Handel

• gjennomgå og revurdere alle krav Norge har stilt til u-land om liberalisering av tjenestesektoren i GATS-forhandlingene

Regjeringen har trukket alle norske krav i tjenesteforhandlingene som tidligere har vært stilt overfor MUL samt de krav overfor øvrige u-land som berører viktige offentlige tjenester innen utdanning, strøm- og vannforsyning.

.

• at Norge i WTO-forhandlingene om landbruk og om markedsadgang for andre varer enn landbruksprodukter skal arbeide for å gi land i sør tilstrekkelig handlingsrom til å velge utviklingsstrategier som tar hensyn til deres særegne behov og utviklingsnivå

Norge har bidratt aktivt til at det er innarbeidet bestemmelser som gir mer fleksibilitet og større handlingsrom på alle områder av betydning for utviklingslandene i de utkast til avtaletekster som har ligget til grunn for WTO-forhandlingene den senere tid. Det er også innarbeidet elementer som vil gi de fattigste og mest sårbare landene enda større fleksibilitet og handlingsrom enn de mer robuste vekstøkonomiene.

.

• at man i WTO-forhandlingene anerkjenner retten til produksjon av mat for egen befolkning

Hensynet til matsikkerhet er innarbeidet både i WTOs landbruksavtale og i mandatet for Doha-runden. Norge legger stor vekt på at dette hensynet operasjonaliseres på en tilfredsstillende måte i utformingen av handelsregelverket, bl.a. gjennom muligheten for å opprettholde et tilfredsstillende tollvern for sentrale landbruksprodukter.

.

• arbeide for å fremme norsk eksport av fisk og fiskeprodukter samt andre eksportinteresser i de pågående WTO-forhandlingene

I forhandlingene om markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter har Norge arbeidet aktivt bl.a. for at industrilandene skal foreta mest mulig omfattende generelle tollreduksjoner og for at det skal foretas særlig betydelige tollkutt innenfor fiskerisektoren, kjemikaliesektoren og andre sektorer av spesiell interesse for norsk næringsliv.

.

• at Norge skal støtte utviklingslandenes krav om reforhandling av avtalen om patentrettigheter (TRIPS-avtalen)

Norge har ment at hensynet til tilgang på billige medisiner mot livstruende sykdommer i fattige land må tillegges avgjørende vekt i de internasjonale forhandlingene om patentrettigheter. Norge har vært en pådriver for at dette skulle innarbeides som en permanent del av selve TRIPS-avtalen. Vedtak om en slik endring av TRIPS-avtalen ble gjort i 2006. Norge har også lagt frem et forslag til en endring av TRIPS-avtalen for å sikre bedre overensstemmelse med Biodiversitetskonvensjonen (CBD) ved å innføre et krav om at patentsøknader inneholder informasjon om hvor genressurser og tradisjonell kunnskap kommer fra.

.

• legge vekt på økt åpenhet om hvilke anmodninger Norge sender til andre land i GATS-forhandlingene, og så langt som mulig innenfor WTO-regelverket gi offentligheten innsyn i de anmodninger Norge mottar

Offentligheten er gitt innsyn i krav og tilbud i forhandlingene bl.a. på regjeringens internettsider og gjennom ulike konsultasjonstiltak.

.

• bidra til å sikre fattige land tilstrekkelig handlingsrom til å beskytte egen matproduksjon

Gjennom blant annet lavere tollreduksjoner, større unntaksmuligheter og større fleksibilitet, samt en egen sikkerhetsmekanisme som skal gi beskyttelse ved kraftige prisfall eller kraftig importøkning støtter Norge fattige lands mulighet til matproduksjon. Avvikling av eksportsubsidier vil føre til at bønder i fattige land i mindre grad vil måtte konkurrere med dumpet eksport på eget marked.

.

• øke importkvotene for fattige land, også ikke-MUL land. Regjeringen vil målrette bistand mot å sette MUL-land i stand til å utnytte sine handelspreferanser

De minst utviklede land har fra 2002 kunnet eksportere alle sine varer toll- og kvotefritt til Norge i henhold til den norske tollpreferanse-ordningen for utviklingsland (GSP). Regjeringen foretok en gjennomgang av GSP-ordningen i 2007 og utvidet ordningen med toll- og kvotefri markedsadgang til 14 nye land. Disse er alle lavinntektsland. Med dette er Norge i en særstilling som det eneste land som har gitt toll- og kvotefri markedsadgang til så mange utviklingsland.

Regjeringen trapper opp det handelsrettede utviklingssamarbeidet og lanserte i 2007 en handlingsplan for dette formål. Handlingsplanen fokuserer på godt styresett og anti-korrupsjon, kvinner og handel og regional handel. Regjeringen økte innsatsen for handelsfremmende tiltak med 50 millioner kroner fra 2008.

• arbeide internasjonalt for en gjennomgang av mulige WTO-runder før forhandlingene utvides til nye områder

Den pågående forhandlingsrunden i WTO (Doha-runden) skjer på bakgrunn av et mandat som er vedtatt med konsensus av WTOs medlemsland i 2001. Det er ikke en aktuell problemstilling å utvide de pågående forhandlingene til nye områder. Denne problemstilling blir det derfor aktuelt å diskutere først etter avslutningen av Doha-runden.

.

• støtte arbeidet med forbud mot all eksportstøtte gjennom WTO

Norge støttet beslutninger under WTOs ministerkonferanse i Hong Kong om avvikling av all eksportstøtte på landbruksområdet innen 2013.

.

• arbeide for at WTO-avtaleverket ikke skal stå i veien for en differensiert handelspolitikk hvor det blir mulig å inngå særskilte ordninger for å fremme handel med utvalgte fattige land

I forhandlingene om tjenester så har Norge arbeidet for å få etablert en egen ordning for preferansebehandling av de minst utviklede landenes (MUL-land) tjenesteeksport, på lik linje med den man har på varesiden.

.

• regjeringen vil arbeide for å fremme et internasjonalt handelsregime hvor hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige land skal tillegges avgjørende vekt. Handelsliberalisering skal kun skje innenfor en ramme hvor man tar hensyn til fordeling, grunnleggende sosiale standarder, miljø og nasjonal matsikkerhet

Regjeringen ivaretar miljøhensyn i norske posisjoner i WTO, frihandelsavtaler og eventuelle avtaler om investeringsbeskyttelse. Regjeringen besluttet våren 2008 at miljø skal være eget forhandlingstema i forhandlinger med miljømessig og økonomisk særlig viktige land slik som India, Kina og Russland, hvor forberedelser til frihandelsavtaler p.t. pågår. I avtale med Colombia har vi for første gang fått til en bestemmelse om at kilden til genetisk materiale brukt i oppfinnelser det søkes patent for må oppgis, i tråd med norsk forslag under TRIPS-avtalen. Modellavtale for investeringsavtaler har vært på offentlig høring.

Det har vært lite bevegelse i WTO-forhandlingene om miljø. Norge har i disse forhandlingene lagt fram eget forslag for å sikre miljøavtalenes status i forhold til handelsregelverket. Vi har også vært med å legge fram en liste over miljøvennlige varer med sikte på spesifikk tollnedsettelse for disse varene.

.

• fremme en mest mulig rettferdig internasjonal handelspolitikk

Fra norsk side legges det stor vekt på å videreutvikle et regelbasert multilateralt handelssystem hvor reglene tilpasses de fattigste landenes spesielle situasjon og behov. Norge arbeider for å forbedre WTO-regelverket på flere områder, bl.a. for å hindre at antidumping-tiltak kan anvendes som urimelige handelshindringer (mot bl.a. norsk lakseeksport) og for å lette tungvinte prosedyrer for varers grensepassering med dertil reduksjon av korrupsjon. For å sikre små eller ressurssvake land mot vilkårlighet og forskjellsbehandling, er det grunnleggende viktig for utviklingen av et rettferdig handelssystem at regelverket og tvisteløsningssystemet i WTO respekteres og brukes aktivt ved behov. Fra norsk side støttes tiltak for å styrke de fattigste landenes kompetanse når det gjelder bruk av regelverket og tvisteløsningssystemet.

.

• fremme et internasjonalt handelsregime hvor hensyn til miljø tillegges avgjørende vekt

Norge var i 2007 med på å fremme et forslag om tollreduksjoner på miljøvennlige varer. I mai 2008 fremmet Norge et eget forslag for å sikre de multilaterale miljøavtalene en likestilt rolle i forhold til handelsregelverket. I tillegg har vi fremmet forslag til hvordan subsidier til fiskerivirksomhet kan reduseres for å bidra til å fjerne overkapasitet i fiskebåtflåten og derigjennom overbeskatning av fiskeressursene.

.

• bidra praktisk til at de fattige landene kan få hevdet sine interesser

Norge gir støtte gjennom fond opprettet i WTO for teknisk bistand til utviklingsland og gir også reisestøtte direkte til representanter for de minst utviklede land for å delta på møter og forhandlinger i WTO.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• få på plass nye frihandelsavtaler

I løpet av regjeringens funksjonstid er det inngått bilaterale handelsavtaler gjennom EFTA med Sør-Korea, SACU (det sørlige Afrikas tollunionen bestående av Sør-Afrika, Botswana, Lesotho, Namibia og Swaziland) og Egypt, i tillegg til Canada. I tillegg er forhandlinger med Gulf Cooperation Council (Bahrain, De forente Arabiske Emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia) og Colombia avsluttet med godt resultat. Regjeringen prioriterer særlig høyt å inngå avtaler med Kina, India og Russland, og har i 2007 lykkes med å få innledet samarbeid med India (gjennom EFTA) og Kina (bilateralt) om utarbeidelse av felles forstudier for slike avtaler. Det arbeides med en forstudie mellom EFTA og Russland for å berede grunnen for forhandlinger så snart Russland er blitt medlem av WTO.

.

• laksesaken mot EUs anti-dumpingtiltak i WTO

Regjeringen brakte i 2006 EUs anti-dumpingtiltak mot norsk laks inn for WTO, da den mente at EU ikke hadde grunnlag for å innføre slike tiltak. WTO-panelet ga i januar 2008 Norge medhold på en rekke punkter, og fastslo at EU hadde brutt WTO-regelverket. EU fjernet i juli i år anti-dumpingtiltakene. Regjeringen har også arbeidet med en nyvurdering av EUs anti-dumpingtiltak mot norsk regnbueørret, som EU iverksatte i 2004. Disse tiltakene ble fjernet i august 2008. De eneste gjenstående anti-dumpingtiltakene er da USAs mot norsk laks tiltak fra 1991. Regjeringen arbeider videre med sikte på å få fjernet dem.

.

• styrking av norsk omdømme

Arbeidet med å styrke Norges omdømme i utlandet er videreført bl.a. gjennom det nasjonale omdømmeforumet som ledes av utenriksministeren. Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Derfor vektlegger vi et sterkere geografisk fokus, i tråd med de globale endringsprosesser i bestrebelsen på å styrke Norges internasjonale omdømme. Samtidig er samordningen mellom hovedaktørene i dette arbeidet intensivert, med sikte på å legge sterkere vekt bak samlede norske budskap.