Politiet

Regjeringen vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. Vi vil gjøre etaten mer synlig og effektiv, slik at politiet utnytter sine ressurser på en måte som skaper mer politikraft. For å skape mer trygghet har vi styrket politiet med utstyr, kompetanse og metoder – og vi har økt opptaket til Politihøgskolen. Sett i sammenheng med innføring av DNA-reformen, første trinn av nytt digitalt nødnett for nød- og beredskapsetatene (politi, helse, brann) og etablering av 398 nye soningsplasser, vil dette bidra til å øke tryggheten for ansatte i politiet, øke muligheten for å oppklare flere saker og bidra til en mer effektiv ressursbruk. Dette styrker den samlede politikraften i hele landet.

.

• styrke mannskapssiden i norsk politi slik at politireformens intensjoner oppfylles

Regjeringen vil ha en mer effektiv straffesakskjede, og øker derfor opptaket både til politiet og til fengselsutdanningen. I 2009 gjennomfører vi tidenes største opptak ved Politihøgskolen, med 552 studenter. Begge de to siste årene er det tatt opp 432 studenter - det største opptaket siden 1998. I perioden 2001-2005 under regjeringen Bondevik II ble det til sammen tatt opp 1 128 studenter. De lave opptakene i denne og tidligere perioder har resultert i at etaten ikke har tilgang på tilstrekelig antall politiutdannet personell. Med de høye opptakene som er satt i gang under regjeringen Stoltenberg II vil vi til sammen ta opp 1 776 studenter i perioden 2006-2009. I år var det også et rekordhøyt søkertall til politihøgskolen, med det høyeste antall søkere med minoritetsbakgrunn noen gang. Budsjettforslaget for 2009 gjør det mulig for politi og særorgan å øke antall årsverk med omlag 250. I budsjettet for 2009 legger vi også til rette for å kunne ansette flere sivile i politiet, slik at politiutdannet personell kan frigjøres til politioperativt arbeid. Regjeringen styrker også politiets arbeid på utlendingsfeltet med om lag 100 årsverk i 2009. Flere dyktige politifolk gjør at vi kan nå målene om å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer.

Gjennom rekordopptakene på Politihøgskolen og bemanningsøkningen, følger regjeringen opp anbefalingene i bemanningsutvalgets rapport ”Politiet mot 2020”.

Gjengkriminalitet. Etablerte gjenger som begår kriminalitet bidrar til å skape utrygghet. Regjeringen vil derfor videreføre innsatsen mot alvorlig gjengkriminalitet. Gjengprosjektet i Oslo-området har bistått og vært involvert i om lag 200 saker som kan klassifiseres som gjengrelaterte. Prosjektet, som ledes av Oslo politidistrikt, vil bli evaluert i 2008, både med sikte på å vinne erfaring og for å vurdere videreføring av innsatsen i 2009.

.

• bedre vaktsamarbeidet slik at responstiden for publikum reduseres

Regjeringen vil ha et nært og sterkt politi over hele landet, med tilfredsstillende responstid. Vi ba derfor politiet gjennomgå responstiden. Responstiden for akutte oppdrag er i gjennomsnitt 9-10 minutter, relativt uavhengig av befolkningstetthet, geografi og distriktsorganisering.

.

• sørge for investeringer til utstyr og kjøretøy

For å møte dagens trusselbilde og beskyttelsesbehov er tjenestetilpasset verneutstyr (TTV) utviklet. En planmessig utskifting av verneutstyr er i gang. I løpet av 2008 anskaffes nye pistoler og det gis opplæring i bruk. I løpet av 2008 skal alle politidistrikter ha nye vernevester og våpen, samt opplæring i bruk av disse. Vi har i tillegg satset på kjøretøy til politiet. Det ble i 2007 bestilt 170 kjøretøy, mot 58 i 2006.

.

• ha et fortsatt ubevæpnet politi med mulighet for effektiv fremskutt lagring av våpen

Regjeringen har fastholdt at vi skal ha et ubevæpnet politi, med mulighet til effektiv framskutt lagring av våpen. I 2008 har det blitt investert i vernevester og våpen for å ivareta tryggheten til ansatte.

.

• at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Vi ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder, kompetanseutvikling og utstyr. Det er viktig å ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn

Nye regler for økt bruk av DNA under etterforskning og i straffesaker er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. september. Regjeringen har satt av 103 millioner i 2009 og 64 millioner i 2008 til arbeidet. Dette omfatter flere ansatte i politiet, utstyr og styrking av Rettsmedisinsk institutt (RMI). Politiet har fått midler til å øke bemanningen tilsvarende 27 årsverk til DNA-satsingen. RMI har fått seks stillinger og lønnsmidler til en prosjektleder på engasjement. Sentral finansiering av DNA-prøvetaking fjerner økonomisk belastning på de enkelte politidistriktene samtidig som DNA-registeret utvides. Tall fra Storbritannia viser at DNA kan gi en mer effektiv etterforsking, slik at flere saker kan oppklares på kortere tid. Oppklaringsprosenten ved innbrudd i Storbritannia økte fra 14 til 45 prosent der DNA-registeret kunne brukes. Regjeringen vil også sørge for oppstart av et nytt offentlig analyseinstitutt for DNA-prøver ved Universitetet i Tromsø.

.

• vurdere å innføre frister for behandling av straffesaker, deriblant tiltale

Det er en positiv utvikling i straffesaksbehandlingen, både i politiet og domstolene, og på mange områder går kriminaliteten ned. Regjeringen har vurdert spørsmålet og har besluttet at vi ikke vil innføre nye eller endrede frister for behandling av straffesaker deriblant uttak av tiltale.

.

• intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet

Regjeringen prioriterer kampen mot den økonomiske kriminaliteten høyt. I 2009 får Oslo politidistrikt tre nye team som skal styrke oppfølgingen av straffbare forhold avdekket av skatteetaten. Regjeringen har sørget for flere bistandsrevisorer i politidistriktene, slik at dette nå er en landsdekkende ordning. I 2006 ble Økokrim tilført ressurser for å styrke arbeidet mot hvitvasking av utbytte av straffbare handlinger. I 2006 og 2007 har Økokrim blitt tilført midler for videreutvikling av nytt datasystem (ELMO) til mottak og behandling av meldinger om mistenkelige transaksjoner og annen etterretningsinformasjon. Dette ferdigstilles i 2008. Økokrim ble også styrket med 11 nye stillinger i 2006. Økokrim har i tillegg til ordinær tildeling fått 20 millioner kroner til etterforskingen av en særskilt skattesak i 2008. Det ble også bevilget 10 millioner til denne saken i revidert nasjonalbudsjett for 2007.

.

gå imot privatisering av myndighetenes strengeste tvangsutøvelse og ikke konkurranseutsette politi- og fengselsvesen

Regjeringen har avviklet forsøk med privat fangetransport, gjennomgått lovverket rundt private vaktselskaper og gitt tydelige signaler om at maktutøvelse er og skal være et politiansvar. Det er av viktig prinsipiell betydning at det å utøve tvang på vegne av statlige myndigheter skal være et offentlig ansvar og oppgave. Dette er slått fast i behandling av Politirollemeldingen i Innst. S. nr. 145 (2005-2006).

.

• videreutvikle ordningen med arrestforvarere og gjennomgå ordningen med fangetransport for å frigjøre ressurser for politiet. Avvikle forsøksordningen med privat fangetransport

Politiet bruker mye ressurser til transport av varetektsinnsatte til fremstillinger for retten, lege/tannlege og andre fremstillinger og transporter. Regjeringen er
opptatt av alternative offentlige løsninger, slik at politiet får frigjort ressurser til prioriterte politioppgaver. At soningskøen avvikles gir en vesentlig økning i tilgjengelig varetektskapasitet, og frigjør også ressurser for politiet.

Den forrige regjeringen igangsatte et prøveprosjekt i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud med fangetransport utført av vektere fra et privat firma. Regjeringen har avviklet prøveprosjektet da vi mener det er av viktig prinsipiell betydning at utøvelse av makt er og skal være et offentlig ansvar. I tillegg viste evalueringen av det private fangetransportprosjektet at en ordning innenfor det offentlige ville kunne gjøres billigere og mer effektivt. Ordningen ble derfor erstattet med et samarbeid mellom ansatte i politi-, domstol og kriminalomsorgen.

Ordningen er etablert for distriktene Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud. Det tas sikte på å etablere en samarbeidsordning for fangetransporttjenesten innenfor politi og kriminalomsorg også for regionen Østfold, Follo og Romerike knyttet til en nyetablering av fengsel i Halden. Videre vurderes en mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter og kriminalomsorgsregioner, med en lokal tilpasning slik at ressursene kan utnyttes på en best mulig måte.

.

• gjennomgå lovverket med sikte på en klarere regulering av private selskaper

Vekterbransjen har vært i vekst de siste årene. Samtidig har vi sett tilfeller hvor vektere har gått for langt i bruk av makt og tvang. Et forslag til ny vaktvirksomhetslov ble sendt på høring 3. juli 2008. Med denne håper regjeringen å bedre kontroll og kvalitet innenfor vekterbransjen. Vektere som har begått kriminelle handlinger vil bli registrert, og politiet vil bli varslet. Trolig er det også behov for å øke kravene både til undervisningen, lærerne og undervisningsinstitusjonene, og til evaluering og regodkjenning av undervisningsopplegg. Krav om årlig kontroll av vaktforetakene er foreslått, og sammen med et elektronisk vaktvirksomhetsregister vil dette gi bedre oversikt og innsyn i bransjen. Det er i dag mulig å kontrollere ansatte i vaktselskapene mot politiets registre med et dataverktøy som nå gjøres landsomfattende – såkalt «vasking av lister». En ordning med offentlig godkjenning av utdanningen er under vurdering.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

• ny våpenforskrift

Det er viktig å hindre at uegnede personer får tak i skytevåpen. En ny, omfattende forskrift til våpenloven ble fastsatt i juli 2008. Den strammer inn enkelte av bestemmelsene om skytevåpen og ammunisjon, og gir strengere kontroll med skytevåpen i privat eie. Dette gir økt sikkerhet og mer trygghet.

.

• billigere pass

Passgebyret ble redusert fra 990 til 450 kroner fra 1. januar 2008. Reduksjonen er et ledd i regjeringens arbeid med å tilpasse gebyrene til produksjonskostnadene. Prisen på barnepass ble redusert med 150 kroner fra 15. juni 2007.