Forsvar og sikkerhet

Regjeringen vil legge vekt på arbeidet for å forebygge konflikter. Dette arbeidet tar sikte på å styrke den internasjonale rettsorden med bedre styringsinstrumenter enn det globale samfunnet i dag har for å skape fred. Derfor legger vi stor vekt på å holde et høyt nivå på våre bidrag til internasjonale operasjoner gjennom FN og NATO, og vi arbeider aktivt for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Regjeringen la 28. mars 2008 fram den nye langtidsplanen for Forsvaret. Planen – som er kalt ”Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier” (St.prp. nr. 48 (2007-2008)) – inneholder regjeringens prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av forsvarssektoren for perioden 2009-2012 og videre fremover. Langtidsplanen ble behandlet i Stortinget 19. juni. Regjeringen ser nordområdene som Norges fremste strategiske satsingsområde i årene som kommer, og dette reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret. I tillegg står et sterkt engasjement for internasjonal fred og sikkerhet sentralt. Langtidsplanen vektlegger derfor betydningen av at Norges allerede betydelige bidrag til internasjonale operasjoner i regi av FN, NATO og EU videreføres.

Regjeringen har gjennom langtidsplanen lagt til grunn et betydelig økonomisk løft for Forsvaret. Med denne planen bringes derfor omstillingen over i en ny fase hvor vi skal opprettholde den gode balansen mellom oppgavene Forsvaret skal utføre, strukturen og ressursene.

Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass. Personell og kompetanse vil derfor bli viet stor oppmerksomhet de kommende år. Regjeringen legger stor vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet i Forsvaret, og slik at kvinneandelen i Forsvaret kan øke.

.

• gjennomføre tiltak for å bedre Forsvarets økonomistyring

Økonomistyringen i Forsvaret er blitt styrket på en rekke områder, blant annet innenfor regnskaps- og lønnsområdet. Kontrollen med bruken av bevilgede midler er derfor betydelig forbedret. Forsvarets virksomhet ble gjennomført innenfor tildelte budsjettrammer på samtlige kapitler både i 2005, 2006 og 2007. Regjeringen har lagt fram en egen stortingsmelding om økonomistyring i Forsvaret, der status for de tiltak som er iverksatt for å styrke kontrollen med økonomistyringen i Forsvaret, er beskrevet, og der nye tiltak er skissert. Forsvarsdepartementet har i 2008 videreført en rekke tiltak innenfor virksomhets- og økonomistyringen, samt internkontroll, for å sikre forsvarlig økonomistyring i Forsvaret. Innføring av et styringssystem for økonomi, personell og logistikk i 2008 er et betydelig tiltak i så måte.

Regjeringen oppnevnte i januar 2006 et granskningsutvalg for IKT-kontrakter i Forsvaret. Bakgrunnen for oppnevnelsen var at departementet, gjennom interne undersøkelser, hadde avdekket brudd på anskaffelsesregelverket, interne rutiner og etiske retningslinjer. Rapporten fra utvalget (Dalseide-rapporten) ble lagt frem 16. juni 2006. I tillegg er det gjennomført ytterligere undersøkelser vedrørende forhold relatert til leverandørkontakt. Forsvarsdepartementet vil følge opp forslag til tiltak og gjøre det som er nødvendig for at Forsvaret skal fremstå som en profesjonell innkjøpsaktør med høy etisk standard.

.

• nedsette et bredt sammensatt utvalg for å forberede grunnlaget for en ny langtidsplan for Forsvaret fra 2009

Regjeringen oppnevnte 18. august 2006 et bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Utvalget hadde i mandat å vurdere og å fremme forslag til prioriteringer knyttet til et bredt spekter av problemstillinger som er sentrale i den videre utviklingen av Forsvaret. Utvalget leverte sin rapport til forsvarsministeren i oktober 2007, og rapporten utgjorde sammen med forsvarssjefens forsvarsstudie de mest sentrale innspill til arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009-2012.

.

• sikre en god balanse mellom militær og sivil beredskap, og legge økt vekt på samfunnssikkerhet

Regjeringen har gjort endringer i heimevernsloven, slik at heimevernssoldater kan pålegges tjeneste i fredstid for å bidra til å avverge alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten, som for eksempel for å sikre objekter og infrastruktur mot anslag, selv om tjenesten skulle gå ut over de årlig fastsatte antall tjenestedager til øving og trening. Regjeringens og Forsvarsdepartementets satsing på samfunnssikkerhet underbygges gjennom denne lovendringen.

I april 2006 åpnet forsvarsministeren den nasjonale enheten NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team). NorCERT er et nasjonalt koordinerende organ, og er et konkret eksempel på samarbeid på tvers av sektorer. Samfunnssikkerhet og sivilmilitært samarbeid gjelder også der Norge deltar i utenlandsoperasjoner.

.

• ikke avgi militære styrker til internasjonale operasjoner uten en forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat

Det er en forutsetning for norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart FN-mandat eller FN-pakten. Soria Moria-erklæringen er fulgt opp når det gjelder vårt internasjonale militære engasjement. Dette illustreres gjennom uttrekkingen av norske soldater fra Irak, styrket innsats i ISAF-operasjonen i Afghanistan og avslutningen av det norske bidraget til Operation Enduring Freedom. Vi bidro med et sjømilitært bidrag til FN-operasjonen UNIFIL Libanon, og ga tilbud om en felles norsk-svensk ingeniørstyrke i UNAMID-styrken i Darfur i Sudan tidlig i 2008.

.

• trekke norske styrker ut av Irak

Regjeringen besluttet høsten 2005 å trekke det norske personellet ut av Irak. Personellet kom hjem ved årsskiftet 2005-2006

.

• styrkenorsk deltakelse i ISAF i Afghanistan

Den NATO-ledede operasjonen i ISAF i Afghanistan er ramme for Norges tyngste militære utenlandsengasjement. Regjeringen har trappet opp innsatsen i ISAF både sivilt og militært. Norge har bygget en ny norsk leir utenfor Meymaneh, og har oppgradert en afghansk militærleir i Meymaneh. Byggevirksomheten har gitt et stort antall lokale arbeidsplasser, og er positivt for lokalmiljøet. Frem til sommeren 2008 stilte Norge en hurtigreaksjonsstyrke i Mazar-e-Sharif, som raskt kunne komme de regionale stabiliseringslagene til unnsetning ved eventuelle angrep. Norge har videre styrket PRTet i Meymaneh med helikopter og personell fra ca. 100 til ca. 300. I forbindelse med trening av den afghanske hæren bidrar Norge med offiserer til multinasjonale treningslag. Norge vil øke innsatsen for trening av den afghanske hæren med fra 10 til ca. 50 personell til ISAFs treningslag (OMLTer) fra slutten av 2008. Regjeringen har også bidratt med materiellstøtte til de afghanske sikkerhetstyrkene. Norge ivaretok ledelsen av Kabul International Airport (KAIA) fra 1. april 2007 til 1. oktober 2007. Norge bidrar også fra april 2008 med en spesialstyrkeenhet til Kabul-området for en periode på 18 måneder.

.

• opprette et nytt rådgivende utvalg for sikkerhetspolitikk og samfunnssikkerhet

Utvalget ble opprettet i april 2007, og sammensetning og oppgaver reflekterer regjeringens fokus på sikkerhetspolitikk i bred forstand.

.

• fastholde at Forsvaret skal ha som en av sine hovedoppgaver å håndtere suverenitet og sikre stabilitet i våre nærområder

Moderniseringen av Forsvaret, med innføring av nye kapasiteter og effektivisering av strukturen bidrar til styrke evnen til å håndheve norsk suverenitet, som er Forsvarets viktigste oppgave. Et troverdig Forsvar sikrer stabilitet i våre nærområder, og regjeringen har derfor styrket tilstedeværelsen i nordområdene. Forsvarets aktive engasjement med alle naboland støtter opp under den positive utvikling som har kjennetegnet vår del av verden. I tillegg til arbeidet i NATO og EU, bidrar spesielt samarbeidet med Russland og våre nordiske naboer til å sikre stabilitet i våre nærområder.

.

• at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et langt høyere nivå i Nord-Norge. Politiske vedtak om lokalisering av avdelinger skal følges opp

I budsjettet for 2006 omprioriterte regjeringen 110 millioner kroner til direkte styrking av forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter, øremerket for økt aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene. I budsjettet for 2007 økte vi forsvarsgrenenes, Etterretningstjenestens og Kystvaktens driftsbudsjetter reelt med 500 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Den økte aktiviteten ble størst mulig grad rettet mot nordområdene. Den forsterkede nordområdesatsningen videreføres i 2008. Hærens budsjett prioriteres også i 2008 med en reell økning på 146 millioner kroner. Siden regjeringen overtok har vi styrket Hæren med over 1000 nye stillinger, eller over 40 prosent. Også de øvrige forsvarsgrenene, inkl. Kystvakten, og Heimevernet har – gjennom blant annet også effektivisering i andre deler av forsvarssektoren – reelt fått styrket sine budsjetter. I sum representerer dette en solid styrking av aktiviteten i nordområdene og Norges mulighet til å drive suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, overvåkning og ressurskontroll på kort og lang sikt. Forsvaret bidrar også i Barentssamarbeidet ved å delta i planlegging og gjennomføring av redningsøvelsen ”Barents” og katastrofeøvelsen ”Barents rescue”, begge sivile øvelser.

I 2008 ble også bevilgningene til nybygg og nyanlegg økt med reelt 442 millioner kroner for å sikre fremdriften i den videre moderniseringen av Forsvaret. Blant annet bidrar styrkingen til å følge opp regjeringens målsetting om ombygging av Hæren, og nordområdesatsningen. I tillegg bidrar investeringene til å legge til rette for en økning i antallet kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten.

I den vedtatte langtidsplanen for 2009 – 2012 legges det opp til å ytterligere styrke Forsvarets evne til å utføre de grunnleggende nasjonale oppgavene som tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord, blant annet ved en ytterligere forsterket satsning på Hæren. Langtidsplanen for Forsvaret ble fremlagt av regjeringen i mars 2008 og behandlet av Stortinget i juni. Langtidsplanen innebærer et betydelig økonomisk løft for Forsvaret. Regjeringen legger opp til å øke forsvarsbevilgningene med 800 millioner kroner, utover 2008-budsjettet, i de neste fire år. I regjeringens budsjettforslag for 2009 følges dette målet tydelig opp. Allerede første året i planperioden oppfyller regjeringen halvparten av dette bevilgningsmålet, ved at 400 millioner av den økte tildelingen på 620 millioner kroner avsettes til oppfølgning av langtidsplanen. I tillegg til bevilgningsøkningen på 620 millioner kroner frigjøres ytterligere 475 millioner kroner ved bl.a. iverksetting av tiltak som gir en mer rasjonell utnyttelse og drift av forsvarsbasene.

Gjennom denne satsningen på Forsvaret legger regjeringen bl.a. til rette for:

* Markert løft i driftsbudsjettet til Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret – foreslått til sammen 283 millioner kroner. Det betyr bl.a. fortsatt økning av Hærens bemanning for å styrke små og bemanningsmessig sårbare miljøer, økte driftsmidler til innfasing av ny moderne fartøystruktur i Sjøforsvaret og økte driftsmidler til transportflykapasitet og luftoperativ beredskap i nord. I tillegg vil den fellesoperative vinterøvelsen Cold Response bli gjennomført i Nord-Norge med alliert deltagelse etter invitasjon.

* Betydelig budsjettvekst – til sammen styrket med 130 millioner kroner – til kapasiteter som understøtter den operative virksomhet, bl.a. sanitet, vannrensekapasitet og strategisk enhet for samband.

* Et fortsatt høyt nivå og videreutvikling av norske militære bidrag til operasjoner i utlandet, første og fremst i Afghanistan gjennom en foreslått bevilgningsøkning på 268 millioner kroner.

* Økte bevilgninger til infrastrukturinvesteringer for å sikre gjennomføring av vedtatt langtidsplan. Totalt settes det av 1 584 millioner kroner til nasjonale infrastrukturinvesteringer i 2009.

.

• videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging

Norge har lagt stor vekt på at NATO må bevares som det sentrale transatlantiske forum for konsultasjoner om sikkerhetspolitiske spørsmål av interesse for alle de allierte. Med det for øye arbeides det for å omforme NATO politisk og militært for å sette alliansen bedre i stand til å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi har stilt oss bak Alliansens gradvise utvidelse, som bla. innebærer at Albania og Kroatia blir medlemmer i 2009, og videreføring av NATOs medlemskapsprogram (MAP).

Norge har stilt seg bak ambisjonene om at NATO skal støtte FN i arbeidet for global fred og sikkerhet, bl.a. gjennom stabiliseringsoperasjonene i Kosovo og Afghanistan og støtte til Den afrikanske union i Darfur. Det arbeides også fra norsk side med å bedre NATOs forhold til Russland. Samtidig arbeider vi med å bygge opp samarbeidet mellom NATO og EU.

På bakgrunn av de økende sikkerhetspolitiske utfordringene i NATOs nærområder har Norge tatt til orde for at Alliansen må drøfte hvordan disse utfordringene best kan møtes. Dette innebærer ikke at Afghanistans betydning som NATOs viktigste operasjon reduseres, men at Alliansen må vise vilje og evne til å drøfte og møte hele spekteret av utfordringer den står overfor. Den russiske aksjonen mot Georgia har aktualisert denne problemstillingen, uten at det på noen måte innebærer at man er på vei inn i en ny kald krig-liknende konfrontasjon. Fra norsk side er det spilt inn konkrete forslag for å underbygge at NATO har evne til å utføre sine kjernefunksjoner.

Norge tok sammen med Tyskland sommeren 2007 initiativ til et sterkere NATO-engasjement for rustningskontroll og nedrustning. En direkte følge av dette initiativet var at NATOs ledere på toppmøtet i Bucuresti våren 2008 besluttet at Alliansen skal fortsette å bidra til internasjonale anstrengelser for rustningskontroll nedrustning og ikke-spredning. En sterkere rolle for NATO på dette felt er viktig for å befeste og styrke NATO-landenes forpliktelse til nedrustning og på den måten drive nedrustningsagendaen fremover. Det er også viktig for å sikre videreføring av de konvensjonelle rustningskontroll-regimene i Europa i lys av Russlands ensidige suspensjon av Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen).

På NATO-toppmøtet fikk Norge også gjennomslag for at NATO må fortsette å drøfte alle forhold knyttet til et eventuelt fremtidig rakettforsvarssystem. Norge har i NATO systematisk fremført sin skepsis til en utvidelse av det amerikanske rakettforsvarssystemet til Europa med henvisning til bl.a. at det vil kunne lede til økt opprustning og større spenning. Vi har derfor krevd grundige utredninger av de politiske aspekter ved rakettforsvar, i tillegg til de tekniske og økonomiske sider. Vi har også lagt vekt på størst mulig åpenhet og løpende dialog mellom NATO og Russland i dette spørsmålet.

.

• foreta en gjennomgang av Norges forpliktelser når det gjelder norske styrker i EU- og NATO-oppdrag og andre internasjonale operasjoner

Denne gjennomgangen er gjennomført. Norges primære utenlandsengasjement forblir ISAF-operasjonen i Afghanistan. Tilbudet om deltakelse i FN-operasjoner, med hovedvekt i Afrika, videreføres i en nordisk ramme, etter at Darfur-styrken måtte termineres grunnet sudansk motstand. Den nordiske innsatsstyrken med bidrag fra Estland og Irland sto på beredskap første halvår 2008. Neste beredskapsperiode er i 2011, og Norge har gitt tilsagn om deltagelse. Regjeringens ambisjon om å bidra substansielt både gjennom NATO og FN opprettholdes.

.

• trappe opp den sivile og militære deltakelse i FN-fredsbevarende arbeid, med særlig vekt på Afrika

Norge bidrar med stabsoffiserer til FN-AU operasjonen i Darfur (UNAMID) og FN-operasjonen i Sør-Sudan (UNMIS). Regjeringen tilbød sammen med Sverige en ingeniørenhet på inntil 400 personer, men grunnet Sudans motstand mot dette bidraget ble tilbudet om det substansielle styrkebidraget trukket.

Regjeringen ser på muligheten for å få til et felles nordisk styrkebidrag til en FN-operasjon i Afrika, samt felles nordisk støtte til oppbygging av afrikanske styrkebidrag.

Regjeringen fortsetter å prioritere norsk politideltakelse til ulike operasjoner i utlandet. I FNs operasjoner i Liberia og Sudan har Norge henholdsvis 11 og 10 polititjenestemenn og -kvinner. Per juni 2008 tjenestegjør om lag 60 norske polititjenestemenn og -kvinner i operasjoner i utlandet, hvorav mer enn halvparten i FN-regi. Norske politioffiserer deltar også i kapasitetsbygging i Afrika, særlig i opplæring av afrikansk politi og afrikanske politiinstruktører – til tjeneste i fredsoperasjoner. I tillegg er regjeringen opptatt av å støtte opp om reform av justissektoren i ulike land i FN-regi og på annen måte. Det gjør vi bl.a. ved å yte rådgivning til myndighetene i Afghanistan, Georgia og Moldova.

.

• gjennomgå erfaringene med nedbemanning, privatisering og anbud, samt horisontal samhandling i Forsvaret

Regjeringen har gjennomgått erfaringene med nedbemanning i Forsvaret. Gjennomgangen har bidratt til viktig kunnskap for den videre moderniseringen av Forsvaret.

Et sentralt mål er at Forsvaret til enhver tid har tilstrekkelig og riktig kompetanse i forhold til de operative krav og faglige behov, både når det gjelder militær og sivil kompetanse. For å nå dette målet har regjeringen i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret lagt spesiell vekt på at den videre omstillingen skal ha søkelys på løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret, og ikke bare på bedriftsøkonomiske innsparinger. Det er også viktig tidlig å identifisere riktig kompetanse innenfor de ulike delene av Forsvaret. Regjeringen legger vekt på å ha en god dialog med arbeidstakerorganisasjonene i den videre omstillingen.

Menneskene er den viktigste ressursen i Forsvaret. Regjeringen vil i den videre omstillingen og videreutviklingen av sektoren legge til rette for at endringer i innretning og bemanning i større grad gjøres med bakgrunn i totaløkonomiske vurderinger, og sikre at den verdien som personellet utgjør for sektoren, blir håndtert på en god måte.

Regjeringen har også gjennomgått Forsvarets bruk av bortsetting som virkemiddel. Der det er mulig og hensiktsmessig å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon, vil dette bli prioritert fremfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. Regjeringen har stanset flere av de prosessene som var påbegynt for å sette bort virksomhet i Forsvaret.

.

• opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til grunn

I den nye langtidsplanen for Forsvaret videreføres og forsterkes verneplikten. Verneplikten er selve bærebjelken for Forsvarets forankring i folket. Antallet som avtjener sin førstegangstjeneste videreføres stabilt på dagens nivå. Tjenesten styrkes, ved at den utvides til 12 måneders tjeneste for alle.

Regjeringen innfører sesjonsplikt for kvinner, basert på de positive erfaringer fra ordningen med frivillig sesjon. Dette vil bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret. Samtidig gjør vi også selve sesjonen bedre, ved at vi deler den i to med en egenerklæringsdel først. Slik hever vi kvaliteten på sesjonen og samtidig blir det enklere for Forsvaret å komme i kontakt med de som er mest motiverte og beste egnede for tjeneste.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• forsterket nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringen har sammen med svenske myndigheter videreført arbeidet med et forsterket forsvarssamarbeid mellom de to land. Finland har sluttet seg til dette samarbeidet som også er åpent for deltakelse fra øvrige nordiske land. Regjeringen har med dette bidratt til dynamikk i det nordiske samarbeidet. Dette samarbeidet er en fordypning av det samarbeidet de nordiske landene har gjennom hhv. NATO og EU, og er i seg selv et eksempel på et Europa i rask forandring.

.

• pådriver for bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen og kjernefysisk nedrustning

I rammen av syvlandsinitiativet ble det i februar arrangert en internasjonal konferanse om kjernefysisk nedrustning i Oslo. Den amerikanske organisasjonen NTI (Nuclear Threat Initiative) som ledes av tidligere senator Sam Nunn og Hoover Institute, anført av tidligere utenriksminister George Shultz var samarbeidspartnere. Shultz, Nunn og IAEAs Generaldirektør ElBaradei var til stede på konferansen sammen med et hundretalls ledende forskere og eksperter fra hele verden. Den brede deltakelsen ble lagt merke til internasjonalt og det ble identifisert viktige satsningsområder for det videre arbeidet for å avskaffe kjernevåpen. Konferansen var således en viktig politisk markering og knesatte grunnleggende prinsipper for å nå visjonen om en verden fri for kjernevåpen. Regjeringen vil drive dette arbeidet fremover med samme engasjement som til nå. Norge skal fortsette å være ledende på den internasjonale arena når det gjelder arbeidet for en kjernevåpenfri verden.

Norge har støttet opprettelsen av en ekspertgruppe i FN for å se på mulighetene for å komme i gang med forhandlinger om å etablere en Konvensjon om kontroll av handel med alle typer konvensjonelle våpen (Arms Trade Treaty – ATT). Vi arbeider tett med nærstående land som Storbritannia og internasjonale humanitære organisasjoner med sikte på å etablere en slik Konvensjon. Som et ledd i dette arbeidet, har Norge gitt detaljerte og omfattende innspill til FNs Generalsekretær om hva vi mener bør være de viktigste tiltakene i en slik internasjonal avtale. Videre har vi oppmuntret utviklingsland til å engasjere seg på dette området og gitt støtte til de land som ønsker i arbeidet med å få denne avtalen på plass. Norge vil på høstens Generalforsamling i FN arbeide aktivt for at det blir vedtatt et forhandlingsmandat som er så forpliktende som mulig og omfatter alle konvensjonelle våpentyper som ikke allerede er underlagt tilfredsstillende handelsrestriksjoner.

Norge er også pådriver for et sterkere NATO-engasjement for rustningskontroll og nedrustning. NATO-toppmøtet i Bucuresti våren 2008 ga en klart oppdrag til alliansen om å fortsette sitt arbeid innenfor disse områdene samt arbeide for en bedre synliggjøring av alliansens bidrag innenfor rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning.

.

• støtte internasjonale tiltak for begrensning av våpenhandel

Norge er en av de sterkeste støttespillerne for FNs handlingsprogram fra 2001 for forebygging, bekjempelse og utrydding av ulovelig handel med håndvåpen. Norge spilte en aktiv rolle under toårsgjennomgangen for handlingsprogrammet i juli d.å. Arbeidsgruppen som utenriksdepartementet nedsatte i 2006 for dialog om håndvåpenspørsmål, med deltakelse fra norske frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og berørte offentlige instanser, var nyttig i forberedelsen til toårsgjennomgangen. Fra norsk side har vi bidratt til å sette håndvåpenspørsmål på den internasjonale og regionale dagsorden og bidratt økonomisk til prosjekter for opplysning, kapasitetsbygging, våpeninnsamling og destruksjon. Norge har fortsatt arbeidet med å utvikle mekanismer for merking av håndvåpen for å kunne spore våpen tilbake til opprinnelseslandet. Norge deltok i en ekspertgruppe nedsatt av FN om ulovelig mekling av håndvåpen som ble tatt til etterretning av FNs generalforsamling høsten 2007. Forslaget om forpliktende internasjonale normer vant ikke gjennomslag, men rapporten anbefaler nasjonale tiltak av frivillig karakter.

.

• gjeninnføre særskilt stillingsvern for yrkesoffiserer

Regjeringen la i 2006 frem forslag for Stortinget om å gjeninnføre det særskilte stillingsvernet mot oppsigelse for yrkesbefal tilsatt før forsvarspersonelloven trådte i kraft 1. januar 2005. Stortinget vedtok i 2004 ny lov om personell i Forsvaret, noe som blant annet innebar at det særskilte stillingsvernet for befal ble endret, og befalet likestilles med andre statsansatte. Endringen gjaldt også for yrkesbefal tilsatt før lovendringen trådte i kraft. Stortinget vedtok regjeringens forslag til lovendring, og dermed ble det særskilte stillingsvernet for yrkesbefal tilsatt før personellovens ikrafttredelse, gjeninnført.

.

• øke bevilgningene til Forsvarets musikk

Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer i Forsvaret. Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås økt med 7 millioner kroner i 2009. Regjeringen har dermed økt bevilgningene Forsvarets musikk alle år – til sammen over fire år til et driftsnivå som er 21,5 mill. kroner høyere – siden den tiltrådte. I tillegg har regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett i 2007 styrket bevilgningene til bygg- og anleggsarbeider med 7,5 millioner kroner til Forsvarets musikk og Forsvarsmuseet.

.

• øke tilskuddet til de nasjonale festningsverkene

Regjeringen ønsker å ivareta de nasjonale festningsverkene gjennom vedlikehold slik at festningene fremtrer med verdighet. Tilskuddet til vedlikehold av nasjonale festningsverk er derfor blitt økt. I revidert nasjonalbudsjett for 2006 økte tilskuddet med 20 millioner kroner i forhold til forslag til budsjett for 2006 fra den forrige regjeringen, og i budsjettet for 2007 økte bevilgningen med 12 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. I 2008 er tilskuddet til festningsverkene videreført på samme høye nivå som i 2007.

Regjeringen foreslår i 2009 å avsette 24 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene for å starte arbeidet med å utbedre festningsmurer og bygg som utgjør personfare, eller fare for helse og miljø.

I revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslo regjeringen å øke bevilgningen til nybygg og nyanlegg i Forsvaret med 502 millioner kroner ved hjelp av omdisponeringer på forsvarsbudsjettet. I 2008 styrket regjeringen å øke bevilgningen til nybygg og nyanlegg sammenlignet med saldert budsjett for 2007 reelt med 442 millioner kroner. Styrkingen vil sikre fremdriften i den videre moderniseringen av Forsvaret. Blant annet bidrar styrkingen til å følge opp regjeringens målsetting om oppbygging av Hæren, og nordområdesatsningen. I tillegg bidrar investeringene til å legge til rette for en økning i antallet kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten.

.

• styrking av veteranenes rettigheter

Personell som deltar i operasjoner i utlandet skal være trygge på at de skal få den oppfølgingen de har behov for. Forsvarsdepartementet nedsatte i 2006 to arbeidsgrupper for å kartlegge regelverk, identifisere problemområder, samt vurdere behovet for styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner. Dette er første gang i historien vi har fått en grundig kartlegging av veteranenes rettigheter. Forsvarsdepartementet utreder et lovforslag om styrking av erstatningsvernet for veteraner, samt å lovfeste retten til oppfølging fra Forsvaret i inntil ett år etter endt tjeneste. Psykologi/psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet styrkes. Det etableres en uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjenester i utlandet. Et veteransenter er etablert på Bæreia utenfor Kongsvinger, som kan brukes til rekreasjon og samlinger for veteraner.

.

• sørge for at det blir enklere å få full erstatning for psykiske skader

Regjeringen har gjort det enklere å få erstatning for de som har fått psykiske skader etter tjenestegjøring i operasjoner i utlandet. Vi har nå senket kravene, slik at man vil kunne få full erstatning, selv om man ikke har 100 prosent invaliditet. Grensene er også justert for de som ikke har krav på full erstatning, slik at også disse vil få en større utbetaling. Ordningen har tilbakevirkende kraft.

.

• investere i tørrdokk på Haakonsvern

Regjeringen har sørget for at vi får på plass en ombygget og utvidet tørrdokk på
Haakonsvern ved Bergen. Investeringen vil bidra til at vedlikeholdet av Sjøforsvarets nye fregatter kan foretas i Norge. Den nye tørrdokken står ferdig høsten 2008.

.

• øke dimisjonsgodtgjørelse for de vernepliktige

Regjeringen har fulgt opp planen om å øke dimisjonsgodtgjørelsen for de vernepliktige til 25 000 kroner innen utgangen av 2008. Allerede 1. januar 2008 var dette målet nådd. Dimisjonsgodtgjørelsen ble gitt et ytterligere løft pr. 1. juli 2008, og er nå på 26 850 kroner.

.

• øke innsatsen for å få flere kvinner inn i Forsvaret

I desember 2006 nedsatte forsvarsministeren et utvalg som skulle komme med forslag til tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Utvalget har foreslått tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret, tiltak for å beholde flest mulig kvinner i Forsvaret og tiltak for å få flere kvinner i ledende stillinger i Forsvaret. Utvalget leverte sin rapport til forsvarsministeren 11. april 2007. Regjeringen la den 29. juni 2007 frem St.meld. nr. 36 (2006-2007) om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, med en rekke tilbake for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Basert på de positive erfaringer fra ordningen med frivillig sesjon, har regjeringen i den nye langtidsplanen for Forsvaret gått inn for å innføre sesjonsplikt for kvinner. Dette vil sikre at alle kvinner i det aktuelle årskullet for tilgang til informasjon om Forsvaret og legge til rette for regjeringens mål om økt kvinneandel.

Regjeringen har lansert en handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon nr. 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen oppfordrer FNs medlemsland til å øke antallet kvinner i fredsbevarende operasjoner, både militært og sivilt. I handlingsplanen skisseres flere tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret for derigjennom å styrke fokuset på kjønnsaspektet ved operasjoner i utlandet. Som ledd i arbeidet er dette temaet inkludert i undervisningen for alle elever ved Forsvarets skoler før utreise til internasjonal tjeneste. I tillegg vil etablering av et felles kompetansemiljø relatert til oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon nr. 1325 (2000) være et viktig element i videreutviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet.

.

• beholde Forsvarets verksteder internt i Forsvaret

I Soria Moria-erklæringen varslet regjeringen at den ville foreta en gjennomgang av erfaringene med blant annet privatisering og anbud i Forsvaret. Regjeringen har avsluttet prosessen med å omdanne avdelingen for tungt vedlikehold i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/TV) til statsaksjeselskap. Regjeringen har besluttet å beholde Forsvarets verksteder internt i Forsvaret, og heller fortsette effektiviseringsarbeidet.

.

• hurtiganskaffelsen av fire C -130 J transportfly til Forsvaret

Etter initiativ fra regjeringen har Stortinget besluttet å gå til hurtiganskaffelse av fire C-130J taktiske transportfly til Forsvaret. Forsvaret har et stort behov for en tilgjengelig og sikker transportflykapasitet, særlig av hensyn til sikkerheten for våre soldater i operasjoner i utlandet. Første C-130 J ankommer Norge oktober 2008. Anskaffelsen gir Forsvaret en tidsriktig flytransportkapasitet fra høsten 2009.

.

• deltakelse i et flernasjonalt program for strategisk lufttransportkapasitet (Strategic Airlif Capability – SAC) C-17

Etter forslag fra regjeringen besluttet Stortinget at Norge skal delta i et flernasjonalt program for å sikre en viktig nasjonal kapasitet for langtransport av større mengder militært materiell som ikke håndteres av det nye taktiske transportflyet C-130J. Kapasiteten vil særlig bli anvendt til internasjonale operasjoner utenlands, men også ved humanitære oppdrag. Det anskaffes tre Boeing C-17 transportfly hvor inntil femten ulike land har intensjoner om å dele på kostnader og bruk. Flyene leveres i 2008-2009 og vil ha full operativ kapasitet våren 2011, og begrenset operativ kapasitet allerede i løpet av 2009.

.

• forsterke fokus på konkurranse og etiske retningslinjer i kampflyprosessen

Siden denne regjeringen tok over, har fokuset i kampflyprosessen dreid mot en reell konkurranse mellom gode, men forskjellige, kampflykandidater. Det er lagt vekt på at kampflysaken skal være en åpen og transparent prosess. Vi har derfor fokus på å ha en høy etisk standard i både prosjektet og ovenfor leverandørene.

.

• styrket ressurskontrollen med krav til meldeplikt om når og hvor fangst fra større fartøyer skal landes, og hyppigere kontroller om bord. Økt oppfølging av svartfiskefartøy overfor andre land

Kystvaktens budsjett ble styrket med 18 millioner kroner i 2007-budsjettet. Dette kommer i tillegg til styrkingen på 15 millioner kroner som regjeringspartiene fikk gjennomført i 2006-budsjettet. I budsjettet for 2008 videreføres det høye nivået fra 2007, og satsningen på Kystvakten fortsetter i 2009. Moderniseringen av kystvaktflåten med nye og større fartøy som kan overvåke større havområder, bidrar i tillegg både til økt kapasitet til å løse oppgavene og bedre ressursutnyttelse. Regjeringen planlegger å kjøpe noen av de nå leide kystvaktfartøyene. Hensikten er å styrke kystvaktens operative evne og redusere Forsvarets driftskostnader.

.

• lage en handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse i Forsvaret

Regjeringen har styrket fokuset på etikk i forsvarssektoren, både på forvaltningsområdet, men også i operasjonene våre. Forsvarsministeren la i september 2006 fram ”Handlingsplan for forsvarssektoren - Holdninger, etikk og ledelse”. Handlingsplanen er et viktig verktøy for å sikre at alle som har sitt virke i forsvarsektoren er godt rustet til å håndtere utfordringer som har med etikk, holdninger og ledelse å gjøre. I mars 2007 lanserte forsvarsministeren en varslingskanal for økonomiske misligheter, og fikk etablert etiske grunnregler for forsvarssektoren, samt etiske retningslinjer for næringslivskontakt. Systemer for varsling av alle typer kritikkverdige forhold er etablert eller i ferd med å bli det i hele forsvarssektoren. I 2007 ble det også gjennomført en fagkonferanse om barnesoldater i samarbeid med de største humanitære organisasjonene i Norge.

Som ledd i handlingsplanen gjennomføres det dilemmatrening i hele forsvarssektoren, og departementet og alle underliggende etater har utviklet lokale tiltaksplaner. I januar 2008 arrangerte Forsvarsdepartementet en sektorovergripende dialogkonferanse om varsling og ytringsklima i forsvarssektoren. Dialogkonferanser om holdninger, etikk og ledelse skal gjennomføres årlig. Forsvarets skoler tilbyr nå det studiepoeng givende faget ”Etikk og militærmakt” til vernepliktige i tillegg til obligatorisk undervisning i diverse emner knyttet til holdninger, etikk og ledelse.

.

• økt bruk av frivillige fra Heimevernet til operasjoner i utlandet

Gjennom kvalitetsreformen har Heimevernet i dag relevante kapasiteter som også er etterspurt i operasjoner i utlandet. Avlastning ved at frivillige HV-soldater rekrutteres til enheter som kan løse oppdrag innenfor det oppgavespekter HV er forutsatt å skulle løse i Norge, vil redusere slitasjen på annet personell i Forsvaret. Regjeringen foreslo derfor i forbindelse med fremleggelsen av 2008-budsjettet at det legges til rette for bruk av frivillig personell fra Heimevernet, oppsatt i egne enheter, til støtte for forsvarsgrener og fellesavdelinger ved operasjoner i utlandet. Stortinget sluttet seg til dette.