Olje- og gassvirksomheten

• sikre stabil aktivitet i norsk olje- og gassvirksomhet. Vi skal være verdensledende på teknologi og miljø. Et mangfold av statlige og private – små og store – aktører er nødvendig for å oppnå dette

Letevirksomheten er avgjørende for å sikre stabil aktivitet i norsk olje- og gassvirksomhet. TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) for 2007 ble utvidet med 13 blokker i Barentshavet, og det ble i februar 2008 tildelt 52 utvinningstillatelser til 37 selskaper (58 tillatelser til 40 selskaper i TFO 2006). Tildeling av TFO 2008 vil bli gjennomført tidlig i 2009. Den 20. konsesjonsrunde er igangsatt. Selskapene ble invitert til å nominere blokker som de ønsker skal inngå i 20. runde i november 2007. Det var høy oppslutning blant selskapene, og 46 selskaper nominerte blokker (19 selskaper i 19. runde). Runden ble utlyst før sommeren 2008, og tildelingene er planlagt for våren 2009. Det ble utlyst 79 blokker eller deler av blokker. I 2007 ble 13 nye selskaper prekvalifisert for norsk sokkel (17 i 2006).

.

• at utvinningsgraden i feltene må økes gjennom økt forskning og også ved bruk av CO2-injeksjon

Det er gjennomført flere studier for å klarlegge muligheten for økt utvinning gjennom CO2-injeksjon. Studiene viser at potensialet for dette er lavere enn tidligere antatt og at kostnadene er høyere.

.

• trappe opp innsatsen for å redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel, blant annet gjennom økt energieffektivitet, effektivisering og CO2-deponering

Rapport om elektrifisering i januar 2008 viste at kraft fra land er et dyrt tiltak for eksisterende felt. For nye felt og ved større ombygginger kan situasjonen være annerledes. Eksempelvis er utbyggingsplanen for Gjøa nylig vedtatt med kraft fra land. Virksomheten på kontinentalsokkelen er underlagt kvoteplikt og i betaler i tillegg CO2-avgift. De har således sterke incentiver til å drive energieffektivt. CO2 fra brønnstrømmen både fra Sleipner og fra Snøhvit tilbakeføres til vannførende reservoarer dypt under havbunnen.

.

• bidra til fortsatt internasjonalisering av oljeselskap og leverandørindustrien

OEDs bidrag til internasjonalisering er på 22,35 millioner kroner. Av dette går 17 mill. kroner til delfinansiering av Intsok.

.

• gjennom høye nasjonale miljøkrav og en aktiv nordområdestrategi, legge til rette for at norske selskaper får en plass i fremtidig petroleumsutvinning også på russisk side

Høye miljøkrav til petroleumsvirksomheten i nordområdene ble fastsatt i
forvaltningsplanen. Tildelinger i 19. runde, samt i TFO-rundene innebefatter ulike utlyste områder i Barentshavet. Det er også utlyst områder i Barentshavet for 20. runde. Deltakelse i Barentshavet gir selskapene på norsk sokkel viktig erfaring for eventuell deltagelse på russisk side av Barentshavet. Det er gitt støtte til norsk leverandørindustri i Russland bl.a. gjennom Intsok.

.

• at det vedtatte mønsteret for drifts- og basestruktur i oljesektoren skal ligge fast og brukes aktivt i forbindelse med nye utbygginger på sokkelen

Utbyggingen av Skarv-feltet ble behandlet i Stortinget i desember 2007. Forsyningsbasen skal ligge i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund.

.

• at helse, miljø og sikkerhet innen oljeindustrien skal være verdensledende

Måloppnåelse på dette resultatområdet er ikke konkret målbart, men gjennom felles regelverk, tilsyn og annen oppfølging setter HMS-myndighetene rammene for at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skal være i forkant av utviklingen med hensyn til HMS. HMS-regelverket på sokkelen bygger på en uttalt forutsetning om kontinuerlig forbedring, bruk av beste tilgjengelige teknologi og et substitusjonsprinsipp når det gjelder farlige kjemikalier. Dette gjør at virksomheten på norsk sokkel oppnår gode resultater når det gjelder HMS. Det at det stilles strenge krav til helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel har også bidratt til at man har kunnet åpne for å drive petroleumsvirksomhet i miljøsårbare områder som Barentshavet. Regjeringen arbeider nå med å lage ett felles regelverk for petroleumsvirksomheten på både sokkel og lignende virksomhet på land. Dette vil innebære at de prinsippene og regelverkskravene som har styrt den gode utviklingen på norsk sokkel også får anvendelse på landsiden. For øvrig kan også nevnes at andre land med petroleumsvirksomhet etterspør informasjon om det norske systemet og ønsker å bli evaluert og få råd fra Petroleumstilsynet på HMS-området.

.

• at virksomheten i Barentshavet skal baseres på mål om null-utslipp til sjø

Prinsippet om ingen utslipp til sjø under normal drift ble slått fast i Forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten. SFT stiller strenge krav til utslipp og beredskap i forbindelse med leteboringer i Barentshavet.

.

• de miljøfaglige vurderingene som gjøres i forbindelse med konsesjonsrundene, skal innenfor Miljøinformasjonslovens rammer være offentlige for allmennheten. Dette gjelder også vurderingen av de enkelte blokkene som skal tildeles

Offentliggjøring av de miljøfaglige vurderingene som gjøres i forbindelse med konsesjonsrundene praktiseres som forutsatt. Denne praksisen ble innført ved 19. konsesjonsrunde i 2006. Sist ble dette gjort ved at de miljøfaglige vurderingene i forbindelse med TFO 2008 var offentlige. I forbindelse med 20. konsesjonsrunde ble det gjennomført en åpen høring før utlysning. Det var bred oppslutning om høringsrunden, og ga nyttige innspill til prosessen.

.

• sluttføre den 19. konsesjonsrunde som forutsatt

18 selskaper fikk tildeling i 33 blokker eller deler av blokker, 7 tillatelser i Norskehavet, 6 tillatelser i Barentshavet.

.

• at det i Nordland VI skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i perioden. Når den helhetlige forvaltningsplanen foreligger skal det for de øvrige havområdene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og hvilke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. Dette skal bestemmes av Stortinget

Forvaltningsplanen har fattet beslutninger på alle disse punktene.
Petroleumsmyndighetene vil særskilt følge opp beslutningen knyttet til økt kunnskap om ressurspotensialet i Nordland VII og Troms II, og det er så langt bevilget 210 millioner kroner til seismikkinnundersøkelser i disse områdene. I 2009 er det bevilget ytterligere 200 millioner kroner til arbeidet. Forvaltningsplanen skal oppdateres i 2010.

.

• i forbindelse med langtidsplanen vurdere om det skal sendes søknad til IMO om at Barentshavet blir gitt status som PSSA-området

Forslaget om at Barentshavet ble gitt status som PSSA-område er blitt vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig. Det ble i stedet søkt om godkjenning for IMO om påbudte seilingsleder.

.

• det skal lages en egen utredning som ser på konsekvensene av global oppvarming for miljøet og naturressursene i Barentshavet

Utredningen er gjennomført.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• samling av statens skredbistand

En rekke statlige aktører har i dag en rolle knyttet til skredforebyggende aktiviteter. Regjeringen mener det er behov for en mer helhetlig effektiv og styrket bistand til skredforebygging. En samling av statens skredbistand vil forenkle og tydeliggjøre oppgaver og ansvar i staten og bidra til å effektivisere statens bistand til skredutsatte kommuner. Det vil også styrke mulighetene for samordning ved sammensatte problemstillinger knyttet til flom og skred. Fra 1. januar 2009 får Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ansvaret for de statlige forvaltningsoppgavene knyttet til å forebygge skredulykker. NVEs budsjett for 2009 er økt for å bygge opp kapasitet og kompetanse til å ivareta ansvaret.

.

• regjeringen har for 2008 satt av penger til kartlegging av kontinentalsokkelen ved Antarktis