Arbeidstakerrettigheter

• reversere vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser

Gjennomført gjennom Ot.prp. nr. 24 (2005-2006). Regjeringen fremmet våren 2006 forslag om å endre universitets- og høyskoleloven slik at adgangen til åremålsansettelser i undervisnings- og forskerstillinger når vedkommende skal delta i prosjekt, fjernes, jf. Ot.prp. nr. 79 (2005-2006).

.

• sikre stillingsvernet og beholde retten til å stå i stilling under ankebehandling av en tvistesak

Gjennomført gjennom Ot.prp. nr. 24 (2005-2006).

.

• gjeninnføre reglene for overtid som de var før 2003

Gjennomført gjennom Ot.prp. nr. 24 (2005-2006).

.

• reversere endringer i tjenestemannsloven vedtatt våren 2005, herunder gjeninnføre ventelønnsordningen

Ventelønnsordningen er videreført slik den var før lovforslaget om statens embets- og tjenestemenn våren 2005, St.prp. nr.1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Bevilgningen ble i St.prp. nr.1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) justert opp med 45 millioner kroner til 460 millioner kroner.

.

• opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen

Regjeringen vil ikke foreslå noen endringer i sykelønnsordningen for arbeidstakere.

.

• styrke vernet av ansatte som sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Gjennomført gjennom Ot. prp. nr. 84 (2005-2006). Varslingsretten er styrket ved at vi har fått nye regler som lovfester arbeidstakers rett til å varsle, som styrker vernet mot gjengjeldelser og som pålegger arbeidsgivere å legge forholdene til rette for varsling i virksomheten. Reglene ble vedtatt ved lov av 1. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007. Regjeringen sendte i august 2008 ut et forslag om eksplisitt å forby arbeidsgivere å spørre om graviditet og familieplanlegging i ansettelsesprosessen.

.

• forsterke samarbeidet og forpliktelsene med arbeidslivets parter for å skape et reelt inkluderende arbeidsliv

Ny IA-avtale er inngått 14.12.2005 og tillegg til IA-avtale av 6.6.2006. Det er mai 2007 inngått ny tilleggavtale om måltall for delmål 2 om rekruttering av personer med redusert funksjonsevne.

Nye regler i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som presiserer og skjerper virksomhetenes plikt til oppfølging av og tilrettelegging for sykemeldte arbeidstakere, trådte i kraft 1. mars 2007. Dette innebærer blant annet krav til at det avholdes dialogmøter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver har fortsatt hovedansvaret for tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen. Det stilles nå økte krav til mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden, og muligheten for kontroll og sanksjoner er større. Hovedendringene er at arbeidsgiver i enda større grad enn tidligere skal tilrettelegge for og følge opp sykmeldte. Arbeidstaker og lege/sykmelder har fått større medvirkningsplikt. Med virkning fra 1. september 2008 er ny sykmeldingsblankett tatt i bruk. Den nye blanketten er utformet som en kommunikasjonskanal mellom den sykmeldte, legen/sykmeldende behandler og arbeidsgiver. Det er forventet at dette vil ytterlige øke fokuset på tidlig og tett oppfølging av sykmeldte, med sikte på å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass.

På bakgrunn av enigheten i Sykefraværsutvalget har Regjeringen styrket virkemidlene i IA-avtalen.

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 742 millioner kroner til Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester (kap. 601, post 73). Formålet er å bidra til å bringe sykmeldte raskere tilbake til arbeid og derved redusere sykefraværet. Midlene er fordelt til de regionale helseforetakene og til Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen er i 2009 på 681 millioner kroner. Det er tillegg satt av midler til utviklings- og opplæringstiltak og koordinerings- og samhandlingstiltak for å gjøre ordningen godt kjent og sikre god gjennomføring og oppfølging. Rammene for tiltakene drøftes sammen med partene i arbeidslivet, som ledd i gjennomføring av IA-avtalen. Det er satt av midler til utviklings- og opplæringstiltak og koordinerings- og samhandlingstiltak for å gjøre ordningen godt kjent og sikre god gjennomføring og oppfølging. Tiltaket utvikles sammen med partene i arbeidslivet, som ledd i gjennomføring av IA-avtalen. Per mars 2008 var ca. 14 000 sykmeldte henvist gjennom ordningen.

.

• kartlegge årsakene til sykmelding og uførhet

Regjeringen har etablert en ny forskningssatsing som skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet med sikte på å sikre forskningsbasert kunnskap om effektive virkemidler for å redusere sykefravær og uførhet. Årsakene til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet må søkes blant flere faktorer enn i diagnoser og sykdom alene. Viktige tema for satsingen vil være:

• Helse, sosioøkonomisk status og spesielt utsatte grupper
• De helserelaterte trygdeordningene
• Arbeidsplass, -miljø og -helse.

Forskningssatsingen gjennomføres i perioden 2007-2016 og har fra 2008 en finansiering på 30 millioner kroner pr år. Satsingen støttes av partene i arbeidslivet.

.

• sørge for en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv ressurs for arbeidslivet

Aktiviteten fra krafttaksperioden er opprettholdt for Senter for seniorpolitikk i 2006. I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 er dette videreført. I 2006 ble det lagt fram en stortingsmelding om seniorpolitikk.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 er det vedtatt 20 millioner kroner til forsøk med redusert arbeidstid for seniorer for å teste ut om dette fører til senere pensjoneringstidspunkt.

I Stortingsmelding nr. 6 (2006-2007) Om seniorpolitikk går det frem at regjeringen vurderer å øke aldersgrensen fra 70 til 72 år. Utredningsarbeid pågår og vil ta opp til drøftelse både om, og eventuelt i hvilken utstrekning, aldersgrensen bør heves og/eller om bestemmelsen bør endres på annen måte. Partene og relevante interesseorganisasjoner har deltatt i arbeidet i form av en referansegruppe.

Regjeringen styrket eldres situasjon gjennom å gi alle arbeidstaker over 62 år rett til redusert arbeidstid. Dette vil gi eldre en bedre mulighet til å kombinere arbeid og pensjon og bidra til at seniorene står lengre i arbeidslivet enn de ellers ville gjort. Reglene ble vedtatt ved lov av 8. mai 2008 og trådte i kraft 1. juli 2008.

.

• lage handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger, og for økning av avgangsalder i offentlig sektor

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har for tredje gang gjennomført en kartlegging av rekruttering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og personer med redusert funksjonsevne i staten. Resultatene viser en positiv utvikling. Siden 2002 har statlige arbeidsgivere vært forpliktet til å kalle inn minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn på jobbintervju. Dette kravet følges opp av arbeidsgiverne i større grad en før, og har god effekt på rekrutteringen. 94 prosent av statlige virksomheter kaller inn minst en kvalifisert søker med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. I forrige periode (2005-2006) oppga 77 prosent at de fulgte dette kravet. 32 prosent av disse søkerne som kom på intervju, ble ansatt. I forrige periode ble 22 prosent ansatt.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et generelt krav i tildelingsbrevene til sine underliggende etater om rapportering på antall og andel ansatte med innvandrerbakgrunn, samt hvilke tiltak etatene har for å styrke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn.

.

• bidra til å likestille skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet

Regjeringen satte i november 2007 ned et ekspertutvalg til å utrede arbeidstidsordninger knyttet til skift/turnus og til sammenhengen med deltid. Utvalget skal utrede spørsmålet om likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere som arbeidet skift og turnus. Utvalget skal videre kartlegge sammenhengen mellom deltid/småbrøkstillinger, uønsket deltid og organiseringen av arbeidstiden. Utvalget avleverer innstilling i oktober 2008. Saken skal deretter på en ordinær høring og vil bli fulgt opp våren 2009.

.

• følge opp retten for deltidsansatte til å utvide sin stilling ved nyansettelser

Fra 1. januar 2006 ble det i arbeidsmiljøloven innført en rett for deltidsansatte til å utvide sin stilling fremfor at det blir foretatt nyansettelse. Regjeringen følger nøye med på om den nye bestemmelsen fungerer etter sin hensikt. Bl.a. har skift/turnusutvalget som del av sitt mandat å kartlegge sammenhengen mellom deltid/småbrøkstillinger, uønsket deltid og organiseringen av arbeidstiden.

.

• opprette en likelønnskommisjon

Likelønnskommisjonen ble opprettet ved Kongelig resolusjon 16.6.2006. Fylkesmann Anne Enger Lahnstein var leder for kommisjonen, som la frem sin innstilling 1. mars 2008. Forslagene har vært på høring.

.

• bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet

Regjeringen har satt av betydelige midler til å gjennomføre forsøk med redusert arbeidstid/6-timersdag. Forsøket gjennomføres i Skatteetaten, Statens Vegvesen, fylkesmannsembetene og to bispedømmer. Totalt 277 ansatte som er 62 år eller eldre har tatt i mot et tilbud om å arbeide 80 % med full lønn, slik at de har fått 20 prosent reduksjon i arbeidstiden. Forskere følger forsøket med en følgeevaluering. Forsøket vil vare til 1. august 2009. I tillegg gjennomføres det omfattende forskning på arbeidstid.

.

• gjennomgå regelverket ved opphør av bedrifter herunder ansattes rettigheter

I arbeidsmiljøloven § 15 andre ledd er det tatt inn en ny bestemmelse som gir bedriftseierne en plikt til å gå inn i drøftelser med de ansatte, med sikte på overtakelse av virksomhet som planlegges nedlagt. Dette vil både styrkes de ansattes innflytelse på prosessen, samtidig som vi sikrer at muligheten for de ansattes til å overta virksomheten blir vurdert som et reelt alternativ til nedlegging.