En mer offensiv Europapolitikk

• en mer offensiv europapolitikk

Regjeringen la 16. juni 2006 frem Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) om gjennomføringen av europapolitikken. Meldingen inkluderer en handlingsplan som skisserer en rekke spesifikke tiltak som bidrar til å systematisere og effektivisere EU/EØS-arbeidet. Eksterne aktører er involvert gjennom referansegrupper og kompetansen er styrket.

Handlingsplanen følges opp av en interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av UD. De faglige prioriteringene presenteres i egne årlige arbeidsprogrammer innenfor EØS, justis- og innenrikssaker og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Disse oversendes Stortinget og offentliggjøres på Europaportalen.

Vi har lagt en ny og offensiv holdning til grunn for ivaretakelse av norske interesser når det gjelder regelutvikling innenfor EØS og tvister om forståelse av EØS-avtalen. Overvåkning av EØS-regelutvikling skjer kontinuerlig – helt fram til vedtak i EU.

Vi har tett oppfølgning av dialogen med ESA og ivaretakelse av norske interesser i tvister for EFTA-domstolen. I vårt arbeid mot spillavhengighet har vi har vunnet gevinstautomatsaken som ESA brakte inn for EFTA-domstolen. Vi har også vunnet saken om lovligheten av det norske pengespillmonopolet. I en rekke saker for EF-domstolen har vi gitt innlegg til støtte for retten landene har til å regulere pengespill. I saken om hjemfall godtok EFTA-domstolen prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftressurser, men kom til at lovgivningen for å sikre dette ikke var konsekvent nok. Dommen ga viktige avklaringer som åpnet for nye løsninger, og etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget en lovendring som sikrer offentlig eierskap til vannkraftressursene og at kommunene, fylkeskommunene og Statkraft vil beholde sine evigvarende rettigheter.

Det var en stor seier for det mest effektive distriktspolitiske virkemiddel vi har at Norge oppnådde svært gode løsninger for differensiert arbeidsgiveravgift. Vi vant også saken om Finnmarkstillegg i barnetrygden.

Miljøhensyn settes høyt, som da vi støttet Danmarks sak mot Kommisjonen vedrørende EUs tillatelse til å bruke bromerte flammehemmere, en sak der vårt syn vant frem. Vi arbeider nå for å ivareta de kulturpolitiske formål i dialogen med ESA om bibliotekvederlagsordningen. Vi vil også forhindre at ESAs innvendinger mot den norske studiefinansieringsordningen svekker dette viktige verktøyet for sosial utjevning.

Regjeringen har vært aktiv i en tidlig fase av regelverksutviklingen i EU og har blant annet overlevert til Europakommisjonen innspill til grønnbøkene om maritim politikk og om tiltak for et Europa fritt for tobakksrøyk. Norge har også oversendt flere kommentarer til tjenestedirektivet underveis i EUs forhandlingsprosess.

Norge har tett kontakt med EU om militær og sivil krisehåndtering og sivile bidrag til ESDP-operasjoner. Norge vil således bidra både til den sivile ESDP-operasjonen EULEX i Kosovo når EU overtar etter UNMIK, og deltar for tiden i politioperasjonen i Afghanistan som startet i juni i år. Kontakten med rådssekretariatet og sentrale EU-land om disse spørsmålene er styrket.

Regjeringen fører også en aktiv Europapolitikk i Europarådet og i OSSE. Norge har bidratt aktivt til å få på plass en samarbeidsavtale mellom Europarådet og EU som legger opp til tettere konsultasjoner og nærmere samarbeid på en rekke områder. Norge følger aktivt opp avtalen for å bidra til at samarbeidet gir konkrete resultater.

.

• gjennomgå erfaringene med tilknytningen til Schengen-avtalen

Tiltak for å styrke og systematisere arbeidet med Schengen-saker, slik det er redegjort for i St. meld. nr. 23 (2005-2006), er kommet godt på vei. Ytterligere arbeid vil bli fulgt opp i tråd med Stortingets innstilling til meldingen. Det er etablert spesialutvalg for justis- og innvandringssaker, og utarbeidelse av rammenotater for Schengen-saker er startet. Videre er det foretatt en gjennomgang av funksjon og rolle for Koordineringsutvalget for justis- og innenrikssaker.

Ved å styrke arbeidet med Schengen-saker er det lagt til rette for en mer aktiv norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet, der tiltak knyttet til visum og grensekontroll står sentralt. Når det gjelder EUs asyl- og flyktningepolitikk er Norge først og fremst berørt gjennom Dublin-samarbeidet, som for tiden er gjenstand for en evaluering. Utfallet av evalueringen vil også tjene som innspill for norske prioriteringer på feltet.

.

• omorganisere og systematisere arbeidet med EØS-relevante saker, slik at Norges posisjon kan styrkes og arbeidet bli mer effektivt

Gjennom tydelig prioritering av viktige saker har vi fått en sterkere strategisk
tilnærming til EØS-sakene. Dette stadfestes gjennom det enkelte departementets arbeid med å utarbeide en plan for sitt EU-arbeid. Planene er samlet og presentert på Europaportalen.

Etablering av bedre rapporterings- og varslingsrutiner mellom direktorats- og departementsnivå har også bidratt til å styrke vårt arbeid. Flere tiltak for å øke kompetansen i forvaltningen har blitt gjennomført. Seminarer for politisk ledelse, målrettede kurs for utenriksstasjonene og oppfølgingen av nasjonale eksperter har blitt styrket.

.

• følge opp gode miljøinitiativer fra EU og ta i bruk det beste i EUs miljølovgivning, også der de ikke omfattes av EØS

EUs klima- og energipakke har vært hovedfokus i EUs miljøpolitikk siden den første gang ble lagt fram av Kommisjonen i januar 2007. I mars 2007 ga toppmøtet sin tilslutning til å redusere EUs CO2-utslipp med 20 % innen 2020, spare 20 % energi og øke andelen fornybar energi med 20 % innen 2020. Kommisjonen la i januar 2008 fram forslag til regelverk for å gjennomføre målsettingene som nå er til behandling i Råd og Parlament. MD har løpende dialog med EU-organene, og pakken er et sentralt tema i alle bilaterale møter med medlemslandene. Skriftlige innspill med norske posisjoner er sendt til Kommisjonen, Europaparlamentet og sentrale medlemsland på forslag til utvidelse av kvotedirektivet og utvikling av bærekraftkriterier for fornybar energi, samt på CO2-lagringsdirektivet for å bidra til et økt ambisjonsnivå i regelverket.

REACH-forordningen trådte i kraft i Norge 30. mai 2008. Dette innebærer et mer harmonisert EU-regelverk på kjemikalieområdet. Norge har gjennom hele prosessen med utarbeidelsen av REACH vært aktiv og levert en rekke innspill og kommentarer for å bidra til et øket ambisjonsnivå. Det har også vært arbeidet aktivt med å sikre Norge deltakelse i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og i de ulike komiteene under ECHA der det skjer utvikling av nytt kjemikalieregelverk. Norge deltar i ECHAs styre og har de samme rettigheter og plikter som medlemslandene, med unntak av stemmerett. Vi deltar også i medlemsstatkomiteen og i alle ECHAs komiteer. Norge vil fortsette å arbeide for å påvirke utviklingen på dette viktige miljøområdet. Den faglige basis for norsk påvirkning vil bl.a. ligge i vårt arbeid med forskning og overvåkning i Nordområdene.

Nasjonal regulering av enkeltstoffer kan fortsatt være aktuelt. Det er ikke nødvendigvis en motsetning i dette siden nasjonale reguleringer, eller forslag om dette, ofte har bidratt til at tilsvarende regler utvikles i EU. Det vises bl.a. til MDs arbeid med forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter hvor det er foreslått streng regulering av 10 miljøgifter i forbrukerprodukter.

EUs marin strategi-direktiv omtales som miljøpilaren i EUs bredere maritime politikk. Målsettingen med direktivet er å oppnå ”god miljøtilstand” i alle europeiske havområder innen 2020. Direktivet har en helhetlig, økosystembasert tilnærming i tråd med norsk tenkning og politikk på området. Norge har gjennom den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet vist seg som en sentral aktør på havmiljøområdet. Forvaltningsplanen er lagt fram for EU i bilaterale møter som et eksempel på en helhetlig, økosystembasert tilnærming. Norges oppfølging av EUs maritime politikk foregår i hovedsak gjennom vårt havmiljøarbeid i fora som OSPAR og IMO og samarbeid med EU i disse fora.

Biologisk mangfold er ikke en del av EØS-avtalen, men MD har fulgt EUs arbeid tett på dette området i forbindelse med arbeidet med utforming av ny Naturmangfoldlov.

Økt bruk av både sektorovergripende regelverk fra EU og større geografisk virkeområde medfører utfordringer med tanke på innlemmelse i EØS-avtalen av en del miljødirektiver på grunn av avtalens saklige og geografiske avgrensninger. Eksempler på dette er:

- marin strategi-direktivet (geografisk virkeområde)

- skipsforurensningsdirektivet (geografisk virkeområde og straffebestemmelser)

- miljøkriminalitetsdirektivet (straffebestemmelser)

- miljøansvarsdirektivet (ansvarsregler for miljøskade)

Det arbeides med å finne løsninger nasjonalt, samt forhandlinger med EU-organene om muligheten for et EØS-samarbeid knyttet til disse direktivene, enten ved saklig eller geografiske tilpasninger eller løsere former for samarbeid som kan sikre miljøpolitiske og miljøfaglige gevinster.

.

• regjeringen vil sørge for åpen debatt om EØS- og EU-saker, blant annet ved å involvere Stortinget i større grad. Viktige forslag skal sendes på høring før de behandles i Stortinget

Som en del av arbeidet med økt åpenhet avholdt Utenriksdepartementets årlige Europakonferanser i mars 2006, mai 2007 og i februar 2008 med utenriksministeren og Europakommisjonens president José Manuel Barroso som hovedtalere. Europakonferansen har bred deltagelse fra lokale, regionale og sentrale myndigheter, næringsliv, forsknings-, media og NGO-miljøer.

I tillegg har vi etablert et Nasjonalt Europaforum, ledet av utenriksministeren. Neste møte i Nasjonalt Europaforum finner sted november 2008. Dialogforum med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, lokal- og regionalforum og Sametinget, NGO-forum og forskerforum har blitt videreført. I tilknytning til Nasjonalt Europaforum 2007 ble det også avholdt et eget Europaforum for ungdom.

Regjeringen lanserte i august EØS-notatbasen på Europaportalen. Basen er et internt arbeidsverktøy for forvaltningen som løpende oppdateres med informasjon om EU-regelverk som vurderes innlemmet i EØS-avtalen. Direkte innsyn i forvaltningens arbeid med EU og EØS har stor betydning for prinsippet om mer offentlighet, og er i tråd med regjeringens målsetninger om en aktiv og åpen europapolitikk.

Økt åpenhet i Europapolitikken er lagt til grunn i regjeringens innspill til EUs grønnbok om maritim politikk som ble utarbeidet i nært samarbeid mellom departementene og et bredt utvalg av representanter for lokale og regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer.

Vi har også styrket informasjonen om vårt arbeid med Europa-saker ved at nyheter og informasjon om europaspørsmål blir synliggjort bedre gjennom regjeringens europaportal, og gjennom at EU-delegasjonen er blitt styrket med to nye informasjonsmedarbeidere.

Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) om gjennomføring av Europapolitikken ble behandlet i Stortinget i februar 2007. I tråd med innstillingen holder Utenriksministeren halvårlige redegjørelser om aktuelle EØS- og EU-saker for Stortinget. Regjeringen har hatt løpende konsultasjoner om viktige saker med Stortingets Europautvalg. Regjeringen har gått inn for større åpenhet i utvalgets arbeid og støttet at referatene er offentlig tilgjengelig.

.

• nær dialog om europeiske samarbeidsspørsmål med våre nordiske naboer

Antall bilaterale møter på politisk nivå med de nordiske landene økte i 2007, og det høye aktivitetsnivået er videreført i 2008. Dialogen med nordiske naboland omfatter et bredt spekter av saksområder, ikke minst spørsmål knyttet til nordområdene.

Norges sikkerhet er en del av europeisk sikkerhet, og regjeringen vektlegger å samarbeide nært med EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Norge stod sammen med Sverige, Finland, Estland og Irland, på beredskap for en nordisk innsatsstyrke i EU i løpet av første halvår 2008. Det er besluttet at innsatsstyrken skal stå på beredskap under svensk ledelse igjen i 2011, og Norge har gitt tilsagn om deltagelse.

Norge har arbeidet for et tettere nordisk samarbeid om bistanden til de største mottakerlandene på Balkan (Bosnia, Serbia og Kosovo). Et hovedformål med bistanden til Vest-Balkan-landene er å støtte opp deres ambisjoner om integrasjon i euroatlantiske strukturer. Regjeringen har lagt vekt på å støtte de reformer som er nødvendige for å oppfylle kravene som stilles i forhold til EU/EØS. Alle landene i regionen har også gjort fremskritt i forholdet til EU og Kroatia håper å ferdigstille sine forhandlinger om medlemskap i 2010.

Videre er det et tett nordisk-baltisk samarbeid for å støtte opp om reformarbeidet i SUS-landene i Kaukasus, særlig Georgia, samt Ukraina, Moldova og Hviterussland. Norge deltar også i den faste dialogen med EU om utviklingen i SUS-landene, samt om utviklingen i OSSE og Europarådet.

.

• øke støtten til interesseorganisasjoner

Regjeringen støtter særlig tiltak som kan utvide kjennskap til og kunnskap om Europa i det norske samfunn. Vi har støttet interesseorganisasjonene med 5 millioner i hhv. 2006 og 2007. Støtten ble økt med 287 000 i 2008. Støtten på 5,287 millioner videreføres i 2009. I tillegg opprettet regjeringen i statsbudsjettet for 2008 en egen tilskuddsordning på 1 million for sosial dialog i Sentral-Europa. Regjeringen foreslår avsatt 1 million kroner til dette formålet også i 2009. For å sikre arbeidslivsorganisasjonenes mulighet til europapolitisk dialog opprettet vi i 2006 en tilskuddsordning på 450 000 som dekker reiseutgifter i forhold til dette. Dette beløpet ble også tildelt i 2007 og 2008, og vi har foreslått det samme for 2009.

.

• arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som kan føre til sosial dumping

Regjeringen har arbeidet aktivt for å påvirke innholdet i tjenestedirektivet, med særlig fokus på arbeidet mot sosial dumping og opprettholdelse av nasjonale lønns- og arbeidsvilkår. Vi sendte norske kommentarer til forslaget både i februar og i mai 2006, der hovedfokuset var at tjenestedirektivet må sikre en god sosial modell samtidig som en reduserer handelsbarrierer. Etter at tjenestedirektivet ble vedtatt i EU desember 2006, var direktivet på en bred høring. I tillegg har en interdepartemental arbeidsgruppe kartlagt mulige endringer i norsk lov som følge av direktivet. For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag har regjeringen også innhentet seks eksterne utredninger av bestemte problemstillinger knyttet til tjenestedirektivet. Utredningene ble offentliggjort 3. mars 2008, og ble presentert på Fafo Østforum 11. mars 2008. I juli 2008 sendte regjeringen ut et høringsnotat om tjenestedirektivet på en bred offentlig høring. Høringsnotatet går grundig gjennom innholdet i, og konsekvensene av tjenestedirektivet, og skisserer mulige endringer i norsk rett dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen vil etter denne høringsrunden gå grundig gjennom alt tilgjengelig materiale om tjenestedirektivet, før det tas stilling til om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• bidra økonomisk til sosial utvikling og til løsning av miljøproblemer i Øst-Europa og på Balkan

Gjennom EØS-finansieringsordningene gir vi viktige bidrag til økt miljøinnsats, bærekraftig utvikling, forskning, bevaring av europeisk kulturarv, helse og barn, utvikling av menneskelige ressurser, og styrking av det sivile samfunn i Europa.

EØS-finansieringsordningen ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania etter deres inntreden i EU 1. januar 2007. Vi har lagt til rette for styrket deltakelse fra norske aktører gjennom bilaterale samarbeidsprogram med disse to landene.
Regjeringen legger til rette for at norske aktører skal kunne nyttiggjøre seg mulighetene for å etablere samarbeid i baltiske- og sentraleuropeiske land under ordningene. Vi arbeider aktivt med å fremme kunnskap om Norge, EØS-avtalen og EØS-finansieringsordningene.

Finansieringsordningene avsluttes i april 2009. Regjeringen har uttrykt vilje til å gå i dialog med EU-kommisjonen om et fremtidig bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Forhandlingene om en slik ny finansieringsordning vil starte i september 2008.

Gjennom bistandsprogrammet for landene på Vest-Balkan gis det støtte til å løse konkrete miljøproblemer og til kapasitetsbygging som bidrar til at de enkelte landene i regionen skal kunne gjennomføre EU/EØS-miljøregelverk. Vi prioriterer også å støtte tiltak for utvikling av ren energi og energisparing som har en positiv klimaeffekt.

.

• arbeide aktivt for å påvirke innholdet i EUS fremtidige forslag til regulering av helse og sosiale tjenester

Europakommisjonen fremmet i juli 2008 et regelverksforslag om helsetjenester. Vi har sendt norske kommentarer til Kommisjonens meddelelse om helsetjenester i januar 2007. Norske synspunkter og interesser har vært fremmet i møter med Europakommisjonen.

.

• få på plass en samarbeidsavtale med European Defence Agency (EDA)

Norge har som eneste ikke-medlemsland også en samarbeidsavtale med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA). Avtale ble inngått i 2006 og vi involveres i et økende antall samarbeidsprosjekter for utvikling av militære kapasiteter, materiell og teknologi.

Norge har i 2008 inngått en avtale med EDA om å delta i et frivillig og ikke-bindende regime for forsvarsvarsanskaffelser, det såkalte Code of Conduct on Defence Procurement. Ordningen skal fremme lik konkurranse og på sikt skape et mer konkurransedyktig europeisk marked for forsvarsmateriell. Det norske forsvarsmarkedet er i dag ett av de markedene i Europa som åpner for mest konkurranse. Gjennom avtalen som nå er inngått vil norsk forsvarsindustri få tilgang til EU-landenes markeder på lik linje med disse landenes egen industri. Dette er et marked som tidligere i stor grad har vært lukket.