Helsetjenester

styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter behandles og ventetidene holdes lave

Aldri har sykehusene behandlet flere. Sykehusene behandlet 50 000 flere pasienter i 2007 enn i 2005. Ventetidene har samtidig vært relativt stabile, men med en liten økning. Prognosen i år tilsier at aktivitetsveksten er over 1,5 prosent sammenlignet med 2007. Budsjettforslaget for 2009 legger til rette for at sykehusene kan øke pasientbehandlingen med ytterligere 1,5 prosent fra 2008.

Med budsjettforslaget for 2009 er realveksten til pasientbehandling, inkludert Opptrappingsplanen for rus og Opptrappingsplanen for psykisk helse, på 6 ½ milliarder kroner siden 2005. I tillegg er det bevilget 1 milliard kroner til økte pensjoner i 2007 og regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til pensjoner med ytterligere 3,9 milliarder kroner i 2009 – til sammen vel 4,9 milliarder kroner.

Budsjettet for 2008 innebærer at det samlet er tilført 5,3 milliarder kroner til gjenanskaffelse av bygninger og utstyr gjennom basisbevilgningen. Dette vil føre til at lånebehovene, og dermed renteutgiftene til de regionale helseforetakene blir mindre, og gi mer penger til pasientbehandling. Gjennom dette legges det til rette for omfattende fornying av bygningsmassen og utstyr, bidra til opprettholdelse av en desentralisert sykehusstruktur, og forhindre etterslep på vedlikeholdsinvesteringer.

.

opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned

Ingen lokalsykehus er lagt ned. Tvert om videreutvikles de aktivt for å ivareta behovene i de store sykdomsgruppene, for eksempel syke eldre og kronikere, og for å sørge for at pasienter som trenger oppfølging får det i nærmiljøet. Lokale omstillingsprosesser innen sykehustjenestene skal sikre kvalitet i tilbudet og trygghet for befolkningen. I Helse Nord har for eksempel lokalsykehusene økt aktiviteten innen blant annet indremedisinsk behandling og dialysebehandling, samtidig som kreftoperasjonene i all hovedsak nå er sentralisert til Tromsø og Bodø. Lokalsykehusene i denne regionen utfører over 70 prosent av arbeidet i spesialisthelsetjenesten, og har fått stadig mer å gjøre. På samme måte legges det nå stor vekt på lokalsykehusenes tilbud og samhandling med primærhelsetjenesten i omstillingsarbeidet i Helse Sør-Øst.

For å styrke kvaliteten på lokalsykehusenes akuttfunksjoner er det vedtatt å innføre veiledende faglige standarder ved lokalsykehusene med akuttfunksjoner. Det skilles mellom Lokalsykehus med akuttfunksjoner (akuttsykehus), som skal være organisert for å kunne ta imot og håndtere alvorlig skadde pasienter, og Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner.

Arbeidet med å få på plass et helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud ble startet opp i 2007. Regjeringen vil, vinteren 2009, legge fram en stortingsmelding om framtidig organisering og struktur for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær- og spesialisthelsetjenesten, herunder følgetjenesten. Det vil bli lagt vekt på tiltak som sikrer høyest mulig faglig kvalitet i fødselsomsorgen både ved store og små fødeavdelinger, og som sikrer tilgjengelige og trygge tilbud til gravide og fødende over hele landet. Kontinuitet og helhet skal prege tilbudet før og etter fødselen. Meldingen vil også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under forløpet.

.

regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen

Stortinget har gitt sin tilslutning til arbeidsdeling mellom sykehus for å oppnå best mulig behandlingskvalitet. Dette skal blant annet skje gjennom arbeid med faglige retningslinjer, behandlingsprogrammer og strukturendringer.

Helse Vest RHF leder arbeidet med å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke lands-, flerregionale- og eventuelt overnasjonale funksjoner det er behov for i et femårsperspektiv.

Når det gjelder kreftkirurgi, kom Helsedirektoratet i slutten av september med en anbefaling med krav til behandlingsvolum, samt andre faglige og organisatoriske krav til sykehus som skal kunne tilby kirurgisk behandling av enkelte kreftformer.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er nødvendig for å kunne dokumentere behandlingskvalitet, sammenlikne behandlingsresultater mellom sykehus, og drive klinisk forbedringsarbeid og forskning. Innenfor gjeldende inntektsramme for regionale helseforetak, foreslår regjeringen å omdisponere 32 millioner kroner til å systematisere og forbedre medisinske kvalitetsregistre i 2009.

.

at sykehusreformen skal evalueres, også når det gjelder åpenhet, medbestemmelse og folks påvirkningsmuligheter

Helse- og omsorgsdepartementet har fra 2005 gjennomført en tredelt, helhetlig evaluering av sykehusreformen for å belyse sykehusreformens virkninger, egnethet og resultater. Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Regjeringen har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Flere prosjekter i evalueringen har drøftet demokratisk innflytelse, åpenhet og medvirkning. Dette er bl.a. fulgt opp med etablering av brukerutvalg og folkevalgte inn i styrene for foretakene. Fortsatt vil det være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en mest mulig hensiktsmessig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.

Stortinget har fått seg forelagt resultater og oppfølging av evalueringen gjennom St. prp. nr. 1 (2007-2008).

.

at Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert 4. år. Fylkeskommunene skal delta i utarbeidelsen av slike planer

Regjeringen la, ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2007, fram en Nasjonal helseplan for 2007-2010. Fylkeskommuner, brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner, KS, kommuner, Sametinget og regionale helseforetak medvirket i dette arbeidet.

.

at et flertall av styremedlemmene i helseforetakene skal oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte fra henholdsvis kommune eller fylkeskommune

Nye styrer er utnevnt for samtlige helseforetak både regionalt og lokalt. Et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene ble utnevnt blant foreslåtte folkevalgte kandidater fra kommuner, fylkeskommuner og Sametinget. Endringer er foretatt innenfor foretaksmodellen og har styrket styrene med bredere samfunnsforståelse og kompetanse.

.

at sykehus eid og drevet av frivillige organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige

Alle regionale helseforetak er, gjennom foretaksmøter, gjort kjent med kravet om at sykehus og helseinstitusjoner eid og drevet av ideelle organisasjoner skal gis gode vilkår i form av forutsigbarhet og avtaler.

.

at omfang av avtaler mellom regionale helseforetak og private kommersielle sykehus må begrenses. Ledig kapasitet i de offentlige sykehus skal utnyttes. Avtaler mellom helseforetak og private kommersielle sykehus skal ikke ha et omfang som undergraver pasientgrunnlaget for de små lokalsykehusene

I foretaksmøter med regionale helseforetak er det formidlet at omfanget av avtaler mellom regionale helseforetak og private kommersielle sykehus må begrenses.

.

at sykehusene må sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til å sikre nødvendig fornyelse av bygninger og utstyr og motvirke en utvikling med økende etterslep på vedlikehold

I 2008 er det lagt inn en årlig økning i de regionale helseforetakenes basisbevilgning på hele 1,67 milliarder kroner nettopp for å sikre nødvendig fornyelse av bygninger og utstyr og motvirke en utvikling med økende etterslep på vedlikehold.

.

at hele investeringsregimet for helseforetakene må gjennomgås med sikte på å finne gode løsninger for utbygging/modernisering uten at pasienttilbudet rammes. Avskrivninger skal baseres på den reelle verdien av bygningsmassen og være i tråd med regnskapslovens alminnelige bestemmelser

Sykehusene er sikret tilstrekkelige økonomiske rammer til formålet ved at basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i 2008 økte med hele 1,67 milliarder kroner til 5,3 milliarder kroner for å sikre nødvendig fornyelse av bygninger og utstyr og motvirke økende etterslep på vedlikehold.

.

at basistilskuddene til sykehusene må økes, og andelen av Innsatsstyrt finansiering (ISF) reduseres

ISF-andelen er redusert fra 60 til 40 prosent fra 2006, og basisbevilgningen er økt tilsvarende. Dette understøtter målsetningen om at tilbudet til psykisk helse og personer med rusmiddelavhengighet skal prioriteres og reduserer faren for vridningseffekter. Tallene for aktivitetsutviklingen i 2007, viser at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vært sterkere enn for somatisk pasientbehandling.

.

at skjevfordelingen av inntekter mellom helseregionene skal rettes opp raskere enn det som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 5 (2003-2004)

Dette er innfridd ved at det i statsbudsjettet for 2007 ble bevilget 256 millioner kroner mer, sammenliknet med saldert budsjett 2006, til å rette opp skjevfordelingen mellom de regionale helseforetakene. I tillegg nedsatte regjeringen i 2006 et utvalg som på nytt skulle vurdere fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene. Magnussenutvalget leverte sitt forslag (NOU 2008:2) til Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2008. Regjeringen har vurdert forslagene på bakgrunn av høringsrunden og fremmer i statsbudsjettet for 2009 forslag til oppretting av skjevfordeling gjennom økt ramme slik at ingen helseregion får redusert sine bevilgninger gjennom opprettingen. Skjevfordelingen skal rettes opp over to år - 2009 og 2010.

.

ha en ambulansetjeneste med god kvalitet og kompetanse over hele landet som har god beredskap og forsvarlig responstid. Helseforetakene skal fortsatt samarbeide med frivillige organisasjoner om ambulanseberedskapen

I april 2008 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå prehospitale tjenester med vekt på AMK-sentralene, bil- og båtambulansetjenesten. Arbeidsgruppen forutsettes å levere sin rapport innen utgangen av 2008.

.

at samarbeidet mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten må styrkes Kommunene skal kompenseres dersom de som følge av dette får ansvar for eventuelle nye pasientgrupper

Brukerne er avhengig av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede. Mange pasienter opplever brudd og svikt i overgangen mellom sykehus og kommunen.

I løpet av de siste årene er det prøvd ut flere ulike modeller for samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse er særlig rettet inn mot tilbud til syke eldre mennesker og rus- og psykiatritjenesten. Det er de siste årene planlagt og etablert 14 observasjons- og behandlingsenheter (også kalt intermediærenheter eller forsterkede sykehjem). Distriktsmedisinske sentra, der primær- og spesialisthelsetjenesten samarbeider om tilbudet til befolkningen, er under utvikling mange steder i landet. Ambulante tjenester, der spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten samarbeider om tilbud i pasientens hjem, er etablert på mange fagområder, blant annet innen psykisk helse og kreft. Mange gode samhandlingstiltak er under utvikling mange steder i landet, men mye av samhandlingen skjer på tross av systemet.

Regjeringen har derfor startet arbeidet med en samhandlingsreform i helsesektoren for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud.

Samhandling følges også opp blant annet gjennom Nasjonal helseplan og i oppfølgingen av St. meld. nr. 25 (2005-2006) Om mestring, muligheter og mening.

Det ble i 2007 inngått en Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Det er etablert et system for oppfølging av avtalen. Denne ligger til grunn for lokal avtaler mellom kommuner og helseforetak og pågående samhandlingsaktiviteter.

Det er også opprettet 133 praksiskoordinatorer som sørger for bedre samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Regjeringen foreslår at det settes av 95 millioner kroner til samhandlings – og forebyggingstiltak i 2009. Midlene skal blant annet gå til pilotprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak, herunder distriktspsykiatriske sentre, samt til interkommunale samarbeids¬modeller. Midlene skal også understøtte arbeidet med samhandlingsreformen.

.

sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det

Det har aldri tidligere vært brukt mer ressurser på rehabilitering. Flere helseforetak har nå egne rehabiliteringstilbud samt rehabilitering gjennom polikliniske og ambulante team. I tillegg tilbyr flere helseforetak arbeidsrettet rehabilitering. Styrket økonomi har dessuten gitt kommunene mulighet til å følge opp sitt ansvar på området, og i tillegg brukes mer ressurser på private rehabiliteringstjenester enn tidligere.

Bondevik II-regjeringen overførte ansvaret for finansiering og bestilling av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner til de regionale helseforetakene i 2006. Bevilgningene har økt fra 2006 hvor det ble bevilget 1020 millioner kroner (2006-priser) til 1091,2 millioner kroner i 2008 (2008-priser). Antall opphold ble redusert fra 2005 til 2006, som henger sammen med styrket krav til faglig bemanning, fasiliteter og utstyr. Endringen har gitt økt kvalitet for pasientene. I 2007 økte antall pasientopphold i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner totalt sett med 12,3 prosent sammenliknet med 2006. I tillegg ble det kjøpt tjenester i de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene gjennom ordningen Raskere tilbake. For 2009 er rammen til ordningen foreslått økt til 775,5 millioner kroner.

Tilskuddet til private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner foreslås, i tråd med Magnussenutvalgets innstilling, å inngå i de ordinære basisbevilgningene til de regionale helseforetakene fra 2009. Gjennom oppretting av skjevfordeling i overføring av ressurser til rehabiliteringstjenester, har helseregionene blitt tilført økte bevilgninger og økte forutsetninger for å styrke sin innsats innen rehabilitering og opptrening.

Det har vært en rekke omstillingsprosjekter i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner de siste tre årene. Bevilgningen til dette er videreført i 2009 for å understøtte omstillingsprosessen og videre utvikling av tilbudet.

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Strategien legger vekt på at det skal settes av tilstrekkelige ressurser, utvikles riktig kapasitet og at brukermedvirkning skal styrkes. God samhandling mellom nivåer og etater for å skape helhet og sammenheng i tjenestene er også en utfordring som strategien tar tak i. Det legges også vekt på samarbeid med andre samfunns-/departementsområder. Strategien slår fast at kommunene har en nøkkelrolle i forhold til rehabilitering og habilitering og at oppfølging av kommunenes lovpålagte oppgaver vil stå sentralt.

190 millioner kroner er bevilget til frivillige/ideelle institusjoner innen rustiltak. Disse gjør et viktig arbeid i rehabiliteringen av rusavhengige. Ca 60 prosent av tiltakene i rusfeltet drives av private/ideelle organisasjoner.

.

arbeide for å utvikle omsorgen for pasienter i livets sluttfase

I 2009 foreslår regjeringen å styrke tilskuddet til særskilte utviklingstiltak innen omsorgstjenesten med 15 millioner kroner. Midlene skal bidra til å utvikle undervisningshjemmetjenester etter modell av undervisningssykehjem og sikre nasjonal spredning av dette, opprettholde aktiviteten i undervisningssykehjemmene og fortsatt sikre tilbudet om kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

Det er utarbeidet en nasjonal kreftstrategi, med egne tiltak for lindrende behandling. I oppfølgingen av denne ble retningslinjer for palliasjon i kreftbehandlingen lansert i desember 2007. Videre skal det utarbeides standarder for lindrende behandling, og det arbeides videre med etablering av palliative team og koordinatorer. Flere tiltak er etablert rundt i landet, f.eks. Senter for lindrende behandling Sykehus Vestfold.

.

intensivere arbeidet for å fjerne problemet med at pasienter legges på korridor i sykehus

Det er stilt krav til alle de regionale helseforetakene om at de skal redusere antallet korridorplasser. Kravet fø1ges opp gjennom helseforetakenes rapportering av nasjonale kvalitetsindikatorer til Helsedirektoratet.

Den nye samhandlingsreformen forventes å bidra til å redusere antall korridorpasienter i norske sykehus. Det er eksempler på gode samhandlingsprosjekter der spesialisthelsetjenesten og kommunen gjennom spleiselag har opprettet intermediære enheter, men det er behov for flere slike. Gjennom samhandlingsreformen skal det utvikles juridiske og økonomiske systemer som utvikler samarbeidet mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten til pasientenes beste.

Den nasjonale rammeavtalen for samhandling mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS fokuserer særlig på rutiner for inn- og utskrivning av pasienter og tilbud for syke eldre.

I Helsetilsynets rapport om akuttmottak som ble offentliggjort i februar 2008 fremkommer betydelige mangler knyttet til styring og ledelse av akuttmottakene, og samhandlingen mellom akuttmottak og øvrige avdelinger i sykehusene. Et godt akuttmottak, med observasjonssenger, kan også være et viktig tiltak mot korridorpasienter. Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp rapporten fra Helsetilsynet med foretaksmøter med de regionale helseforetakene. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å fremme forslag til tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den akuttmedisinske kjeden.

.

informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister

Nødvendige endringer i Helseregisterloven er vedtatt. Registerets formål er utvidet slik at opplysningene skal kunne benyttes til forskning og som grunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre, i tillegg til tidligere formål som er administrasjon og styring av spesialisthelsetjenester. Endringene innebærer at man i Norge får et nytt viktig verktøy for forskning og kvalitetssikring av helsetjenester som igjen vil føre til bedre helsetjenester til pasientene.

.

tilføre økte ressurser til forskning i helsesektoren. Sentral- og lokalsykehus skal spille en sterkere rolle i helsetjenesteforskningen i et samarbeid med universitetssykehusene

Medisinsk, helse- og sosialfaglig forskning er styrket med drøyt 50 millioner siste tre år. Det er blant annet etablert egne programmer for rusforskning og stamcelleforskning i regi av Norges forskningsråd. I tillegg har omsorgsforskning vært et prioritert område. I 2008 ble det bevilget 15 millioner kroner til området gjennom Omsorgsplanen 2015, samt etablert fire nye regionale FOU-sentre for omsorgstjenesteforskning.

Det forskes stadig mer i de regionale helseforetakene og forskningen i sentral- og lokalsykehus, også i helseforetak uten universitetsfunksjoner, er styrket. Det rapporteres i dag forskningsaktivitet i form av publiserte artikler og/eller avlagte doktorgrader ved alle helseforetak. Helseforetakene brukte vel 1,5 milliarder kroner til forskning i 2006, dvs. 1,9 prosent av de totale driftskostnadene. Lokal- og sentralsykehusene sto for 16 prosent av forskningsårsverkene samme år. Helseforetakene bidro i 2007 til 178 doktorgrader innen medisin og helse, en økning på 25 fra året før.

.

styrke innsatsen for å øke antallet donorer av organer

Flere mennesker som trenger det skal få tilbud om en livreddende transplantasjon. Regjeringens mål er å øke antall donasjoner fra avdøde til 30 per million innbyggere årlig samt å opprettholde andelen levende givere av nyre (familiemedlem) på en 40 prosents andel av alle nyretransplantasjoner i årene framover.

For å nå målsettingen har regjeringen innført en tilleggsrefusjon for organdonasjon i ISF-ordningen. Donoransvarlige leger ved landets universitetssykehus skal frigjøres i deltid for å kunne ivareta oppgavene med organdonasjon.

I første halvår 2008 ble det transplantert 249 organer til 224 pasienter ved Rikshospitalet. I samme periode i fjor ble det transplantert 219 organer til 199 pasienter. Det skyldes at det er blitt flere potensielle donorer.

En departementsforankret arbeidsgruppe har lagt fram en rapport med anbefalinger til hvordan organdonasjon og transplantasjoner bør organiseres framover. Helsedirektoratet følger opp rapportens anbefalinger med vekt på å styrke nasjonal koordinering av organdonasjon og å opprette og ha sekretariatsfunksjon for et nasjonalt fagråd for organdonasjon og transplantasjon. Det skal også utarbeides en handlingsplan for kronisk nyresykdom med vekt på forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten.

.

redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå

Samlet sett er egenandelsnivået nå lavere enn i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

Egenandelene og egenandelstakene foreslås økt med 2,5 prosent i 2009, som er noe lavere enn forventet prisvekst. Egenandelene og egenandelstakene er gjennomsnittlig økt i takt med forventet prisvekst i 2007 og 2008.

I forhold til Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 har regjeringen samlet fått til en reduksjon i egenbetaling med anslagsvis 400 millioner kroner knyttet til reversert egenbetaling for fysioterapi, ”50-lappen”, (265 millioner kroner), ulike tiltak for å redusere legemiddelprisene (80 millioner kroner) og redusert tak 2 fra 3500 til 2500 kroner i 2006 (50 millioner kroner).

I sum innebærer dette at egenandelsnivået, regnet i faste priser, ligger om lag 400-430 millioner kroner lavere i 2009 enn i Bondevik II-regjeringens forslag for 2006.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

foreta en gjennomgang av systemet med nemnder for behandling av søknader om svangerskapsavbrudd for å sikre likebehandling

Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut rundskriv I-4/2006 for å bidra til likebehandling, etterprøvbarhet og forutsigbarhet for de kvinner som søker om abort. Et forslag til endringer i regelverket om å redusere antall primærnemnder og eventuelt opprette en sentral klagenemnd, har vært på høring. Regjeringen følger opp dette arbeidet høsten 2008.

.

styrke lovverket som skal beskytte pasienter

Regjeringen har fremmet en rekke nye lovendringsforslag som bidrar til å styrke pasientenes rettigheter og som stiller krav til helsepersonell. Fra 1. september 2008 er det innført ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet Pasientrettighetsloven er styrket ved at pasientombudsordningen er utvidet slik at den også gjelder kommunale helse- og sosialtjenester. Det er videre vedtatt ny helseforskningslov som bla skal sikre forskningsdeltakere og personvern.

.

styrket satsning på medisinsk etikk og kliniske etikk-komiteer

Den medisinske og teknologiske utviklingen utvider stadig grensene for hva helsetjenesten kan behandle. Dette medfører at avgjørelser om liv og død i langt større grad enn tidligere treffes som aktive beslutninger. Den gode dialogen mellom pasienten/de pårørende og helsetjenesten er viktig for å sikre at beslutningene tas i en felles forståelse og på et godt faglig og etisk grunnlag. Regjeringen mener at de kliniske etikk-komiteene i helseforetakene er velegnet til å håndtere slike situasjoner. Komiteene har en systematisk tilnærming til etiske problemstillinger, som for eksempel innebærer at pasientens/de pårørendes synspunkter, perspektiver og interesser står sentralt i drøftingen. Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo sørger for nasjonal koordinering og fagutvikling av de kliniske etikk-komiteene i helseforetakene. På initiativ fra Helse- og omsorgdepartementet har seksjonen utarbeidet utkast til en nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Helsedirektoratet har sendt utkastet på bred høring, med høringsfrist 1. september 2008. De regionale helseforetakene rapporterer for 2007 at de fleste helseforetak har etablert kliniske etikk-komiteer.

I juni 2008 vedtok Stortinget ny Helseforskningslov. Loven vil rydde opp og forenkle regelverket for medisinsk og helsefaglig forskning samtidig som hensynet til forskningsdeltakerne og deres personvern ivaretas.

.

5-årig satsing på innovasjon i helsetjenesten

Forskning og innovasjon er viktig for at stadig bedre utstyr, mer effektive organisatoriske løsninger og nye behandlingsmetoder skal utvikles. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte, sammen med Nærings- og handelsdepartementet i 2007, en 5-årig satsing på behovsdrevet innovasjon i helsetjenesten. Her fokuseres det særlig på utvikling av nye løsninger innen helserettet IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Det er etablert offentlige utviklingskontrakter til helseformål og møteplasser mellom sentrale aktører. Det er inngått en formalisert samarbeidsavtale mellom de regionale helseforetakene, InnoMed, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd om oppfølging av satsingen, og de regionale helseforetakene har utarbeidet forslag til felles handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helseforetakene. Det har vært en økning i offentlige forsknings- og utviklingskontrakter med helseforetakene fra 7 i 2005 til 14 i 2007 og gjennom FORNY-programmet i Norges forskningsråd ble 35 forretningsideer fra helseforetakene videreført for lisensiering eller bedriftsetablering i 2007. I tillegg har en startet opp et pilotprosjekt med innføring av elektroniske resepter.

Utskriftsvennlig versjon