Energiforsyning

• sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangen på energi

Regjeringen tar ansvar for å få økt kraftproduksjonen, samtidig som vi jobber for økt produksjon av ny fornybar energi, miljøvennlig energiomlegging og energieffektivisering. I statsbudsjettet for 2007 fikk regjeringen vedtatt 10 milliarder kroner i innskuddskapital til et nytt fond, Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Dette er første ledd i en kraftig opptrapping av satsingen på energiomlegging. Ytterligere 10 milliarder kroner er foreslått bevilget i 2009. Avkastningen fra fondet anslås å bli i overkant av 900 millioner kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 milliarder kroner. Det ble i klimameldingen varslet at fondet skal styrkes med ytterligere inntil 10 milliarder kroner innen 2012.

I 2009 vil avkastningen være på 431 millioner kroner, i tillegg er det foreslått en særskilt bevilgning på 200 millioner kroner.

I juni 2008 ble det utarbeidet en felles forståelse mellom norske og svenske myndigheter om å etablere et felles sertifikatmarked, for å sikre økt utbygging av fornybar energi. Forutsatt at EUs fornybardirektiv vedtas innen 1. april 2009, er det et mål at en avklaring på sentrale spørsmål knyttet til et felles marked skal være på plass innen 1. oktober 2009.

.

• at Norge skal bidra til større grad av internasjonalt samarbeid om utvikling av miljøvennlig teknologi, energisystem og satsing på ny fornybar energi

Norge deltar i en rekke internasjonale samarbeidsprosjekter både i Norden, i EU og internasjonalt. Innen arbeidet med CO2-fangst og lagring er det bl.a. etablert et omfattende samarbeid med Storbritannia. Internasjonalt samarbeid står sentralt i myndighetenes helhetlige strategi for forskning og teknologiutvikling innenfor energisektoren – Energi21.

I tråd med enigheten i Klimaforliket foreslås det bevilget mer penger til forskning på CO2-håndtering. Climit, forskningsprogrammet som støtter forskning på fangst og lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon, foreslås tilført 20 mill. kroner ekstra i 2009 (i tillegg til de om lag 130 mill. kronene som i dag går til programmet).

.

• foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon

Arbeidet med evalueringen av energiloven startet opp høsten 2006. I 2007 ble det gjennomført flere utredninger av viktige tema for norsk energipolitikk. Det ble også arrangert åpne seminar og høringsmøter, og departementet mottok flere muntlige og skriftlige innspill fra berørte aktører og interesserte fagmiljø. Departementet jobber nå videre med evalueringen.

.

• sørge for et effektivt og sikkert overføringssystem for strøm for å redusere strømtap, og arbeide for et hovednett for overføring av elektrisk kraft med tilstrekkelig kapasitet i hele landet

Statnett arbeider med en portefølje av investeringer i sentralnettet:
- Vurderer: Midt-Norge og Hordaland nord for Hardangerfjorden (analyse og vurderinger pågår høsten 2008)
- Meldt: Balsfjord-Hammerfest (sommer 2007), Roan-Trollheim (vinter 2008)
- Konsesjonssøkt: Namsos-Roan (høst 2007), Ørskog-Fardal (vinter 2007, tilleggssøknad vinter 2008) og Sima-Samnanger (vår 2006, tilleggssøknad vår 2007)
- Under bygging: Skåreheia-Holen (påbegynt høsten 2007 forventet ferdig høst 2009) og Nea-riksgrensen (Järpströmmen) (forventet ferdig høst 2009)

Overføringsforbindelsene til utlandet er gradvis blitt forbedret. En ny kabel mellom Norge og Nederland med en kapasitet på 700MW ble satt i drift i mai 2008.

Per sommeren 2008 pågikk det byggeprosjekter med en total kostnadsramme på om lag 5 mrd kroner i sentralnettet, inkludert reservekraftverkene. De kommende ti årene (fra 2008) har Statnett skissert prosjekter på om lag 18 mrd kroner. Dette innebærer fortsatt høy planleggings- og investeringsaktivitet i alle deler av landet.

Det foreligger også betydelige planer for re- og nyinvesteringer i regional- og distribusjonsnettet i årene fremover.

Det ble fra 1. januar 2007 innført ny økonomisk regulering av nettselskapene. Den nye reguleringen skal motivere nettselskapene til å øke investeringene i nettet og legger vekt på sikker strømforsyning og effektiv drift.

.

• gjennomgå nettstrukturen for elektrisitet og regelverket for nettleie for å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet. Nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet

Det skal foretas en gjennomgang av regelverket for nettleien herunder forholdet mellom faste og variable avgifter. Den nye økonomiske reguleringen av nettselskapene legger blant annet til rette for økte investeringer og forsyningssikkerhet.

Som et bidrag til å utjevne nettleien for strøm i landet, foreslår regjeringen å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer fra 30 til 60 millioner kroner i 2009. Økningen vil også øke støtten til de distribusjonsnettene som i dag får støtte. Det er særlig forbrukerne i distriktene som vil nyte godt av ordningen.

NVE har blitt bedt om å sende på høring et forslag om å fjerne påbudet om redusert nettleie ved utkoblbart forbruk. Dette vil føre til at fornybar energi lettere kan konkurrere i markedet.