En aktiv nordområdepolitikk

• definere nordområdene som Norges strategiske hovedinteresse og styrke nordområdearbeidet gjennom organisatoriske endringer og politisk vektlegging

Regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem 1. desember 2006. Strategien inneholder 22 konkrete tiltakspunkter. Arbeidet med å gjennomføre disse er godt i gang, og i UDs budsjett for 2009 har regjeringen lagt frem en samlet gjennomgang av status i gjennomføringen av de 22 tiltakspunktene i nordområdestrategien.

Strategien legger opp til en helhetlig, koordinert og langsiktig nordområdepolitikk. Utenriksdepartementet har gjennom et eget nordområdeprosjekt ansvaret for å koordinere oppfølging av strategien. Dette gjøres i nært samarbeid med Ekspertutvalget for nordområdene og kontaktforumet med nordnorske myndigheter og med Sametinget. Det er etablert en interdepartemental embetsgruppe for å styrke koordineringen av oppfølgingsarbeidet. I juni 2008 ble det i tillegg nedsatt en koordineringsgruppe på statssekretærnivå ledet av Statsministerens kontor for å vurdere de langsiktige infrastrukturbehov i nordområdene. Nordområdespørsmål står sentralt i Norges samarbeid og kontakt med Russland, våre allierte, nordiske naboer og andre EU-land.

Regjeringen har videreført arbeidet med urfolkspørsmål innenfor nordområdesatsingen, også i det bilaterale samarbeidet med Russland og innenfor regionale samarbeidsordninger som Barentssamarbeidet og Arktisk råd. Regjeringen la i mai 2008 fram en stortingsmelding om samepolitikken.

Regjeringen økte bevilgningene til nordområdene i 2007 med 273,51 millioner kroner og ytterligere med 196,1 millioner kroner i 2008. For 2009 har regjeringen foreslått en ytterligere økning på 514,4 millioner kroner. Det innebærer at bevilgningen til nordområdetiltak over tre år er økt med nesten 1 milliard kroner.

.

• legge frem en ”Handlingsplan for forvaltnings- og miljøsamarbeidet” i nordområdene

Behovet for en slik handlingsplan ansees å være dekket gjennom regjeringens Nordområdestrategi og de initiativ som der er tatt når det gjelder forvaltnings- og miljøvernsamarbeidet i Nordområdene. Det er tidligere avklart at det derfor ikke er behov for å utvikle en egen arbeidsplan i tillegg til strategien og de prosesser som UD koordinerer i oppfølgingen av denne.

.

• gjennomføre nordområdedialoger med alle de viktigste statene som har interesser i nordområdene

Et omfattende besøks- og nordområdediplomati har økt internasjonal bevissthet om nordområdenes betydning. Det er gjennomført dialoger med Frankrike, Tyskland, Storbritannia, USA, Canada, Finland og Sverige. Nordområdespørsmål inngår nå som en integrert og sentral del av dagsordenen i de politiske dialogene med en rekke land på områder som klima, miljø, ressursforvaltning, næringsutvikling og energi. Nordområdene står også sentralt i samarbeidet med de nordiske land, både bilateralt og i Nordisk Ministerråd, Barentsrådet, Arktisk råd og Østersjørådet. De nordiske utenriksministrenes oppdrag til Thorvald Stoltenberg om å utrede nye muligheter for nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk arbeid er også viktig i denne sammenheng.

Rollen som fullverdig partner sammen med Island, Russland og EU i Den nordlige dimensjon brukes aktivt for å fremme norsk syn og norske posisjoner i nordområdearbeidet. Hovedlinjene i nordområdepolitikken er presentert for NATOs råd og for Kommisjonen.

Regjeringen har hatt nær kontakt med de øvrige kyststater ved Polhavet, USA, Canada, Danmark og Russland, bl.a. ved møte i Oslo i oktober 2007 og Ilulissat-møtet på Grønland i mai i år, med fokus på å klargjøre at ansvar og rettigheter også i Arktis styres av havretten og det folkerettslige rammeverket.

I 2008 arrangerer vi for tredje år på rad en studietur på og rundt Svalbard for representanter for viktige samarbeidsland og Kommisjonen. I nordområdestrategien lanserte regjeringen nye nordområdestipendier, en ordning der utenlandske studenter fra Russland, USA og Canada som tar deler av sin utdanning ved nordnorske læresteder får stipend fra Norge. Det er igangsatt et nytt 4-årig program for samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning, med en årlig ramme på 12 millioner kroner.

.

• styrke forsvarets tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord, inkludert Forsvarets bidrag

Regjeringen har fulgt opp målet, blant annet gjennom å styrke forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter, øremerket for økt aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene. I den vedtatte langtidsplanen for 2009 – 2012 legges det opp til å ytterligere styrke Forsvarets evne til å utføre de grunnleggende nasjonale oppgavene som tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord, og dette følger vi opp i budsjettet for 2009. Gjennom å legge det fellesoperative hovedkvarteret til Bodø, styrkes Forsvarets tilstedeværelse i nord ytterligere. Se nærmere omtale under forsvarskapittelet.

.

• styrke samarbeidet med Russland og fortsette arbeidet med å komme til enighet omkring de uavklarte grensespørsmålene

Russland er Norges viktigste samarbeidspartner i nord. Det bilaterale samarbeidet er styrket gjennom en hyppig dialog om bilaterale og internasjonale spørsmål, både på embetsnivå og politisk nivå. Det har vært positiv russisk tilbakemelding på vårt forslag om en såkalt pomorsone. Det arbeides videre med konkretisering av dette forslaget blant annet gjennom tiltak som tvillingbysamarbeid mellom Sør-Varanger og Petsjenga og grenseboerbevis.

Vi har aktivt videreført drøftelsene med Russland med sikte på en helhetlig løsning for avgrensningen i Barentshavet og grenseoverskridende samarbeidsordninger. En avtale om grenselinjen i Varangerfjorden og havområdet like utenfor trådte i kraft i juli 2008.

I november 2006 ble dokumentasjon på utstrekningen og yttergrensene for Norges kontinentalsokkel i Norskehavet, Barentshavet og Polhavet overlevert til Kontinentalsokkelkommisjonen i New York. Norge presenterte sitt framlegg for Kommisjonen i april 2007 og Kommisjonen arbeider nå med å gå igjennom den norske dokumentasjonen.

En ny visumavtale med Russland er utarbeidet og vil tre i kraft med det første. Avtalen vil gjøre det enklere for mange grupper å få flerreisevisum til Russland. Ytterligere tiltak for å lette grensepasseringen mellom Norge og Russland er høyt prioritert. I april 2008 la regjeringen fram en stortingsmelding om arbeidsinnvandring, som også innholder forslag om en rekke konkrete tiltak for lettelser i grensepassering og arbeidsmobilitet over den norsk-russiske grensen.

Regjeringen arbeider aktivt for å styrke norske bedrifters muligheter i nord. Gjennom INTSOK har vi satt i gang et prosjekt for å styrke norske bedrifters markedsføring og etablering i det russiske markedet. Gjennom INTSOK er det mobilisert 40-50 bedrifter som er aktive i det russiske markedet.

I tillegg har vi prioritert det grenseregionale samarbeidet (Interreg) med Russland og EU. Dette vil bli videreført innenfor rammene av ENPI (European Neighbourhood Partnership Initiative). Den nye programperioden varer ut 2013. Det norske økonomiske bidraget til ENPI vil være på 112 millioner kroner, hvorav halvparten kommer fra staten og resten er lokal og regional medfinansiering. Innenfor det nye programmet CBC Kolartic ENPI, vil man prioritere økonomisk og sosial utvikling, felles utforinger som miljø og folk-til-folk-samarbeid.

Gjennom prosjektet NMK (Nordlige Maritime Korridor) er det etablert kontakt med administrasjonen av Den nordlige sjørute i Russland, og det er avholdt konferanser om perspektivene for kommersiell utnyttelse av sjøruten. NMK knytter sammen Nordvest-Russland med kontinentet og EUs øvrige transportkorridorer. NMK er også partner i The Noncommercial Partnership of the Northern Sea Route Usage. Det arbeides også med en konkret skipsrute fra Murmansk til Europa (BASIS-prosjektet).

.

• fremme økt samarbeid på områdene handel, petroleum, fiskeri, miljøvern, helse, undervisning og forskning, turisme og mellomfolkelig kontakt

Arbeidet med å utvikle folk-til-folk-samarbeidet i nord pågår kontinuerlig. Bevilgningene til Barentssekretariatet er økt og det er avsatt øremerkede midler til kultur- og informasjonstiltak i nord. Barentsdager, finansiert av UD, har vært avholdt i Bodø og Kirkenes. Sør-Varanger vil også være samarbeidspartner i 2009. Satsingen på kultursamarbeid, særlig med Russland, er styrket. Koordinering av nordnorsk kulturlivs engasjement i Barentsregionen har ført til økt norsk-russisk samarbeid rundt de faste festivalene i regionen. Regjeringen har blant annet gjennom Barentssekretariatet de siste par år støttet et hundretalls enkeltprosjekter for fremme av kulturutveksling og folk-til-folk-kontakter. Samarbeidet med Barentssekretariatet har funnet fastere former gjennom programmet Barentskult. Urfolksdimensjonen blir fulgt opp i direkte samarbeid med samiske organisasjoner.

Det er gitt støtte til dokumentarprogrammer og laget informasjonsmateriell om nordområdene. Det gjennomføres konferanser, studieturer m.v. om nordområdetemaer for relevante utenlandske målgrupper.

Regjeringen satser også på nordområdene gjennom styrking av virkemiddelapparatet for næringslivet. SIVAs satsing i Nordvest-Russland er økt. Utenriksdepartementet har finansiert en representant for Innovasjon Norge i Murmansk for å fremme handel og næringsliv mellom Norge og Nordvest-Russland.

Regjeringen har fulgt opp målsettingen om videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet gjennom en aktiv tildelingspolitikk for å følge opp leteresultater og behovet for ytterligere letearealer. I Barentshavet ble det i 2007 boret fire letebrønner og ytterligere fire i løpet av 2008. I tildeling av forhåndsdefinerte områder (TFO) ble det i 2007 tildelt sju nye utvinningstillatelser i Barentshavet. TFO-området i Barentshavet ble ytterligere utvidet med fire nye blokker i TFO 2008 gjennom utlysning 9. mai 2008. Endelig utlysning av 20. konsesjonsrunde finner sted i 2008.

Regjeringen har styrket innsatsen for å følge opp helhetlig forvaltningsplan gjennom kartlegging og overvåking av havmiljøet og forskning på økosystemene og hvordan de påvirkes av menneskelig virksomhet. MAREANO-prosjektet (systematisk kartlegging av havbunnen i nordområdene) ferdigstilles i 2010. Regjeringen har for 2009 foreslått en bevilgning på 18,9 millioner kroner til dette arbeidet. Det arbeides også med planer om en norsk satellitt for AIS-signaler som vil gjøre det mulig å holde løpende oversikt over skipstrafikken i norske farvann. Det vil bli øremerket 12,9 millioner kroner til dette arbeidet i 2009.

Utvikling av miljøteknologi for og i nordområdene gjennom styrket FoU-innsats har blitt styrket gjennom forskningsprogrammene PETROMAKS og DEMO 2000, som har hatt flere prosjekter med nordområdefokus: miljø, is, geologi og brønnstrømsoverføringer.

Flere kunnskaps- og utviklingsprosjekter er satt i gang under ”såkornfondet” Barents 2020. I 2007 satte Det Norske Veritas i nært samarbeid med russisk side i gang et toårig prosjekt for harmonisering av standarder for helse, miljø og sikkert i Barentshavet. Prosjektet har en total ramme på 27 millioner kroner. SINTEF startet primo 2008 en forstudie til et helhetlig overvåknings- og varslingssystem for havområdene i nord. Sommeren 2008 ble det inngått kontrakt med Institutt for forsvarsstudier, som i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og universitetene i Oslo og Tromsø vil lede et femårig forskningsprogram på totalt 25 millioner kroner kalt Geopolitikk i nordområdene, norske interesser. Det arbeides dessuten med et forprosjekt til et omfattende flernasjonalt klimaobservasjonsprosjekt kalt Svalbard Integrated Arctic Observation System (SIAEOS) ledet av de største forskningsinstitusjonene i Nord-Norge. Mot slutten av 2008 vil det bli avklart om SIAEOS blir del av EUs rammeprogram for forskningsinfrastruktur.

Som ledd i arbeidet med å stimulere til økt innsats innen bioprospektering og utvikling av nye produkter basert på marine organismer ble det i 2008 gitt tilskudd på 6,5 millioner kroner til kartlegging og utvikling av nye produkter basert på marine organismer gjennom MABIT-programmet og Marbank. I 2008 ble satsingen styrket med 12 millioner kroner. Stortinget vedtok 28. april 2008 en ny havressurslov som også omfatter regelverk knyttet til marin bioprospektering. Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene overleverte 9. juni i år en rapport til utenriksministeren om kartlegging av kompetansebehov og kommersialiseringsmuligheter innen marin bioprospektering. En internasjonal konferanse om temaet planlegges i Tromsø 24. og 25. februar 2009. Norsk-svensk samarbeid innen marin bioprospektering er igangsatt som oppfølging av besøket av en næringsdelegasjon ledet av Carl Bildt til Tromsø og Melkøya i juni 2007.

Det er lagt til rette for økt forskning på oppdrett av torsk og andre interessante marine arter. Innsatsen rettet mot torsk i oppdrett gjennom virkemidlene til Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd er styrket i 2008. Torsk er også prioritert innenfor det marine verdiskapningsprogrammet.

Regjeringen har lagt vekt på næringsutvikling i nordområdesatsingen, med vekt på forskning, romvirksomhet og innovasjon. Regjeringen arbeider med en ny minerallov, nasjonal strategi for reiselivsnæringen, lånekapital til to distriktsrettede såkornfond i Tromsø og i Bodø med en ramme på 572 millioner kroner. SIVA er aktiv i nordområdene og arbeider med å etablere en større industripark i Murmansk.

Økt landbasert verdiskaping i Nord-Norge er en sentral del av regjeringens nordområdestrategi. Det foreslås å opprette en ny budsjettpost for Nordområdetiltak på 100 millioner kr fra 2009, knyttet til felles fylkesovergripende satsinger i Nord-Norge. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra til reiselivssatsinger i Nord-Norge, en satsing i regi av Norges forskningsråd, som er rettet mot en strategisk styrking og videre oppbygging av den nordnorske kompetanseinfrastrukturen. Dette skal gjelde for utvalgte områder og temaer innen reiseliv og arktisk teknologi. I tillegg prioriteres felles næringsrettede satsinger i regi av virkemiddelapparatet.

Ut fra målsettingen om utvikling av kompetansearbeidsplasser i Nord-Norge vil KRD ta initiativ til en prosess som involverer KD, KRD, Norges Forskningsråd og miljøene i Nord-Norge for å utvikle "Arktisk teknolog" -særlig med fokus på beredskap.

.

• styrke Barentssamarbeidet og arbeidet i Arktisk råd

Vi har økt midlene til driften av Barentssekretariatet for støtte til regionale samarbeidsprosjekter. Det internasjonale barentssekretariat er etablert i Kirkenes og samlokalisert med vårt eget Barentssekretariat og med Barentsinstituttet. Dette styrker den multilaterale dimensjonen i samarbeidet. Kontakten mellom departement, fylkeskommuner og nasjonalt Barentssekretariat er styrket.

Norge har formannskapet i Arktisk råd fra oktober 2006 til april 2009. Det norske formannskapsprogrammet vektlegger helhetlig ressursforvaltning, oppfølging av Arktisk råds klimarapport (ACIA) og effektivisering av rådets arbeid. Etter norsk initiativ er det vedtatt nye samarbeidsprosjekter bl.a. innen marin ressursforvaltning, tilpasning til arktisk klimaendring, og styrket informasjonsinnhenting og analyse av sentrale deler av arktisk klimaendring. Det er opprettet et sekretariat i Tromsø for Arktisk råd. Bevilgningen til arktisk samarbeid ble økt til 10 millioner i 2007 og videre til 15 millioner i 2008. For 2009 har regjeringen foreslått 20 millioner kroner.

På oppdrag fra KRD er det foretatt en oppsummering av foreliggende kartlegginger av regionale ringvirkninger av olje- og gassnæringen (NorutNIBR rapport 2007:04).

Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har gjennom en særskilt bevilgning på om lag 10 mill. kr i 2008 initiert felles fylkesovergripende satsinger i de tre nordligste fylkene på områdene reiseliv og klimatilpassede teknologier/olje og gass

OED har i samarbeid med KRD gjennomgått veilederen for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for å tydeliggjøre krav til både selskaper og lokale myndigheter - bl.a. med hensyn til leverandørprogrammer, anbudsrutiner og medvirkning fra lokalt næringsliv

.

• ta initiativ overfor andre kyststater i det nordatlantiske området for å utvikle miljøstandarder for de felles havområdene

Dette spørsmålet inngår som en del av arbeidet med miljøspørsmål i Arktisk råd, i oppfølgingen av helhetlig forvaltningsplan og i dialogene med andre land.

Under det bilaterale miljøvernsamarbeidet har Norge og Russland blitt enige om en felles miljøkartlegging av hele Barentshavet, der begge land bidrar økonomisk. Det grensenære miljøvernsamarbeidet er styrket blant annet ved økt miljøovervåking i grenseområdene.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• gjøre en aktiv innsats overfor myndighetene i våre naboland og i internasjonale forvaltningsorganer for å hindre overfiske og IUU-fiske, særlig i Barentshavet, Nordsjøen og i internasjonale farvann

Kampen mot urapportert fiske og overfiske er en prioritert oppgave for regjeringen. Samarbeidet med Russland om dette er styrket. Norge har vært en aktiv pådriver både globalt (innen bl.a. FN-systemet) og i regionale fora for å skape effektive mekanismer ¬– herunder bedret havnestatskontroll – i bekjempelsen av IUU-fiske. Konkrete resultater har spesielt blitt oppnådd i Den Nordøstatlantiske Fiskerikommisjon NEAFC, som høsten 2006 vedtok et samarbeidsregime om havnestatskontroll, med iverksettelse 1. mai 2007. Overfisket av torsk i Barentshavet er redusert fra 101 000 tonn i 2005 til 40 000 tonn i 2007, noe som tilsvarer en førstehåndsverdi på 1,2 milliarder kroner.

.

• atomsikkerhet i Nordvest-Russland (”Atomavfall”), stans av Kola kjernekraftverk, alternative energikilder og opprydding

Regjeringen har videreført et høyt engasjement for atomsikkerhet og -beredskap i nordområdene. Et omfattende internasjonalt samarbeid og betydelig russisk egeninnsats har skapt svært god framdrift i opphugging av utrangerte atomubåter, håndtering og lagring av brukt kjernebrensel og avfall og fjerning av strålefarlige kilder i russiske fyrlykter. Den norske atomhandlingsplanen ble revidert i 2008.

Dialogen med russiske myndigheter om dekommisjonering av Kola kjernekraftverk er videreført, samtidig som det er gitt pengestøtte til norske frivillige organisasjoner og stiftelser som arbeider for stengning av atomkraftverk og økt bruk av alternative/fornybare energikilder.

.

• bidra til å redusere tuberkulose og hiv/aids

Vi har økt bevilgningene til helse- og sosialprosjekter i Nordvest-Russland og det er oppnådd gode resultater innenfor bekjempelse av tuberkulose, hiv/aids og innen utviklingen av primærhelsetjenesten. Det skal utvikles et handlingsprogram rettet mot utsatte barn og unge i regionen. Et mastergradsprogram i folkehelse ved universitetet i Arkhangelsk er etablert som resultat av et norskledet prosjekt.

I Nordvest-Russland støtter Norge tiltak for å bremse den sterke spredningen av hiv/aids, og opplæring for helsepersonell i behandling av hiv-positive. Norge har i tillegg påtatt seg lederansvaret for fengselshelse under Partnerskapet for helse og livskvalitet under EUs Nordlige Dimensjon. Det utvikles tiltak for å bistå Russland med å redusere smitteoverføring i fengsler.

Norge har sagt seg villig til å overta ledelsen av Den Nordlige dimensjons helsepartnerskap fra og med 2008, i nært samarbeid med Russland.

.

• styrke det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet

Endringene i våre nærområder gir nye muligheter for nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid i videste forstand. De nordiske utenriksministere har bedt Thorvald Stoltenberg lede arbeidet med en mulighetsstudie for styrket utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid de neste 10-15 årene. Studien skal ferdigstilles innen utgangen av 2008.

I påvente av denne studien styrkes samarbeidet på en rekke områder, bl.a. med utgangspunkt i de nordiske lands medlemskaps- og partnerskapsforhold til hhv NATO og EU og vår felles tilnærming til store internasjonale sikkerhetspolitiske utfordringer, som f. eks. Afghanistan. Det er utarbeidet en felles handlingsplan for Afghanistan som vil danne grunnlag for de nordiske land videre engasjement i landet. De nordiske land er også enige om å styrke sin felles evne til å understøtte FN med hovedvekt på Afrika. Det arbeides med sikte på å identifisere felles bidrag til en FN-operasjon.

Samarbeidet styrkes også i våre nærområder. Rammeavtalen om sikkerhetspolitisk og militært samarbeid mellom Norge og Island av 2006 følges aktivt opp. Avtalen reflekterer at de to land har store felles interesser i sikkerhet og stabilitet i nord. Den legger bl.a. forholdene til rette for løpende sikkerhetspolitisk konsultasjoner, norsk deltakelse i militær trening og øving på Island, inkludert jevnlig tilstedeværelse av kampfly og maritime patruljefly; styrket samarbeid mellom de to lands sikkerhetstjenester og norsk opplæring av islandsk personell.

Sammen med Sverige og Finland tas det sikte på å etablere et bredt anlagt samarbeid som vil omfatte de felles politiske, økonomiske og næringsmessige utfordringer i nordområdene så vel som et sikkerhetspolitisk samarbeid som omfatter både utfordringene i våre felles nærområder og evnen til å bidra sammen i internasjonal krisehåndtering. Et omfattende samarbeid er under utvikling mellom de nordiske landenes forsvar om militær støttevirksomhet som utdanning, trening, øvelser, investeringer, drift og vedlikehold.

Samarbeidet mellom de tre landene om støtte til EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk (ESDP) vil bli videreført med utgangspunkt i den nordiske militære innsatsgruppe (NBG). Norge stod, sammen med Sverige, Finland, Estland og Irland, på beredskap for eventuelle EU-operasjoner i første halvår 2008. Norge er eneste ikke-EU-medlemsland som bidrar til EUs innsatsstyrker på denne måten. NBG vil igjen stå på beredskap i 2011. Gjennom deltakelsen i denne gruppen kommer Norge i inngrep med utviklingen av EUs evne til militær krisehåndtering.

I 2008 og 2009 leder Norge, med Russland som nestleder, Partnerskapet for helse og livskvalitet i Den Nordlige Dimensjon. Partnerskapet har økt aktivitetsnivå og opplever stor interesse.

.

• bevare Svalbards villmarksnatur

Regjeringen vedtok i 2007 å forby bruk av tungolje for skip innenfor de store naturreservatene på Svalbard og bestemte at det maksimalt kan være 200 passasjerer om bord i slike skip. Dette blir fulgt opp med bevilgning på 1,5 millioner kroner i 2008 for å øke kunnskapen om virkninger av ferdsel. De store naturreservatene i øst er svært viktige som uberørte referanseområder for klima- og miljøforskning, og det arbeides derfor nå med forslag til nye avgrensninger for hvor turistene kan gå i land innenfor disse naturreservatene.

Videre styrkes miljøovervåkingen på Svalbard med 4,5 millioner kroner, spesielt overvåkingen av luftmiljøet, økosystemer og arter som er utsatt for effekter av klimaendringer og effektene den økende ferdslen har på utsatte og sårbare kulturminner og på naturmiljøet.

Det er satt i gang et stort arbeid for å rydde opp i de lokale kildene til PCB-forurensning på Svalbard. Det er bevilget 1,5 millioner kroner til et toårlig prosjekt. Arbeidet startet i 2008 og videreføres i 2009 i et samarbeid mellom Sysselmannen, SFT og Trust Arktikugol.

Regjeringen arbeider videre med planene om et nytt og miljøvennlig kraftverk i Ny-Ålesund. Sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard har blitt styrket ved å at havne- og farvannsloven ble gjort gjeldende rundt Svalbard 1. mai 2008.