Fornyelse og utvkling av offentlig sektor

De nordiske landene kombinerer de best utviklede velferdssystemene i verden med å være blant de mest konkurransedyktige. Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Derfor vil vi utvikle velferdssamfunnet videre. Vi vil satse på fellesskapsløsningene og redusere forskjellene i samfunnet. Gjennom aktivt samspill skal vi skape verdens beste offentlige sektor.

.

• fornye og utvikle offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning serviceerklæringer, utvidete åpningstider og bedre tjenester på internett

Det ble i mars 2007 arrangert en innbyggerkonferanse der vanlige innbyggere fra hele landet var samlet for å komme med sine synspunkter og innspill til hva som skal gjøre offentlig sektor bedre. Tilbakemeldingene fra deltakerne var blant annet at det offentlige skal:
- behandle innbyggerne med respekt
- kommunisere klart og enkelt
- etablere flere elektroniske selvbetjeningsløsninger
- samordne seg bedre

Regjeringen lanserte i oktober 2007 en fornyingsstrategi, som viser hvordan regjeringen skal forbedre offentlig sektor. Strategien gir hovedretningen i regjeringas arbeid med fornying i offentlig sektor. Den omtalar verdigrunnlaget og sentrale prinsipp for arbeidet. Den viser at regjeringa satser på fellesskapsløsningene. Offentlig sektor skal gå foran, og ikke ukritisk kopiere marknadsløsningene. Strategien skal sikre at ideal som likhet og rettferdighet blir fulgt opp i praktisk politikk.

MinSide ble lansert desember 2006. MinSide er en felles inngangsportal til digitale tjenester til innbyggerne. Samlingen i en portal innebærer at den enkelte ikke behøver å huske hvilken offentlig etat som yter tjenesten en er ute etter og at en får en felles innlogging til alle elektroniske tjenester rettet mot brukerne.

Regjeringen har økt satsingen rettet mot næringslivet. Altinn, som er næringslivets portal for tjenester fra det offentlige til næringslivet får stadig flere tjenester og brukere. Over statsbudsjettet for 2007 og budsjett for 2008 settes det av midler til videreføring av Altinn-løsningen. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for elektroniske tjenester. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått bevilget 208 millioner kroner til Altinn.

Det er i statsbudsjettet for 2009 satt av 80 millioner kroner til å etablere en robust og framtidsretta infrastruktur for elektronisk identifikasjon (eID). eID er nødvendig for at offentlig sektor i stor skala skal kunne legge om tjenesteytingen fra papirbaserte til elektroniske kanaler og utvikle mer avanserte tjenester. Innbyggerne skal kunne logge seg på offentlige tjenester med samme elektroniske identifikasjon uavhengig av hvor tjenestene kjem fra. Videre kan eID og e-signatur åpne opp for papirløs kommunikasjon internt i staten. En felles offentlig eid infrastruktur for elektronisk ID vil bygge opp under utviklinga av elektronisk forvaltning, og er viktig for fornying av offentlig sektor.

Regjeringen.no er lansert som regjeringens nye nettportal. Portalen gjør det lettere for brukerne å finne fram i informasjonen fra regjeringen.

Som ledd i fornying av offentlig sektor og arbeidet med forvaltningspolitikken, har FAD startet en prosess for å styrke og utvikle ledelse i forvaltningen. FAD tok initiativ til å formulere en felles plattform for ledelse og for arbeidet med lederutvikling i staten. Plattformen vil bli lansert rett over sommeren.

Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med fornying av offentlig sektor og utvikling av gode digitale løsninger. For å bidra til dette er det nødvendig med et kraftfullt direktorat for forvaltningsutvikling. Interimsorganisasjonen for nytt forvaltningsorgan ble opprettet 1.7.2007 og var i arbeid fram til 31.12.2007 som ordinært forvaltningsorgan under FAD. Samtidig med at interimsorganisasjonen ble opprettet, ble aksjeselskapet Statskonsult nedlagt.

1.1.2008 ble Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) opprettet. Direktoratets virksomhet skal føre til at statsforvaltningen skal kjennetegnes av kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning. Direktoratet skal utføre oppgaver for FAD og for andre departementer og underliggende virksomheter. Det skal på eget initiativ ta opp problemstillinger som gjelder forvaltningen. DIFI tilbyr kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning, rådgivning, analyser og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde.

.

• videreføre arbeidet for døgnåpen forvaltning med tilgang til elektronisk informasjon og tjenester fra det offentlige basert på brukernes premisser

Publiseringstjenesten Offentlig elektronisk postjournal – OEP – skal effektivisere forvaltningens gjennomføring av offentlighetsprinsippet og styrke forvaltningens demokratiske tilgjengelighet. OEP vil presentere offentlige postjournaler fra alle departementene og SMK, fylkesmennene samt sentrale direktorater og tilsyn. OEP vil gi tilgang til elektroniske postjournaler via Internett til alle, i stedet for den gamle tjenesten, som kun var tilgjengelig for utvalgte medieredaksjoner. OEP som vil være hjemlet i offentlighetsforskriften, vil bli lansert etter at den nye offentlighetsloven med forskrift trer i kraft. Løsningen er basert på fri programvare.

.

• øke satsingen på ny universell utformet teknologi og gjennomføre en offensiv IKT-politikk i offentlig sektor

Det er et mål at IKT-løsninger utformes universelt. Regjeringen har i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven en bestemmelse om at all IKT rettet mot allmennheten skal utformes universelt. For ny IKT vil dette gjelde fra 1. juli 2011 og for eksisterende IKT vil dette gjelde fra 1. januar 2021. Det er nå satt i gang et prosjekt som skal operasjonalisere kravene stilt i lov ved at det skal etableres standarder, retningslinker mv. I tilknytning til kravene til universell utforming av IKT vil det bli utviklet indikatorer.

Det er startet opp et pilotprosjekt for innføring av elektroniske resepter for riktigere utskriving av resepter og effektivisere oppgjørsordningen i NAV.

Åpne standarder er viktig for å oppnå god elektronisk samhandling i og med offentlig sektor og skal videre motvirke uheldige leverandørbindinger, slik at den enkelte bruker selv kan velge hvilken programvare hun vil bruke ved kommunikasjon med offentlig sektor. Regjeringen har intensivert arbeidet med bruk av åpne standarder, og utarbeider obligatoriske krav og anbefalinger om IKT-standarder som skal legges til grunn i forvaltningen. Slike retningslinjer samles i en egen referansekatalog. Fra 1. januar 2009 vil det være obligatorisk for statlig sektor å bruke åpne dokumentformater ved publisering på nett. Krav til åpne standarder vil kunne gjøre det lettere å ta i bruk løsninger basert på fri programvare.

Regjeringen ønsker at fri programvare i større grad blir tatt i bruk i offentlig sektor. Økt bruk av fri programvare kan åpne for gjenbruk av løsninger på tvers av offentlige virksomheter og kan danne grunnlag for økt kompetanseutvikling i samfunnet.

Sommeren 2007 ble nasjonalt kompetansesenter for fri programvare åpnet med støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Over tre år er senteret finansiert med over 10 millioner kroner. Hensikten er å fremme offentlig sektors bruk av fri programvare, og stimulere til innovasjon og nyskaping i IKT-næringen.

Regjeringen har lansert den første helhetlige stortingsmeldingen om IKT-politikk, St.meld. nr. 17 (2006-2007), Eit informasjonssamfunn for alle. Meldingen favner bredt og dekker tema som digital kompetanse, IKT-forskning, IKT-næringene, døgnåpen forvaltning, personvern og IKT-sikkerhet.

Samtidig som politikken må ta inn over seg og reflektere den ekspansive bruken av digitale tjenester og medier i befolkningen og samfunnet som helhet, og tilpasse seg denne, må den også ta høyde for og motvirke sosiale ulikheter som IKT-bruken kan gi. Regjeringen har igangsatt flere studier om trender og utviklingstrekk ved IKT-bruk, særlig med tanke på utviklingen innen det som betegnes som Web 2.0 eller sosial web der Facebook, YouTube, Wikipedia og blogging er viktige elementer. En har også igangsatt prosjekter som ser på hvordan arbeidsplassen kan utvikles som læringsarena mht. digital kompetanse, og da særlig blant eldre ansatte. En ser også på spørsmål knyttet til å utvikle barns medie- og IKT-bruk der også barnehagene er viktige arenaer for å utvikle digital kompetanse. Det er også gitt støtte til et prosjekt i regi av Oslo kommune som retter seg mot kvinner med minoritetsbakgrunn, og da særlig med tanke på den betydning digital kompetanse har i forhold til å kunne følge med på barns skolegang og mediehverdag, arbeidsliv og i forhold til tilgang til offentlige tjenester.

.

• arbeid med kvalitetsmål som både tar hensyn til faglig kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø, kostnadskontroll og kontinuerlig kompetanseoppbygging

Regjeringen lanserer høsten 2008 ny nasjonal innbyggerundersøkelse om offentlige tjenester, der målet er at både innbyggerne og de offentlige virksomhetene får bedre kunnskap om tilfredsheten med tjenestene. Mange virksomheter foretar allerede i dag egne undersøkelser, men koordinerte undersøkelser vil gi en felles referanseramme og vise samlet utvikling over tid. Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Regjeringen, lansert StatRes. Dette er et system der man via Internett enkelt skal få oversikt over statlig ressursbruk og relevante indikatorer for aktivitet, kvalitet og andre resultatmål - både innen ulike sektorer og for spesifikke virksomheter.

KOSTRA (Kommune-stat-rapportering) inneholder fra og med 2007 også indikatorer for kvalitet.

.

• stimulere til arbeidsformidling og aktiv omskolering for eventuelle overtallige

Regjeringen har gjennom sitt arbeid redusert antall overtallige i staten. Dette har gitt seg konkret utslag i en betydelig reduksjon av antall ventelønnsmottakere. Dette har særlig skjedd ved at antall nye overtallige er minimalt, som en følge av en politisk bestemt endring fra fristilling og konkurranseutsetting av statlige virksomheter til fornyelse innad i statsforvaltningen. Antall personer med ventelønnsrettigheter er redusert fra over 3000 til drøyt 1700. Av de 1700 som i øyeblikket har rett til ventelønn, er vel 1300 aktuelle mottakere. Ca. 2/3 er over 60 år. Som en følge av dette har også antall søkere med fortrinnsrett til statlige stillinger som følge av overtallighet, blitt vesentlig redusert.

.

• fortsette arbeidet med å redusere antall skjemaer, korte ned behandlingstiden og saksbehandlingsrutiner for å sikre et enklere Norge

Regjeringens innsats for forenkling av offentlige tjenester er i hovedsak rettet mot nye elektroniske tjenester og selvbetjeningsløsninger. Disse innebærer at alle parter kan bruke mindre tid og ressurser på rutinemessige og ukompliserte henvendelser, og etablering av nye og bedre IKT-baserte tjenester skjer nå i hele forvaltningen, fra store tverrsektorielle prosjekter som Altinn II og elektronisk ID, til større og mindre prosjekter i de enkelte virksomheter, som for eksempel elektronisk og ferdigutfylt selvangivelse. Regjeringen har også igangsatt et større arbeid for å forenkle språket i skjemaer fra det offentlige, bl.a. med bistand fra Språkrådet. Forenkling og samordning av skjemaer, regelverk m.m. rettet mot næringslivet pågår bl.a. som en del av arbeidet med Altinn og i et eget prosjektet i regi av NHD, hvor målet er å gjøre det mindre kostnadskrevende for private virksomheter å følge offentlige lover og regler. Det pågår også et omfattende arbeid med å gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å arbeide i Norge, noe som innebærer både regelforenkling, enklere prosedyrer og kortere saksbehandlingstid i UDI.

.

• stimulere til endrings- og utviklingsarbeid i kommunal sektor i samarbeid med de ansatte

Det gjøres et omfattende arbeid fra mange instanser for å utvikle kvalitet i kommunesektoren. Hovedsatsningen i departementets arbeid med kvalitetsutvikling i kommunene er Kvalitetskommuneprogrammet hvor kvalitet i møtet med innbyggeren og reduksjon av sykefravær står i sentrum. 124 kommuner er med i programmet pr. 15. september 2008.

.

• legge til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon i å løse samfunnsoppgaver

Regjeringen er opptatt av å styrke frivillig sektor, og har iverksatt en rekke tiltak for å styrke de frivillige organisasjonene. Les mer om dette i kapittelet ”En ny og helhetlig frivillighetspolitikk”.

Det er gjennomført en overordnet kartleggingsstudie av kommunenes samhandling med frivillig sektor. Kartleggingen er gjennomført av IRIS (International Research Institute of Stavanger). Rapport IRIS 2007/047. Dette arbeidet er videreført i et forskningsoppdrag vinteren 08/09 om kommunenes arbeid med samfunnsutvikling.

.

• gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg

Dette er omtalt i Kommuneproposisjonen for 2007 hvor det heter at regjeringen har betenkeligheter med konkurranseutsetting innenfor kommunesektorens tunge velferdsoppgaver. Det er ikke aktuelt å endre regelverk som regulerer kommunenes adgang til å konkurranseutsette. Forsøk med friere brukervalg er ikke videreført.

.

• arbeide for at arbeidstakeres lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester

Statlige sektor har i svært liten grad benyttet konkurranseutsetting under Regjeringen Stoltenberg II. De statlige omstillingene som har vært gjort har vært gjennomført for å sikre verdiskaping, og for å bidra til at det offentliges tjenester er av høy kvalitet samt at ressursene utnyttes med de beste arbeidsmetodene og den beste teknologien. De statlige omstillingene skal ikke føre til at ansatte skyves ut av arbeidsmarkedet på passive trygdeordninger, noe Regjeringen har lyktes i. Det har skjedd en reduksjon i antallet overtallige. Omstillingene i staten har vært gjennomført i god dialog med de ansattes organisasjoner, og det har vært gjennomført medvirkning og medbestemmelse for de ansatte og deres organisasjoner.

.

• øke terskelverdien for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har innhentet en undersøkelse for å utrede om det bør gjøres endringer i nivået på nasjonal terskelverdi i forskriften for offentlige anskaffelser. Asplan Viak, som fikk utredningsoppdraget, har evaluert hevingen i nasjonal terskelverdi fra 200.000 kroner til 500.000 kroner som fant sted i 2005 og analysert konsekvensene av en eventuell ytterligere heving. Rapporten ble overlevert sommeren 2008. Rapporten skal utgjøre en del av et faglig grunnlag for å vurdere endringer i den nasjonale terskelverdien. Spørsmålet om heving av terskelverdien skal vurderes av regjeringen i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om offentlige innkjøp som skal legges frem i 2009, og vil bli omtalt i meldingen.