Domstolene

• ha raskere straffesaksbehandling i domstolene for å få balanse i straffesakskjeden. For å få raskere straffesaksbehandling er bedre organisering mellom aktørene, samt mer aktiv bruk av avskjæringsregler for bevisføring, større grad av skriftlighet og krav til aktørene i straffesaker om oppmøte viktig

Forslag med sikte på å oppnå en hurtigere behandling av straffesaker har vært på høring. Det arbeides med en oppfølging av høringsforslagene, og det skal etter planen legges frem en proposisjon i 2008.

.

• ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere

Regjeringen har styrket konfliktrådene. Konfliktråd og andre alternative reaksjonsformer gir større sjanse til å få lovbrytere tilbake til samfunnet. Regjeringen vurderer å endre loven for å gjøre overføring til konfliktråd obligatorisk for påtalemyndigheten når gjerningspersonen er under 18 år. Et eventuelt pålegg må imidlertid være avhengig av samtykke fra både fornærmede og gjerningsperson. Samtidig utredes en revisjon av konfliktrådsloven med det mål å gjøre bruk av konfliktrådenes tilbud enda mer tilgjengelig.

Konfliktrådene har hatt økning i antall saker de senere årene og har blitt en mer synlig samfunnsaktør. Regjeringen vil styrke utviklingen ytterligere ved å legge til rette for økt bruk av alternative konfliktløsningsmetoder både i sivile saker og i straffesaker.

.

• heve inntektsgrensene for fri rettshjelp. Rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres

Regjeringen gjennomgår og forbedrer dagens rettshjelpsordning. Fri rettshjelp er viktig for å ivareta rettssikkerheten. Til sammen er det i perioden 2006-2009 bevilget om lag 64 millioner i forbindelse med rettssikkerhet og rettshjelp. Vi foreslår i budsjettet for 2009 å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp fra 230 000 kroner til 246 000 for enslige, og fra 345 000 til 369 000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Denne økningen gjør at ordningen vil omfatte 60 000 flere husstander enn i dag. Sammen med en ny stortingsmelding om offentlig rettshjelp, er dette en viktig del av regjeringens bekjempelse av fattigdom.

Det gis tilskudd til en rekke lavterskeltiltak, herunder studentrettshjelpstiltakene, rettshjelpskontorene i Oslo og indre Finnmark, samt gatejuristprosjektene i Oslo og Trondheim og et nyopprettet gatejuristprosjekt i Tromsø. Det er satt av midler til å utvide ordningen med fri rettshjelp i offentlige servicekontorer, og til et prøveprosjekt med advokatvakt i tilknytning til utvalgte krisesentre/Dixi-sentre (sentre for voldtektsutsatte). Det er i 2008 tatt initiativ til å utvide ordningen til å omfatte samtlige krisesentre/Dixi-sentre. Erfaringer viser at disse lavterskeltilbudene bidrar til å løse juridiske problemer raskt og effektivt.

Det er innvilget inntil fem timer fri rettshjelp for ofre for menneskehandel vurderer å anmelde bakmenn. I tillegg gis gratis konsultasjon med advokat til voldtektsofre og ofre for vold i nære relasjoner.

.

• i dialog med interesseorganisasjoner utrede en ordning der domstolene fastsetter maksimaltimepris eller stykkprissats i utvalgte sivile saker som barnefordeling og forbrukersaker

Dette vil bli fulgt videre opp på i forbindelse med arbeidet med rettshjelpsordningen.

.

• arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretning

Regjeringen vil skjerme mennesker med gjeldsproblemer mot høye gebyrer ved tvangsinndrivelse av misligholdt gjeld. De usosiale og høye gebyrene på fattigdom ble innført under regjeringen Bondevik II. I januar 2007 reduserte denne regjeringen gebyret for utleggsbegjæringer fra 2,1 ganger rettsgebyret til 1,85 ganger rettsgebyret i saker der det tas utlegg. Dette er betydelige reduksjoner i gebyrene. Samlet betyr dette en nedgang i gebyrinntektene for staten på over 230 millioner. Dette er et viktig tiltak for å redusere fattigdom.

I samsvar med regjeringens forslag er det lovfestet en frarådingsplikt i kredittkjøpsloven. Frarådingsplikten innebærer en plikt til å fraråde forbruker fra å ta opp kreditt som kan være en for stor økonomisk belastning for forbrukerens økonomi. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2009.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

• oppfølging av Fritz Moen-saken

Et granskningsutvalg har undersøkt hvorfor Fritz Moen ble uriktig domfelt og vurdert behov for endringer for å forhindre uriktige domfellelser i fremtiden (2007). Flere tiltak er iverksatt, og Justisdepartementet sendte forslag til videre oppfølging på høring i juli 2008.

Noen av tiltakene som er satt i gang:
• Riksadvokaten har utarbeidet midlertidige regler og rutiner for lyd- og bildeopptak av politiforklaringer.
• Riksadvokaten og Politidirektoratet har blitt enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal se på sikring av biologisk spormateriale.
• Rapporten "Rett til tolk - Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess", har vært på høring. Justisdepartementet arbeider nå med videre oppfølging.
• Den rettsmedisinske kommisjon har igangsatt en rekke tiltak for å styrke opplæringen av sakkyndige. Det skal opprettes en tverrdepartemental gruppe som skal se nærmere på rekruttering og utdannelse av rettspsykiatrisk sakkyndige.
• Departementet arbeider med en proposisjon om lydopptak under hovedforhandlingen i straffesaker.

Moen-saken viser at det er behov for forskning om hvilke deler av strafferettsapparatet som kan innebære en risiko for uriktig domfellelse. I statsbudsjettet for 2008 har regjeringen styrket forskningsbudsjettet med tre millioner som blant annet skal gå til forskning for å forebygge uriktige domfellelser. En flerfaglig forskergruppe skal sluttføre sitt arbeid i løpet av 2008.