samt å vurdere strukturen i beredskapslovgivningen og eventuelle endringer i denne. Infrastrukturutvalget reiste forslag til en sektorovergripende beredskapslov. Dette er fulgt opp i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet fra 2008.

Stortingsmeldingen slår fast klare rammer for samfunnssikkerhetsarbeidet. Justisdepartementets samordningsrolle i arbeidet med samfunnssikkerhet styrkes og tydeliggjøres gjennom følgende:

- Krisestøtteenheten
- Regjeringens kriseråd
- Styrket tilsyn med fagdepartementene
- Regelmessige fellesmøter mellom justisministeren og underlagte etater
- Egen sikkerhetskoordinator i Justisdepartementet
- Flere tverrsektorielle øvelser og styrket informasjonsberedskap
- Tydeliggjøre forventningene til det enkelte departements beredskapsforberedelser
- Tilrettelegge for trussel-, risiko- og sårbarhetsvurderinger
- Identifisere gråsoner og avklare ansvarsforhold
- Kompetansehevende tiltak

I tillegg klargjøres prinsippet om at det departement som har ansvaret i normalsituasjon også har ansvar for å håndtere ekstraordinære situasjoner på området (lederdepartement).

Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet legger også opp til en kommunal beredskapsplikt, som gir kommunene plikt til å gjennomføre sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og til å utarbeide en beredskapsplan for håndtering av ulike typer kriser.

Et program om samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) i regi av Norges forskningsråd er et ledd i å styrke det tverretatlige samarbeidet innen dette feltet. Justisdepartementet bidrar med midler.

.

• bedre det sivil-militære samarbeidet når det gjelder samfunnssikkerhet, inkludert beredskap i forhold til natur- og miljøkatastrofer

For å tilpasse kapasiteten til behovet og sørge for et robust sivilforsvar vil Justisdepartementet styrke, modernisere og omstille Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs. Gammelt utstyr skal skiftes ut og materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer anskaffes. Det skal også utarbeides en ny lov om Sivilforsvaret og sivile beskyttelsestiltak, hvor varsling og evakuering blir viktige elementer.

Samarbeid og samvirke på tvers av sektorer er helt nødvendig for å ha et godt beredskap med tanke på natur- og miljøkatastrofer.

Døgnkontinuerlig tilstedevakt. Regjeringen opprettet døgnkontinuerlig tilstedevakt ved Banak høsten 2006. Tiltaket ble utvidet til også å gjelde redningshelikopterbasen i Bodø fra 1. oktober 2007. Tilstedevakt på Rygge og Ørland ble innført 1. juli 2008. Regjeringen mener redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet bør bedres, og har besluttet å opprette en egen redningshelikopterbase i Florø i 2009. Regjeringen har også styrket driften av redningshelikoptrene. Tidligere var det kun tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Sola. Med dette har Regjeringen sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt ved alle basene på fastlandet, hevet kvaliteten på tjenesten og redusert responstiden betydelig over hele landet.

Nye redningshelikoptre: Regjeringen viderefører arbeidet med å erstatte dagens Sea King-helikoptre. Det er startet et eget prosjekt for anskaffelse og det tas sikte på at helikoptrene skal fases inn i perioden 2011-2014.

Frivillige organisasjoner. Vi må bevare viljen til frivillig innsats. Gjennom å doble tilskuddet fra seks til om lag tolv millioner, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring gir regjeringen et klart signal om at arbeidet i den frivillige redningstjenesten er verdifullt. Redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som vurderer det videre arbeidet med fjellskredutsatte områder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) følger med på arbeidet som gjøres i tilknytning til fjellskredproblematikken ved Åkneset og Tafjorden i Møre og Romsdal og har vært på besøk i området og fått en orientering om Åknes-/Tafjordprosjektet. Direktoratet har vært i kontakt med alle fylkesmannsembetene for å få en nærmere oversikt over arbeidet som gjøres i kommunene og fylkene for å kartlegge og planlegge. Regjeringen vil etablere et skredforum under ledelse av DSB. Formålet er å styrke dialogen og kontakten mellom de ulike skredetatene.

Kommunal- og regionaldepartementet har sammen med Justisdepartementet satt ned et utvalg som skal gjennomgå ulykken i Ålesund 26. mars 2008. Det er viktig at erfaringene fra denne hendelsen blir systematiserte og gjort kjent for andre, slik at vi kan forebygge at lignende ulykker skjer i fremtiden.

En arbeidsgruppe skal gjennomgå håndteringen av skogbrannen i Froland og skogbrannberedskap generelt. Gruppens mandat er å fremme forslag til tiltak for forbedring av skogbrannberedskapen. Konklusjonene vil være viktige innspill til den kommende stortingsmeldingen om brannvern. Regjeringen har dekket ekstraordinære merutgifter i forbindelse med brannen i Froland med inntil 22, 2 millioner.

.

• økt bruk av øvelser på alle nivå i offentlig forvaltning

Regjeringen har økt antall øvelser på alle nivå i forvaltningen. Det har aldri tidligere blitt gjennomført så mange øvelser på departments- og direktoratsnivå som i vår periode. Det har blitt gjennomført øvelser både for lokale redningssentraler og samvirkeøvelser. Flere steder er det etablert samarbeids-/øvelsesutvalg med representanter fra nødetatene, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og andre aktører.

.

• styrke beredskapen mot terror og sabotasjeaksjoner. Justispolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske ansvarsområder skal avklares. Antiterrorstrategien i fredstid skal bygge på justispolitiske prinsipper og virkemidlene følge av det

Regjeringen jobber kontinuerlig med å løse eventuelle uklarheter i rollefordelingen mellom politi og forsvar. En arbeidsgruppe har vurdert samarbeidet mellom forsvaret og politiet i forbindelse med antiterroraspekter, jf. St.meld. nr. 42 (2004-2005). Samhandling mellom politi og forsvar var et øvingstema under Øvelse Oslo. Regjeringen har etablert en nasjonal krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner til departementene og Regjeringens kriseråd. Krisestøtteenheten har lokaler i Regjeringskvartalet, og består av 6-8 heltidsansatte medarbeidere med et budsjett på 28,4 millioner kroner. Enheten er døgnkontinuerlig tilgjengelig. Regjeringen har vurdert de forslag som er reist av Infrastrukturutvalget (NOU 2006:3 Når sikkerhet er viktigst), og fulgt disse opp i Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

Det er også etablert et tettere samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, gjennom en felles analyseenhet som arbeider med trusselen fra internasjonal terrorisme.

.

• følge opp arbeidet med nytt felles digitalt nødnett for beredskapsetatene

Stortinget har besluttet utbygging av et nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Utviklingen av et avlyttingssikkert digitalt nødsamband vil være et viktig verktøy for sikkerheten til personell i nød- og beredskapsetatene, og gjøre samfunnet bedre i stand til å håndtere kriser og større hendelser. Justisdepartementet har inngått kontrakt om leveranse, og utbyggingen av første byggetrinn er påbegynt. Første byggetrinn omfatter seks politidistrikter rundt Oslofjorden. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble etablert 1. april 2007. DNK har ansvaret for oppbyggingen av det omfattende telekommunikasjonssystemet, og skal eie og forvalte det nye nødnettet på vegne av staten.

Ett felles nødnummer. Regjeringen tar sikte på at det innføres ett felles nødnummer (112) og at det etableres felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi. Innføring av ett felles nødnummer vil være en forenkling for alle som skal melde om en nødssituasjon. Samsvar mellom norsk nødnummer og det felleseuropeiske nødnummeret er en fordel både for utlendinger på besøk i Norge og for nordmenn i Europa.

Kystradio. Infrastrukturutvalget har identifisert nød- og redningstjeneste som kritisk samfunnsfunksjon. Kommunikasjon er en forutsetning for en effektiv redningstjeneste, herunder kystradionettverket. Regjeringen har derfor besluttet å utrede nærmere muligheten for at Telenor Maritim Radio (kystradioen) overtas helt eller delvis av staten.