Kommuneøkonomi
Realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2005 til 2008 anslås til 20,4 milliarder kroner. Kommunesektoren har benyttet inntektsveksten til å rette opp den økonomiske ubalansen og til å bedre tjenestetilbudet. Tall fra SSB viser at den gode utviklingen i kommunal tjenesteproduksjon fortsetter i 2008. Kommunenes bruttoutgifter til pleie og omsorg er 7 prosent høyere i 1. kvartal 2008 enn i 1. kvartal halvår 2007. Tilsvarende er bruttoutgiftene innenfor barnehageområdet 12,8 prosent høyere, grunnskolen 6,0 prosent høyere og kommunehelse 8,8 prosent høyere. Dette viser at regjeringens satsing på kommuneøkonomi gir resultater. Med regjeringens opplegg for 2009, vil den samlede veksten i perioden 2005-2009 bli 28,6 milliarder kroner.
- for 2006 skal veksten i kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter være 5,4 milliarder kroner, inkludert 225 millioner kroner i økt regionaltilskudd
I tilleggsproposisjonen for 2006 ble det lagt opp til en vekst i frie inntekter på 5,7 milliarder kroner. Regnskapstall for 2006 viser at veksten i frie inntekter ble 10,3 milliarder kroner. Den sterke veksten skyldes både en bevisst politisk satsing på kommuneøkonomien og at de kommunale skatteinntekter i 2006 ble høyere enn forutsatt.
.
- gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren
En flerårig opptrappingsplan for oppretting av den økonomiske ubalansen ble lagt fram i kommuneproposisjonen for 2007. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens inntekter i 2009 på 8,4 milliarder kroner. Samlet vil det reelle inntektsnivået i 2009 være 28,6 milliarder kroner høyere enn i 2005.
Styrkingen av kommuneøkonomien har ført til at kommunesektoren har bygd ut tjenestetilbudet. Blant annet fikk vel 26.000 flere barn fått plass i barnehage i 2006 og 2007, det har blitt utført 11.100 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren i samme periode.
.
- gjøre konsultasjonsordningen mellom stat og kommune mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre
Retningslinjer for bilaterale samarbeidsavtaler mellom regjeringen og KS trådte i kraft i juni 2006. Retningslinjene ble justert våren 2008, i tråd med forslagene til en arbeidsgruppe som har gjennomgått de bilaterale avtalene.
I tillegg er rutiner for involvering av KS i kostnadsberegninger av statlig initierte reformer i kommunesektoren innført fra konsultasjonsåret 2007. Et slikt kostnadsberegningssamarbeid skal bidra til å gjøre regjeringens beslutningsgrunnlag best mulig, og tilrettelegge for en best mulig oppslutning om reformen i kommunesektoren ved å synliggjøre at partene i konsultasjonsordningen er enige om de kostnadsberegningene som er lagt til grunn. Hittil er 12 saker meldt opp som kostnadsberegningssaker, tre av disse er ferdig behandlet.
.
- den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere reduseres og regelverket knyttet til utgifter som regnes inn i den kommunale egenandelen gjennomgås
Fra 2008 er toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester betydelig styrket. Staten dekker nå 85 prosent av kommunenes utgifter til særlig ressurskrevende tjenester utover innslagspunktet på 800 000 mot tidligere 70 prosent. Statens tilskudd til kommunene øker fra 2 milliarder kroner i 2007 til knapt 3 milliarder kroner i 2008. Samtidig er toppfinansieringsmodellen endret slik at den enkelte kommune får kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagspunktet. Modellen er enklere å forstå og mer forutsigbar for kommunene.