Behandlingen av asylsøknader/hensynet til mindreårige asylsøkere

Staten tar gjennom ordningen med ventemottak sitt ansvar for asylsøkere med endelig avslag, slik at kommunene ikke belastes for disse utgiftene.

.

• øke hjelpen til internt fordrevne flyktninger

Norge er sterk pådriver for at UNHCRs arbeid også inkluderer beskyttelse av internt fordrevne. Av det humanitære budsjettet går hoveddelen til tiltak for internt fordrevne. Både gjennom UNHCR, andre FN-organisasjoner, Røde Kors og frivillige organisasjoner har Norge lenge prioritert støtte til internt fordrevne. Dette har blitt styrket, bl.a. ved særskilt støtte på over 60 millioner kroner til FN nye koordineringstiltak for hjelp til internt fordrevne.

.

• øke ressursene og gjennomgå regelverk for å sikre en bedre kontroll med og oppfølging av utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge

Det er i 2007 og 2008 gitt støtte til to FoU-prosjekter om ulovlig opphold. Det ene så på muligheter for å beregne omfanget av ulovlig opphold i Norge, og det andre fokuserte på motiver for ulovlig opphold og hvilke problemer migranter som bor her ulovlig møter. Prosjektene er en del av kunnskapsgrunnlaget for videre innsats mot ulovlig innvandring og opphold.

.

• delta i internasjonalt samarbeid når det gjelder felles tiltak knyttet til visum, grensekontroll og asyl og flyktningpolitikk i Europa og gjennomgå norsk praksis når det gjelder behandling av visumsøknader

Norge deltar aktivt i Schengen-samarbeidet, har god dialog med EU om mulige samarbeidstiltak omkring migrasjon og utvikling. Har påbegynt arbeidet med stortingsmelding om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv som vil foreligge i 2009. Her vil også norsk praksis holdt opp mot andre europeiske land bli omtalt. Det foretas en fortløpende nødvendig implementering i norsk rett av regelverk vi er forpliktet til. Den norske praksisen på visumområdet følges løpende.

.

• gjennomføre en evaluering av ordningen med en utlendingsnemd for å sikre større åpenhet i behandling av klagesaker

En ekstern utreder gjennomførte våren 2008 en gjennomgang av praksis og regelverk når det gjelder valg av avgjørelsesform i Utlendingsnemnda. Rapporten vil danne grunnlag for departementets arbeid med forskrifter til den nye loven.

.

• sørge for samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingsforvaltningen

Forholdet til FNs barnekonvensjon ble drøftet og vektlagt i forbindelse med utformingen av ny utlendingslov.

.

• øke kvoten for overføringsflyktninger fra FN til i første omgang 1500

Kvoten ble økt fra 1000 til 1200 plasser i 2007. Denne kvoten videreføres i 2008 og 2009. Norge er det europeiske landet som tar imot flest overføringsflyktninger i forhold til folketall.

.

• senke terskelen for anmodning av omgjøringsbegjæringer slik at det igjen innvilges opphold når det foreligger ”sterke menneskelige hensyn”

Gjennom en lovendring som trådte i kraft 1. juni 2007, ble det igjen tilstrekkelig for omgjøring av gyldige vedtak til gunst for utlendingen at det foreligger ”sterke menneskelige hensyn”.

.

• forbedre vilkårene for enslige, mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre ansvaret for disse til barnevernet

Ansvaret for å tilby et bo- og omsorgtilbud til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra utlendingsforvaltningen til statlig barnevern, ble gjennomført i 2007. Antallet enslige mindreårige asylsøkere har hatt en sterk økning siden Regjeringen startet arbeidet med reformen. Regjeringen etablerer fortløpende tilbud til de som er under 15 år og vil i 2009 utrede alternative tiltak for gruppa over 15 år. Utredningen vil foreligge i 2009. Regjeringen har i 2009 budsjettet foreslått å styrke eksisterende tilbud til enslige, mindreårige asylsøkere 15-18 år. I revidert nasjonalbudsjett for 2008 og budsjettforslaget for 2009 er bevilgningen knyttet til enslige mindreårige asylsøkere i mottak økt med 41,5 millioner kroner. Midlene er i hovedsak tenkt benyttet til å styrke bemanningen, og da særlig den barnevernfaglige og den psykologfaglige kompetansen, men det kan også være aktuelt å styrke barnevernet i vertskommuner med spesielle utfordringer.

.

• gjeninnføre norskundervisning for asylsøkere som venter på å få behandlet sine søknader

Norskopplæring for asylsøkere ble gjeninnført med virkning fra 1. september 2007. Asylsøkere kan få inntil 250 timers norskopplæring. Mindreårige asylsøkere (16-18 år) kan imidlertid få inntil 850 timers norskopplæring hvis de har tilsvarende norsk grunnskole og inntil 3 000 timer hvis de har lite eller ingen opplæring fra før. Det er vertskommunen for asylmottaket som skal sørge for at asylsøkere får norskopplæring. Staten yter tilskudd til kommunene til dette formålet. UDI sørger for gratis skyss for beboere til opplæringsstedet.

.

• etablere ventemottak med en nøktern ordning som sikrer mat, bosted og tilgang til nødvendig medisinsk hjelp for de som har fått endelig avslag, men foreløpig ikke har returnert

To ventemottak er nå etablert med til sammen 200 plasser.

.

• opprettholde underholdskravet for familiegjenforening, men vil vurdere å nyansere omfang og innhold i plikten bl.a. knyttet til de som er under utdanning og som har opphold på humanitært grunnlag

Etter den nye utlendingsloven vil flere av dem som i dag får opphold på humanitært grunnlag, bli anerkjent som flyktninger. For disse vil det dermed også bli gjort unntak fra underholdskravet ved søknad om familiegjenforening. For øvrig vil kravet til underhold, herunder for de som er under utdanning, bli drøftet nærmere i forslag til nye forskriftsregler, som skal på høring høsten 2008De foreslåtte endringene planlegges forsert i gjeldene forskrift. Kravet til underholde ble i juli hevet fra inntekt tilsvarende lønnstrinn 1, til lønnstrinn 8.

.

• forebygge at utenlandske kvinner utsettes for vold i ekteskap med herboende og gi støttetiltak til dem som rammes

Det er satt i kraft en bestemmelse om at oppholdstillatelse og visum kan nektes ved fare for mishandling eller grov utnyttelse. Samtidig arbeides det med forskrifter om vandelskontroll av herboende. Regjeringen har utvidet retten asylsøkende kvinner som lever i voldelige forhold har til å bytte bokommune for å bli beskyttet mot ektefellen.

.

• styrke arbeidet med utsendelse av utlendinger med ulovlig opphold og intensivere innsatsen for å få til returavtaler med flere land

I 2006 og 2007 trådte avtaler med Makedonia, Moldova, Vietnam og Hongkong i kraft, mens en trepartsavtale med UNHCR og Afghanistan ble fornyet for to år i 2007. Det er også undertegnet avtaler med Russland og Ukraina, men disse er ikke trådt i kraft. Forhandlinger er ført med Albania, Armenia, Georgia, Macao, Montenegro og Serbia og det er forventet undertegnelse i løpet av 2008. Det er innledet en dialog mellom norske og irakiske myndigheter med sikte på en bilateral avtale om tilbaketakelse. Videre er det sendt anmodning om returavtale med ytterlige 13 land i 2008. Det er gjennomført et retureffektiviseringsprosjekt, initiert av arbeids- og inkluderingsministeren og justisministeren. Her foreligger det forslag til tiltaksom gjennomgås med sikte på å iverksette enkelte forslag. Returarbeidet ble i 2008 styrket med til sammen 13 millioner kroner og er foreslått ytterligere styrket med 7 millioner kroner i 2009.

Reglene i utlendingsloven om tvangsmidler er sentrale for utlendingsmyndighetenes kontroll med utlendingers identitet og muligheten for retur/utsendelse. I den nye utlendingsloven er det vedtatt nye bestemmelser som gir utvidet adgang til å beslaglegge penger og dokumenter for å sikre iverksetting. Det er også vedtatt en utvidelse av den maksimale fengslingstiden i saker om iverksetting. Det er også gitt nye hjemler for at fotografi og fingeravtrykk skal kunne innhentes med tvang i identifiseringshensikt. Videre kan utlendinger som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge men som ikke kan returneres til hjemlandet som følge av vernet mot utsendelse etter internasjonale forpliktelser, pålegges meldeplikt og bestemt oppholdssted.

.

• føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger

Regjeringen har besluttet at man i forskrift til ny utlendingslov vil foreslå en ny bestemmelse som innebærer at praksis i strid med anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse, som hovedregel skal vurderes av Utlendingsnemndas stornemnd, med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI. Regjeringen har videre, gjennom den nye loven, styrket flyktningkonvensjonen i norsk rett. Dette har blant annet skjedd ved at det er foretatt en tydeligere lovregulering av hvem som er flyktninger etter konvensjonen. I tillegg skal alle som har rett til beskyttelse etter internasjonale forpliktelser, få status som flyktninger. Videre har man under utarbeidelse særskilte retningslinjer for behandlingen av saker som gjelder kjønnsbasert forfølgelse. Norske myndigheter ønsker i tillegg en bedre og mer regelmessig dialog med UNHCR rundt praksisspørsmål og UNHCRs anbefalinger, og har jevnlige kontaktmøter med UNHCR i Géneve. Det er videre regjeringens politikk at norsk flyktning- og asylpolitikk fastsettes av norske myndigheter. Både i dag og fremover skal norsk praksis i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

.

• særlig fokus på barns rettigheter og livssituasjon

I ny utlendingslov styrkes barns rettigheter. Det er blant annet tydeliggjort at terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag skal være lavere for barn enn for voksne.

Gjennom en forskriftsendring som trådte i kraft 1. juni 2007, ble det fastsatt at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av opphold på humanitært grunnlag.

For 2007 bevilget Regjeringen 5,5 millioner kroner til aktivitetstilbud til barn i mottak. UDI forvalter midlene og organisasjoner kan søke UDI om støtte. I 2009 er satsingen styrket med ytterligere 6,7 millioner kroner. I tillegg styrkes tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i mottak.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

• tiltak som hindrer utnyttelse av og overgrep mot kvinner

Det er opprettet egne mottaksplasser til mulige ofre for menneskehandel. Tilbudet er åpent også for menn i denne situasjonen. Refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel er utvidet til seks måneder og det er opprettet et eget sosialt program som skal sikre ofrene god oppfølging. Bakgrunnen for tiltaket er Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2006-2009. I tillegg er ordningen med refleksjonsperiode og midlertidig oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel utvidet til også å omfatte EØS-borgere og personer med oppholdstillatelse til annet Schengen-land. Det arbeides også med en instruks til UDI om permanent oppholds- eller arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel som har vitnet i en alvorlig straffesak.

.

• oppfølging av granskingen av UDI

Som følge av granskingen av UDI våren 2006, jf. NOU 2006: 14 og kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. S. nr. 237 (2005-2006), ble det opprettet et prosjekt i AID for å gjennomgå og forbedre departementets styring av direktoratet. Det ble også opprettet et oppfølgingsprosjekt i UDI. Både gjennom departementets prosjekt og i den løpende etatsstyringen av UDI fokuseres det på ledelse, styringsdialog, saksbehandling, rolleforståelse og kultur. Prosjektene avleverte sine konklusjoner og anbefalinger sommeren 2007, og resultatene fra prosjektene følges nå opp i departementet og direktoratet, blant annet gjennom prosjekter som ser på saksflyten i og budsjetteringen for hele utlendingsforvaltningen. Stortinget er orientert om helheten i arbeidet og de oppnådde resultatene i St.prp. nr. 1 (2007-2008).