Utviklingspolitikk og menneskerettigheter

Regjeringen har vektlagt en sterkere sammenheng mellom de ulike utenrikspolitiske og utviklingspolitiske virkemidler for å oppnå Soria Moria-erklæringens målsettinger. Utviklingsutvalget ble oppnevnt i desember 2006 og la i september 2008 frem sin rapport (NOU 2008:14) ”Samstemt for utvikling? Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land.” Rapporten vil være et viktig innspill til arbeidet med ny stortingsmelding om utviklingspolitikken.

Regjeringen har også valgt å prioritere veksten i budsjettene til fem definerte hovedspor der Norge har et særlig fortrinn. I tillegg gjøres det innsats på mange andre viktige områder der Norge kanskje ikke har spesifikke særtrinn, men der vi er en del av en nødvendig helhet.

De fem hovedsporene er:

• Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand
• Godt styresett og institusjonsbygging, inkl. kamp mot korrupsjon
• Kvinner og likestilling
• Klima, miljø og bærekraftig utvikling
• Olje og energi

.

• at bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden

Regjeringen øker bistanden fra 2006 til 2009 med 7,7 milliarder kroner til 26,4 milliarder kroner. Dette betyr en økning fra 0,96 til 1 prosent.

.

• gi betydelig bidrag til et nødhjelpsfond i FN-regi

Regjeringen har økt det norske bidraget til FNs nødhjelpsfond, CERF, fra 200 millioner kroner i 2006 til 300 millioner kroner i 2008. Norge er dermed en av de største giverne med et samlet bidrag på 850 millioner kroner siden 2006.

.

• at den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer. Norsk bistand skal ikke gis til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering

Norge arrangerte en konferanse om kondisjonalitet i Oslo i november 2006. Denne ble fulgt opp med konsultasjoner med utviklingsland i 2007, og en konferanse om IMF-kondisjonalitet i januar 2007. Det er videre og fulgt opp i dialogen med Verdensbanken og har fått konsekvenser for enkeltprosjekter og investeringer. Norge har fått laget rapporter som viser at det sjeldnere stilles betingelser om liberalisering og privatisering enn før, men at det fortsatt forekommer. Til tross for fremdrift i Verdensbankens kondisjonalitetspolitikk, er regjeringen fortsatt ikke fornøyd med fremskrittene og valgte derfor ikke å øke bidragene til IDA, Verdensbankens fond for de fattigste landene, under de 15. påfyllingsforhandlingene i 2007.

.

• gå foran for internasjonale avtaler om nye globale finansieringskilder

Norge deltar sammen med over 60 andre land i et initiativ for å fremme nye kilder til finansiering av utvikling, gjennom såkalte solidaritetsavgifter, eller innovativ finansiering. Som en del av dette initiativet leder Norge en internasjonal arbeidsgruppe med formål å redusere de skadelige effektene av ulovlig kapitalflyt. I samarbeid med Verdensbanken vil en rekke studier om omfang, metoder, kanaler og virkninger av ulovlig kapitalflyt bli presentert på en konferanse i 2009.

Norge bidrar i 2007 med 5 millioner dollar til den nye opsjonsbaserte finansieringsmekanismen for vaksiner (IFFIm) som ble opprettet i 2006.

Årlig går 140 millioner kroner fra CO2-avgiften fra flydrivstoff til å betale for medisiner for utviklingsland gjennom legemiddelinitiativet UNITAID, der det er oppnådd betydelige resultater med store prisreduksjoner og bedre tilgang til legemidler for aids, TB og malaria, formidlet gjennom ulike programavtaler og tiltak. Regjeringen legger stor vekt på dette samarbeidet der en rekke utviklingsland og også nye giverland deltar aktivt med midler og i politikkutformingen.

Videre er Norge med i et samarbeid om en ordning for å bidra til at utviklingsland får raskere tilgang til nye og effektive vaksiner mot lunge- og hjernehinnebetennelse. Samarbeidet springer ut av G8. I tillegg til USD 1,5 milliarder som er annonsert av de 5 landene og Gatesstiftelsen, har Den globale vaksinealliansen besluttet å bidra med USD 2,3 milliarder.

Norge er også aktive i forberedelsene av Finansiering for utvikling-konferansen (FfD) i Doha i november 2009 – 6 år etter Monterrey – ikke minst gjennom koordineringsrollen vi har i FN sammen med Egypt.

.

• gå i mot en ytterligere utvidelse av krav som internasjonalt kan defineres som ODA i forhold til militære styrker, ikke belaste bistandsbudsjettet med utgifter til militære styrker

Norge gikk inn for å ikke utvide den internasjonale definisjon av ODA under drøftelsene i OECD/DAC i 2007. Utgifter til militære styrker belastes ikke bistandsbudsjettet.

.

• arbeide for større åpenhet om Norges rolle i Verdensbanken og IMF

Vi har opprettet et konsultasjonsforum med norske frivillige organisasjoner hvor vi diskuterer spørsmål som skal opp under de halvårlige møtene i Verdensbanken og får nyttige innspill. I tillegg benytter vi enhver anledning til å fremme større åpenhet omkring Verdensbankens arbeid.

.

• gå inn for at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital

Norge har vært aktiv i å støtte opp om styrking av spesielt afrikanske lands innflytelse i IMF og Verdensbanken. Norge har blant annet gått inn for to ekstra styrerepresentanter til Afrika i Verdensbankens styre og endringer i kriteriene for valg av president i banken. Det er nå omfattende diskusjoner i Verdensbanken og man har kommet et godt stykke på vei med en skisse til reformpakke. Fra regjeringens side er det gledelig at det er klare signaler på at det nå er et flertall blant Verdensbankens medlemsland for å gå inn for én ekstra styrerepresentant til Afrika. Man venter at det kan fattes et vedtak allerede under det kommende årsmøtet i oktober om deler av reformpakken.

.

• lede an i arbeidet med å avvikle utestående gjeld til de fattigste landene i tråd med det internasjonale gjeldssletteinitiativet

Under HIPC-initiativet har Norge inngått fem bilaterale avtaler om gjeldssletting. I flere saker har Norge slettet mer gjeld enn forhandlingsresultatet i Parisklubben tilsier.

Regjeringen har godkjent norsk deltakelse i det internasjonale gjeldsletteinitiativet MDRI (Multilateral Debt Relief). Foreløpig anslag for norske bidrag til MDRI i perioden fram til 2016 er på over 1,1 milliard kroner.

Regjeringen har slettet den gjenværende gjelden fire land hadde til Norge fra skipseksportskampanjen (1976 – 1980), totalt en halv milliard kroner.

Gjelden ble slettet ensidig og uten betingelser. Skipseksportskampanjen er betegnet som feilslått utviklingspolitikk og regjeringen har nå tatt medansvar for gjelden. Slettingen blir sett på som et bidrag til debatten om ansvarlig långivning.

Norge har gått foran i flere multilaterale gjeldsoperasjoner. Både i arbeidet med å slette misligholdt gjeld Liberia har til multilaterale finansinstitusjoner og i flere gjenkjøpsoperasjoner av privat gjeld fra ”gribbefond” har Norge vært det første giverland til å annonsere sin støtte.

.

• arbeide for opprettelsen av en gjeldsdomstol for behandling av spørsmål om illegitim gjeld

Med norske penger har FN og Verdensbanken laget studier som brukes i arbeidet med å stimulere til debatt omkring ”illegitim gjeld”, kreditoransvar og ansvarlig långivning. Studiene er brukt som utgangspunkt i diskusjoner og møter med utviklingsbankene, andre kreditorer og sivilsamfunnet.

Som innspill til konferansen om finansiering for utvikling i Doha i 2008, har regjeringen fremmet et forslag om å opprette en FN-styrt ny gjeldsslettingsmekanisme, som også skal jobbe med ansvarlig långivning.

.

• aktivt arbeide for avskaffelse av dødsstraff i alle land

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff i multilaterale fora og tar opp spørsmålet bilateralt med en rekke land. Norge deltar også aktivt i en FN-prosess for et internasjonalt moratorium på dødsstraff.

.

• følge opp og videreutvikle arbeidet med menneskerettighetsdialog

Regjeringen har bidratt til å videreutvikle menneskerettighetssamarbeidet med Kina, Vietnam og Indonesia. I tillegg til de årlige MR-rundebordskonferanser med disse landene, er det bygget opp et bredt prosjektsamarbeid mellom institusjoner i Norge og dialoglandene.

I 2008 ble det arrangert MR-rundebord med Indonesia og Vietnam i april, og det er planlagt rundebord med Kina i oktober. I år holdes samtlige rundebord i dialoglandene. Videre ble det tredje og siste møtet i den Globale Intermediadialogen, en avlegger av menneskerettighetsdialogene, arrangert på Bali i mai. Et eget prosjekt om videreutvikling av menneskerettighetsdialoger i Utenriksdepartementet ferdigstilles i 2008.

Norge bidrar også aktivt til arbeidet for menneskerettigheter i Europarådet, og er en pådriver for økte ressurser til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I 2007 etablerte vi et fond under Europarådet og Den europeiske utviklingsbanken for styrking av menneskerettighetene i de nye demokratiene – et fond stadig flere land slutter seg til. Regjeringen støtter en rekke organisasjoner som arbeider med å styrke menneskerettighetene i de nye demokratiene, og utarbeidet i 2007 en egen strategi for støtte til demokratisk utvikling i Hviterussland som nå følges opp.

I tillegg har Norge tatt initiativ til et fond som skal bidra til å inkludere MR-hensyn i Verdensbankens analytiske og operasjonelle aktiviteter og støtte lånelandenes implementering av ratifiserte forpliktelser.

På samme måte som har EU har også Norge normalisert sine forbindelser med Cuba. Et seminar om gjennomføringen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ble holdt i Oslo i september 2008 med deltakelse fra Norge, Spania, Sveits og Cuba.

Norge deltar aktivt i FNs Menneskerettighetsråd og hadde i 2008 ansvaret for å fornye mandatene til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere og FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og næringsliv. Norge kandiderer til Menneskerettighetsrådet i 2009.

.

• ta et internasjonalt initiativ for å sikre løpende evaluering av bistanden

Evalueringsarbeidet har blitt styrket med personell og ressurser. Evalueringene følger de retningslinjene som er utarbeidet av OECDs bistandskomite (DAC) og vi samarbeider nært med andre giverland og -organisasjoner. Regjeringen har foreslått en uavhengig, felles evalueringsenhet for FN. Dette ble tatt inn i rapporten fra høynivåpanelet om FN-reform som statsminister Jens Stoltenberg var med og ledet.

.

• arbeide for å sikre kvinners reproduktive helse og for å avkriminalisere abort

Regjeringen har påbegynt arbeid med avkriminalisering av abort og med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Norge har økt støtten til FNs befolkningsfond UNFPA med 70 millioner kroner.

Norge har tatt opp kvinners seksuelle rettigheter og reproduktive helse i alle viktige sammenhenger og sørget for at aktører som ønsker å redusere kvinners rettigheter ikke har lykkes.

Det er i 2008 utarbeidet en Stortingsmelding om kvinners rettigheter og likestilling i

utviklingspolitikken. Stortingsmeldingen bygger på handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet 2007-2009 og lanserer regjeringens mål innenfor sju prioriterte innsatsområder. En egen kvinne- og likestillingsbevilgning for utviklingsarbeidet ble opprettet i 2007. I 2008 økes denne bevilgningen fra 200 millioner til 235 millioner kroner. Utviklingen i andelen av norsk bistand som kan spores til kvinner og likestilling, overvåkes og gis særskilt omtale i St.prp.nr.1 for Utenriksdepartementet.

En evaluering av Strategien for kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet 1997-2005 viste klare svakheter, bla. mangel på relevant kompetanse, kapasitet og ressurser. For å snu utviklingen har Utenriksdepartementet definert et treårig prosjekt. Det er opprettet en seksjon for globale initiativ og likestilling med økt personellkapasitet for kvinner og likestilling.

Vi har bidratt til å styrke FNs og andre humanitære aktørers kjønnssensitivitet i humanitært arbeid. ICRC har etter norsk initiativ innført en mer kjønnssensitiv planlegging, gjennomføring og rapportering av sine aktiviteter. Norge var en av initiativtakerne til GenCap, en ressurspool av kjønns- og likestillingseksperter som bistår FN i en rekke land. Det har vært stor etterspørsel etter ekspertene i humanitære kriser.

Regjeringens handlingsplan for oppfølging av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble lagt fram i 2006. Den første framdriftsrapporten er presentert. I 2007 ble det øremerket i alt 130 millioner kroner over relevante budsjettposter. I 2008 økes dette beløpet til 140 millioner. Det er videre etablert rutiner for å sikre integrering av kjønnsperspektiv i ordinære tildelinger over disse budsjettpostene. Det er etablert et samarbeidsforum som inkluderer frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer for dialog og samarbeid om oppfølgingen. Arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet har hatt særlig fokus på Sudan. På norsk initiativ ble det organisert et parallelt forum for å sikre kvinner fra alle deler av Sudan innflytelse på giverkonferansen for Sudan i Oslo mai 2008. Norge var også hovedarrangør av et stort sidearrangement om finansiering for kvinner og likestilling i sårbare stater under FNs kvinnekommisjons møte i 2008, med fokus på Sudan, Liberia og Haiti.

Gjennom arbeidet i høynivåpanelet for FN-reform har Norge vært en pådriver for styrking av FNs likestillingsarbeid. Støtten til FNs kvinnefond UNIFEM er økt fra 20 millioner i 2006 til 75 millioner fra 2008. Vi har også økt likestillingsfokuset i arbeidet med FN, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene gjennom blant annet støtte til likestillingsfond likestillingsfond og gjennom å ta opp likestillingsspørsmål i styremøter og andre egnede fora.

Norge er en pådriver for kvinner og likestilling i internasjonale prosesser knyttet til bistandseffektivitet og finansiering for utvikling. Videre har Norge tilsluttet seg et dansk initiativ for å mobilisere til ekstra innsats for innfrielse av FNs tusenårsmål nr 3 om kvinners bemyndigelse, med fokus på økonomisk likestilling.

.

• større engasjement i arbeidet mot hiv/aids-epidemien

Det er utarbeidet et posisjonsnotat for norsk hiv- og aidspolitikk i utviklingssamarbeidet, som følger opp FNs mål om universell tilgang til hiv forebygging, behandling og støtte innen 2010.

Norge var i mars 2007 vertskap for den første konferansen om påfyllingsforhandlinger under Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM). Regjeringen har økt Norges bidrag til fondet med 75 millioner kroner fra 2007 til 2008, d.v.s. en økning på 25 prosent. Norge er også i ledelsen i arbeidet med helse/aids-tjenester med særlig vekt på helsepersonellkrisen i Afrika, og har bidratt som tyngste partner i oppstarten av Global Health Workforce Alliance og innehar vervet som styreleder ut 2008. I tillegg er det inngått et strategisk partnerskap med Clinton-stiftelsen om innsats mot hiv og aids i fem land, bl.a. forebygging av overføring av hivsmitte fra mor til barn i Tanzania og Malawi. Norge bidrar med inntil 25 millioner kroner i året til dette samarbeidet.

Regjeringen øker støtte til og inkludering av mennesker som lever med hiv/aids, og har opprettet et nasjonalt aidsråd under ledelse av helse- og omsorgsministeren og miljø- og utviklingsministeren. Videre har regjeringen vært initiativtaker til et internasjonalt samarbeid for å se på muligheter for og legge økt press på nasjonale myndigheter som har innført reiserestriksjoner for hiv-smittede personer.

Som del av en internasjonal kjernegruppe har Norge bidratt til å etablere legemiddelfasiliteten UNITAID som har som særlig oppgave å skape bedre tilgang til og reduserte priser for medisiner for utviklingsland.

Norge har tatt til orde for at spesielt sårbare grupper må synliggjøres i kampen mot aids. Homofile, prostituerte og sprøytebrukere må sikres tilgang på forebygging og behandling. I tillegg til samarbeidet med Clinton-stiftelsen, er det også inngått et samarbeid med UNAIDS om forebygging og behandling blant sprøytebrukere. Innsatsen for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn prioriteres høyt, bl.a. i samarbeid med Clinton-stiftelsen, UNICEF og WHO. Arbeid mot diskriminering og stigmatisering er utgangspunktet for et samarbeid med Verdensbanken og UNAIDS om økt åpenhet og kommunikasjon med ungdom i Sørøst-Asia som målgruppe. Feminisering av epidemien er et annet fokusområde. Regjeringen støtter et samarbeid mellom koalisjonen av ”first ladies” i Latin-Amerika og et kvinnenettverk for å bidra til økt åpenhet om og forebygging av hiv og aids blant unge kvinner.

.

• sikre alle barn vaksiner og økt innsats for å redde barneliv

Regjeringen har økt bevilgningen til Vaksinealliansen (GAVI). Bevilgningen er på 500 millioner kroner årlig. GAVI er i dag et viktig redskap for bredere helsesystemstøtte, der Norge har vært en sentral pådriver. Norge har dessuten sluttet seg til en internasjonal finansieringsmekanisme som skal mobilisere 4 milliarder USD til GAVI innen 2015, deltar i nye finansieringsinitiativ for å gjøre enda flere nye vaksiner tilgjengelige for utviklingsland og støtter vaksineforskning gjennom Forskningsrådet.

I tillegg har vi påtatt oss en ledende rolle for å nå FNs tusenårsmål 4 og 5 om å redusere barnedødelighet og mødredødelighet. Det legges vekt på å mobilisere ledere globalt, og bidra til å samle ulike aktiviteter på landnivå rundt en samlet nasjonal satsing der ulike finansieringsordninger og samarbeidsmodeller kan styrke nasjonale helsemyndigheter på dette feltet. Aktiviteten konsentreres om å skape enighet om en global strategi og samtidig vise at det kan gjøres effektive tiltak i land med høy barnedødelighet i Asia og Afrika. Det bevilges 500 millioner kroner årlig til arbeidet med å nå tusenårsmål 4 og 5.

.

• videreføre og styrke Norges engasjement for helse i fattige land

Norge har arbeidet aktivt i WHO-sammenheng med utarbeidelsen av en strategi og handlingsplan for folkehelse, innovasjon og immateriellrett. Strategien og handlingsplanen søker å fremme tilgang til legemidler for utviklingsland, samt egnede finansierings- og insentivmekanismer for utvikling av nye medisiner og produkter som disproporsjonalt rammer utviklingsland.

Arbeidet med den globale helsepersonell krisen er forsterket, med tung norsk deltakelse i, ledelse og gjennomføring av det første globale forumet i Kampala. Regjeringen prioriterer arbeidet med et regelverk for etisk rekruttering av helsearbeidere høyt og gir dessuten bidrag til arbeidsgrupper innenfor den globale helsearbeideralliansen GHWA, deltar i kapasitetsbygging gjennom samarbeidstiltak med norske institusjoner, og samarbeider med Verdensbanken om hvordan land kan bedre kartlegge og ta tak i problemområdene knyttet til etterspørsel, tilgang og effektiv bruk av helsearbeidere i hvert land.

.

• legge fram en handlingsplan for miljørettet bistand

Handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid ble lagt fram i juni 2006. I tråd med Soria Moria-erklæringen slår planen fast at Norge skal bli ledende på miljørettet bistand. I tillegg til rene miljøtiltak stadfestes det at alt norsk utviklingssamarbeid skal integrere miljøhensyn. For å synliggjøre Norge som politisk aktør på området og nå langsiktige utviklingsmål, jobber Norge aktivt i dialog med samarbeidspartnere på bilateralt og multilateralt nivå. For å konkretisere, fremme og implementere målsettingene på de prioriterte satsingsområdene i handlingsplanen, gis det støtte til prosjekter og partnerskap med frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og næringslivet. En kartlegging av norske forsknings- og kompetansemiljøer innen miljø og bærekraftig utvikling for å styrke kontakten og samarbeidet med relevante miljøer er utarbeidet og publisert. Dokumenter som skal fasilitere utestasjonenes operasjonaliseringsarbeid på handlingsplanens prioriterte satsningsområder; bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser, forvaltning av vannressurser, vann og sanitær, klimaendringer og tilgang til ren energi, samt miljøgifter, er utarbeidet på engelsk og norsk. I tillegg er en kortfattet informasjonsbrosjyre om klima og miljøarbeidet under prosjektet publisert.

Det toårige miljøprosjektet som ble opprettet i 2006 for å etablere gode rutiner og prosesser for å operasjonalisere handlingsplanen, samt legge til rette for at miljø blir integrert i alle relevante prosesser i handlingsplanens levetid frem til 2015, avsluttes høsten 2008.

Så langt viser rapporteringer fra 2007 på miljø og klimainnsats fra bistandsstasjonene at arbeidet med å integrere miljø og klima i all bistand er på god vei, og at det gjennom en omfattende opplæringsvirksomhet i bistandsforvaltningen er skapt en god forståelse og et godt grunnlag for videre satsing. Miljørettet bistand er styrket med 350 millioner kroner i 2007 og ytterligere 480 millioner kroner i 2008.

Regjeringen har totalt bevilget 400 millioner kroner til samarbeid mot avskoging i 2008. Avskoging og skogforringelse i utviklingsland står for rundt 20 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Dette er første steg i Norges tiltak mot avskoging i utviklingsland. På statspartsmøtet under klimakonvensjonen på Bali i desember 2007 lanserte Norge sitt klima og skoginitiativ. Inntil 3 milliarder kroner årlig vil bli bevilget til tiltak i utviklingsland for reduserte klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD). I løpet av våren 2008 er regjeringens klima- og skogprosjekt etablert, og det er nå aktiv dialog nasjonalt og internasjonalt om innrettingen på bruk av midlene. Det er besluttet at Norge skal bidra med en halv milliard kroner til et fond i Afrikabanken for Kongobassenget, 500 millioner kroner over fem år til tiltak mot avskoging i Tanzania, 175 millioner til FN-samarbeid om REDD-aktiviteter i 6 pilotland og inntil USD 1 milliard til Brasils Amazonas-fond fram til 2015. Regjeringen er også i dialog med andre partnere, bl.a. Verdensbanken, for å sikre en helhetlig og bærekraftig satsning på skog i norsk bistand. Med den samlede økte innsatsen på miljø og klima er Norge godt på vei til å bli ledende på dette området i utviklingssamarbeidet og pådriver for innsatsen for å redde naturverdier av global betydning for framtiden.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• kamp mot korrupsjon

Anbefalingene fra antikorrupsjonsprosjektet er tatt videre. Regjeringen har null-toleranse for korrupsjon. Norge leder en internasjonal arbeidsgruppe som vil fremme forslag for å hindre ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland. Norge har også gitt korrupsjonsjegere beskyttelse gjennom internasjonale nettverk og en viss økonomisk sikkerhet forbundet med arbeidet sitt.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg for å utrede de lukkede jurisdiksjoners (såkalte skatteparadis) funksjon i forhold til illegal kapitalflukt fra utviklingsland og bruk av slike ved norske investeringer i utviklingsland (omfatter ikke SP-U).

Norge har ratifisert FN-konvensjonen mot korrupsjon, som er den overordnede rammeavtale for bekjempelse av korrupsjon globalt. Vi deltok aktivt på den første statspartskonferansen for konvensjonen, som tok sikte på å fremme dens gjennomføring. Vi arbeider nå for å sikre at neste statspartkonferanse fører til konkret videreutvikling av samarbeidet mot korrupsjon.

Vi gir støtte til FN, Verdensbankens og de regionale bankenes anti-korrupsjonsarbeid gjennom ulike fond. Vi støtter også NATOs arbeid for å bekjempe korrupsjon, med særlig vekt på forsvarssektoren i NATOs partnerland.

.

• bekjempelse av menneskehandel internasjonalt

Menneskehandel er et stort og voksende menneskerettighetsproblem og samtidig verdens nest største inntektskilde for organisert kriminalitet. Norge satser sterkt på internasjonale tiltak mot denne virksomheten som ledd i regjeringens handlingsplan ”Stopp menneskehandelen”. I 2008 har en lang rekke prosjekter mottatt støtte. Det er også igangsatt en omfattende gjennomgang av vår internasjonale innsats på feltet. Norge sluttet seg til Europarådets nye konvensjon mot menneskehandel med virkning fra 1. mai 2008. Konvensjonen oppretter et uavhengig overvåkingsorgan som skal påse at statene etterlever sine forpliktelser og gi råd om tiltak. Regjeringen bidrar aktivt til etableringen og vil utpeke en sterk norsk kandidat til organet.

.

• bekjempe urban miljøfattigdom

Gjennom politikkdokumentet: "Byer-håp og utfordringer - Om byutvikling og internasjonalt samarbeid" har Norge i 2007 befestet seg som ett av de første land i verden med en urban utviklingspolitikk. Dokumentet, som også er oversatt til engelsk, trekker opp retningslinjene for Norges framtidige arbeid med å bekjempe urbaniseringen av fattigdommen. Bistand og dialog gjennom FNs bosettingsprogram. UN-HABITAT og "Cities Alliance" vil bli spesielt prioritert, i tillegg til støtte til internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som "Slum Dwellers International", "Huairou Commission" og den internasjonale kommunesammenslutningen "United Cities and Local Government".

En ny programavtale med UN-HABITAT ble inngått i april for 2008-2010 på i alt 130 millioner etter omfattende drøftinger som førte til en langt klarere målretting av den norske støtten. Dialogen ga også viktige innspill til utvikling av et resultatbasert målingssystem i Programmet. Støtten utgjør en økning på 30 prosent. Norge har inngått en avtale med UN- HABITAT på områdene vann og sanitær, bolig og infrastrukturutvikling i slummen, urbane landspørsmål, kvinners likestilling og ungdomsveiledning. Avtalen beløper seg til 100 millioner kroner.

Ettersom 80 prosent av alt CO2 utslipp og 75 prosent av all energi forbruk skjer i byer, og i økende grad i bysamfunn i utviklingsland - er den norske støtten til et nytt "Byer og klima" nettverk i UN-HABITAT viktig. Det er også store forventninger (som modell) i FN til det Ungdomsfondet Norge fikk opprettet på UN-HABITATs styremøte i 2007- "Opportunities Fund for Youth led Development" - og de bidrag det kan gi gjennom innovative tiltak til å skape sysselsetting for fattig ungdom i slummen.

Den norske støtten til "Cities Alliances" (CA) sitt arbeid med slumoppgradering og byutviklingsstrategier ble også økt vesentlig i 2007. Norge sitter i styret i CA og har særlig arbeidet for at Alliansen blir en reell sammenslutning for byer og sivilsamfunnsorganisasjoner - ikke primært for giver- og mottakerland.

.

• bidra til lokalt engasjement

Regjeringen har økt støtten til norske kommuners bistandsarbeid fra 5 millioner til 7 millioner kr i 2007. I tillegg tok Utenriksministeren initiativ til en konferanse om kommunesektorens internasjonale rolle som ble avviklet 21.april 2008. Konferansen var et samarbeid mellom UD, KRD, KS, KS-konsulent, Norad og Fredskorpset, koordinert av UDs Refleksprosjekt. Her møttes rundt 150 berørte deltakere til debatt og arbeidsgrupper hvor man blant annet diskuterte kommunesektorens mange nye forpliktelser grunnet internasjonale avtaler, men også muligheter til å bidra i utenriks- og utviklingspolitikken, blant annet gjennom lokalt engasjement. I etterkant av konferansen ble det produsert en oppsummering av diskusjonene som tas med i det videre arbeidet for å følge opp kommunesektorens økende internasjonale engasjement.

.

• olje og energi

Regjeringen har økt innsatsen innen petroleum og energi i utviklingsland. Det faglige samarbeidet for god og gjennomsiktig petroleumsforvaltning er styrket. Gjennom Olje for Utvikling-programmet yter Norge bistand innen ressurs-, miljø- og finansforvaltning til i alt 25 utviklingsland, hvorav 10 er definert som kjerneland der man har langsiktige samarbeidsavtaler. Norge har økt støtten til investeringer i fornybar energi og til elektrifisering i Afrika og Asia. Forbedring av klima og tilgang til ren energi ett av fire tematisk prioriterte områder i miljøhandlingsplanen for utviklingssamarbeid. En plattform for arbeidet med ren energi i utviklingsarbeidet er godkjent.

.

• samarbeid med norsk næringsliv

Utviklingsministeren har tatt initiativ til et sterkere samarbeid med norsk næringsliv om investeringer i form av såkalt offentlig-privat partnerskap. I denne sammenheng vil ren energi være et satsingsområde. I ett samarbeid mellom det statlige investerings­fondet Norfund og private investorer er det etablert et norsk investeringsfond for mikrokreditt på i alt 600 millioner kroner.

Utenriksdepartementet vil arbeide aktivt med å bedre tilbudet til norske bedrifter i utlandet. Den reviderte samarbeidsavtalen mellom UD og Innovasjon Norge utgjør et godt grunnlag for å utbygge dette tilbudet. De siste årenes kursing av utsendt personell ved utenriksstasjoner har bidradd til å heve kompetansen på området, og ytterligere tiltak vurderes.

.

• stortingsmelding om bedrifters samfunnsansvar

Regjeringen er aktiv i drøftelser i mange internasjonale fora av internasjonale rammeverk for bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social

Responsibility - CSR). Det går på både implementering av eksisterende normer og retningslinjer, og utvikling av disse. Norge arbeider for utbredelse av og oppslutning om internasjonale normer i OECD og FN. Det er viktig at norske selskaper som er etablert i utlandet er seg sitt samfunnsansvar bevisst, driver sin virksomhet ansvarlig og forsvarlig, og fremstår som gode representanter for Norge. Norske myndigheter forventer at selskapene opptrer ansvarlig i land med svakt styresett eller manglende oppfølging av lover og regler. Regjeringen har tatt initiativ til flere konferanser og seminarer som omhandler samfunnsansvar og vil legge fram en Stortingsmelding om samfunnsansvar.

.

• lagt fram en ny helhetlig Kina-strategi

Regjeringen følger opp Kina-strategien, som ble lansert i august 2007 og som vektlegger økt markedsadgang, klimautfordringer, menneskerettigheter, fordelings- og velferdsspørsmål, samt samarbeid med Kina om internasjonale spørsmål. Gjennom Kinastrategien legger regjeringen til rette for et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og aktører i næringslivet, innenfor forskning og utdanning og frivillige organisasjoner. I den forbindelse avholdes jevnlige møter i Kinaforumet, som er et kontaktskapende forum for å bidra til en samordnet tilnærming for å fremme norske interesser i Kina og for å informere om norsk Kina-politikk.

.

• lagt fram en helhetlig plattform for Afrika

Det er utarbeidet en plattform for Norges samhandling med Afrika. Det er laget en strategi for norsk bistand til Vest-Afrika.