By og land
Folk skal ha valgfrihet til å bo både i bygd og by. Stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken som ble lagt fram i juni 2006, er en strategisk plan for en mer aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk som vil bli fulgt opp med økonomiske virkemidler i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. Gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift og utvidelsen av det distriktspolitiske virkeområdet er så langt det viktigste distrikts- og regionalpolitiske grepet.
- gjennomføre en vesentlig styrking av de distriktspolitiske virkemidlene, blant annet gjennom å utnytte det regionalpolitiske handlingsrommet og arbeide aktivt internasjonalt for å øke handlingsrommet i regional- og næringspolitikken
De distriktspolitiske virkemidlene er styrket med 365,7 mill. kr. fra saldert budsjett for 2005 til budsjettet for 2008. For 2009 er de distriktspolitiske virkemidlene foreslått satt til 2 556,6 millioner kroner. Dette er en økning på 182,4 millioner kroner i forhold til 2008.
En del av økningen på 2008 budsjettet (40 mill. kr) gikk til innføringen en ny finansiell ordning for nyetableringer med stort vekstpotensial, NyVekst, for å utnytte handlingsrommet som det nye regionalstøtteverket i EØS-området gir.
ESA har godkjent Norges forslag til nytt virkeområde for de direkte bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene. Norge har utvidet virkeområdet med 24 kommuner. Det gjør at Norge kan føre en aktiv distriktspolitikk i et større område enn tidligere. Norge får, som det eneste landet i Europa, utvidet sitt virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene. Det nye handlingsrommet i retningslinjene for regionalstøtte, utover åpningen for differensiert arbeidsgiveravgift, er utnyttet gjennom NyVekst-ordningen for små nyetablerte vekstbedrifter.
Satsingen på kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling startet opp våren 2005 og varte ut i 2007, som et samarbeidsprosjekt mellom bla. LMD, KRD, IN og KS. Prosjektet skulle styrke kommunene som næringsutviklingsaktører på bred basis. Prosjektet har omfattet 19 piloter, 13 fylker og til sammen 47 kommuner. Ulike modeller og metoder ble prøvd, mange med gode resultat.
KRD, LMD og FKD har i 2008 videreført satsingen på kommunene som førstelinje med IN som operatør, i samarbeid med KS, bygget på erfaringer og resultater fra pilotkommunene. Målet med satsingen er at flere kommunene skal blir enda bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv. Resultatet skal bli å øke tilvekst, sysselsetting og verdiskaping, bygget på lokale fortrinn og muligheter.
.
- legge fram en stortingsmelding om handlingsrom og muligheter i distriktspolitikken
St.meld. 21 (2005-2006) Med hjarte for heile landet, ble lagt frem i juni 2006. Denne konkretiserer innholdet i Regjeringens nye distrikts- og regionalpolitikk. Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling er spesielt framhevet i meldingen.
.
- gjeninnføre ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble gjeninnført fra 1. januar 2007. Den nye ordningen, inkludert en fribeløpsordning, omfatter hele 90 prosent av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Omleggingen er provenynøytral i forhold til ordningen som gjaldt inntil 2004, og de områdene som ikke fikk gjeninnført ordningen, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats, blir kompensert gjennom næringsrettede midler til regional utvikling.
.
- evaluere gjennomførte utflyttinger av statlige virksomheter og utrede om deler av eksisterende statlig virksomhet kan lokaliseres utenfor Oslo
Det er utarbeidet felles retningslinjer for evaluering av hvilke virkninger flytting av statlige virksomheter ut fra Oslo har hatt for stedene og virksomhetene de er flyttet til, for organisasjonen, for de tilsatte og for etatens evne til å løse sine oppgaver. Retningslinjene er lagt til grunn for en evaluering av de tilsynene som ble flyttet ut av Oslo i forrige periode og av Kystverket. Arbeidet er startet i 2008 og skal være ferdig våren 2009. Retningslinjene skal muliggjøre sammenlikning av erfaringer fra flytting av ulike statlige virksomheter. Dette skal igjen gi bedre kunnskap om hvilke effekter flytting fra Oslo og lokalisering av statlige arbeidsplasser har. Evalueringen skal gi innsikt i hva slags virkninger slike virkemidler har for organisasjonen og oppgaveløsningen og for de stedene virksomhetene flytter til. I tillegg vil en felles evaluering kunne si noe mer allment om hvilke effekter flytting har som virkemiddel.
.
- iverksette et eget satsingsprogram med fokus på utvikling av småsamfunn, herunder videreutvikle støtten til utkantbutikker
I 2006 og 2007 avsatte regjeringen henholdsvis 23,5 millioner kroner og 50 millioner kroner til småsamfunnssatsingen. I 2008 ble det bevilget ytterligere 34 millioner kroner til formålet. I perioden 2006-2007 har Kommunal- og regionaldepartementet igangsatt og medfinansiert om lag 38 pilotprosjekter innenfor hovedoverskriftene god tjenestetilgang, næringsutvikling og attraktive steder. Pilotarbeidet følgeevalueres. MERKUR og utviklingsstøtte til utkantbutikker videreføres innenfor satsingen i 2009.
.
- bidra med statlig finansierte tiltak for å bedre integreringen, motarbeide den økte fattigdommen og bekjempe rusmiddelmisbruk. Et bedre samarbeid mellom staten, kommunene og frivillige organisasjoner må prioriteres for å nå disse målene
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2007 lagt fram handlingsplaner mot fattigdom og for inkludering av innvandrerbefolkningen på over 1 milliard kroner. Disse videreføres i budsjettet for 2008.
En opptrappingsplan for rusfeltet er langt fram høsten 2007 i tråd med Soria Moria - erklæringen. Russpørsmål er en integrert del av helse- og omsorgstjenesten i kommunal sektor og i spesialisthelsetjenesten. Styrking av kommunesektoren og sykehussektoren gir derfor et godt fundament for planen. På enkelte områder kreves tiltak som er spesifikt rettet mot rusfeltet. Planen er fult opp i statsbudsjett for 2009.
I revidert nasjonalbudsjett for 2006 ble det bevilget 20 millioner kroner knyttet til oppfølging av arbeidet med å bekjempe bostedsløshet. Samarbeidsforholdene mellom NAV og kommunene i forbindelse med introduksjonsordningen skal revideres og forbedres.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har jevnlig møter med de landsdekkende organisasjonene på innvandrerfeltet. Regjeringen har et dialogforum med ungdom med innvandrerbakgrunn hvor ulike temaer diskuteres.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ved flere anledninger hatt møter og høringer med representanter fra frivillige organisasjoner, kunnskapsmiljøer og etater, samt KS.
I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 millioner kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. I samråd med aktuelle organisasjoner er det etablert jevnlig kontaktutvalgsmøter mellom Regjeringen og representanter og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte.
.
- gjennomføre tiltak for områder i storbyene som har særlige utfordringer, slik som Groruddalen i Oslo
I budsjettet for 2007 ble det opprettet nytt tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling på 43 millioner kroner. For perioden 2007-2010 har regjeringen inngått samarbeid med Oslo kommune om et handlingsprogram for bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen. Denne ordningen forvaltes av Husbanken.
Midlene skal brukes til opprustning av boliger og boligområder, friluftsarealer, samferdselstiltak som tilrettelegging for kollektivtrafikk og støyskjerming, og egne tiltak for god integrering. Satsingen ble videreført i statsbudsjett for 2008 og i forslag til statsbudsjett for 2009.
.
- innføre et særskilt lovfestet vern av Oslomarka og andre bymarker
Det er igangsatt et arbeid med lovfestet vern av Oslomarka.
.
- legge fram en egen hovedstadsmelding
Hovedstadsmeldingen - St.meld. nr 31 (2006-2007) ble lagt fram i 2007. Den la vekt på den viktige betydningen hovedstadsregionen har for hele landet. Stortinget sluttet seg (Innst. S. nr. 165 (2007-2008) til regjeringens politikk for en åpen, trygg og skapende hovedstadsregion. Regjeringen har fulgt opp med en ekstra innsats for å redusere de store levekårsforskjellene i Oslo med forsterket innsats i Groruddalen og en ny områdeinnsats i Søndre Nordstrand.
.
I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:
- satse på kulturbasert næringsutvikling
For å skape attraktive lokalsamfunn også i distriktene, satser Regjeringen aktivt på Kulturbasert næringsutvikling. På denne måten kan kultur bidra til å skape liv i lokalsamfunnet ved å styrke lokal identitet og attraktivitet. Samtidig kan satsingen bidra til mer variert næringsutvikling, gjennom etableringen av flere lønnsomme kultur- og kulturbaserte arbeidsplasser
Regjeringen har utvidet satsingen fra 2006 og satt av inntil 17,5 millioner kroner i 2008 til kulturbasert næringsutvikling. Midlene skal tilrettelegge for verdiskaping i kulturnæringene og utvikling av flere attraktive steder i Distrikts – Norge. Unge og kvinner er særlig prioritert. Satsingen videreføres i 2009. I 2008 vil departementet videreføre samarbeidet med de tre virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet for å bidra til flere lønnsomme bedriftsetableringer
.
- etablere et kompetansesenter for distriktsutvikling
I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet varsler regjeringen at det planlegges å etablere et kompetansesenter for distriktsutvikling. Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling er etablert i 2008 med avdelinger i Sogndal, Steinkjer og Alstahaug, som et forvaltningsorgan under Kommunal- og regionaldepartementet. Senteret vil være operativt fra høsten 2008.
.
- etablere Bolystrådet
Kommunal- og regionalministeren etablerte Bolystrådet høsten 2006. Rådet bestod av 14 unge mennesker. Bolystrådets arbeid ble avsluttet høsten 2007. Bolystrådet skulle gi råd om hvordan distrikts- og regionalpolitikken kunne innrettes mot unge i utdannings- og etableringsfasen. Bolystrådet har bl.a. kommet opp med forslag om å sette i gang en kampanje som skal vise fram mulighetene i distriktene. De har også kommet med innspill på ulike departementers ansvarsområder, særlig knyttet til fiskeripolitikk, samferdselspolitikk og næringspolitikk. Disse innspillene er videreformidlet til regjeringsutvalget for distrikts- og regionalpolitikk. Særlig innspillene innen profilering- og omdømmearbeid følges videre.
.
- etablere Omdømmeskolen
Kommunal- og regionaldepartementet følger opp kommunene sin interesse for profilering, identitetsbygging og merkevarebygging gjennom kurs i omdømmebygging. 16 kommuner og 1 region er med på piloten Omdømmeskolen i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet er et forsøk, og en direkte oppfølging av innspill fra Bolystrådet. Dette skal være en "skole" som skal gjøre kommuner og innbyggere bevisste på egne muligheter og særpreg og være i stand til å synliggjøre dette best mulig. Et godt omdømme, for kommunen eller bygda, vil kunne være et viktig konkurransefortrinn for å tiltrekke seg bedrifter eller folk i etableringsfasen. I tillegg har departementene opprettet en egen nettside som skal være en ressurs og inspirasjonskilde i omdømmearbeidet til kommuner og regioner.
.
- satse på stedsutvikling
I 2006 og 2007 har regjeringen avsatt i alt 10 millioner kroner til stedsutviklings¬programmet BLEST - Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder. I 2008 er det satt av 10 mill kr over KRDs budsjett til utvikling av attraktive steder. I 2009 er 6 millioner kroner avsatt til BLEST. Noen utvalgte stedsutviklingsprosjekter vil få faglig og finansiell støtte gjennom programmet. Formålet med programmet er å gjøre småbyer og tettsteder mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter. Programmet skal bygge på de erfaringer som er gjort, blant annet gjennom Miljøverndepartementets program ”Miljøvennlige og attraktive tettsteder”. Husbanken har fått ansvaret for stedsutviklingsprogrammet.
.
- ta initiativ til et første dialogmøte for å komme på offensiven med tiltak når det gjelder uregelmessigheter innen byggenæringen
Kommunal- og regionaldepartementet ser med stigende bekymring på meldinger om useriøse utøvere i byggenæringen som skaper store problemer for både tiltakshavere og for konkurrerende bedrifter som holder seg innenfor regelverket på alle områder, f. eks. arbeidsmiljø, arbeidstillatelse, arbeidsforhold for utenlandske arbeidere, skatt og avgifter, konkurskarantene m.m. Departementet vil derfor samarbeide med byggenæringen om seriøsitet i bransjen og bidra til en samordning av statlige sektorer på dette området. Arbeidstakerorganisasjoner bør også med i et slikt samarbeid.
