Skatte- og avgiftspolitikken

Hvor mye som betales over skatteseddelen og kvaliteten på de offentlige tjenestene henger sammen. Derfor har det vært så viktig å avblåse skattelettelsene til den forrige regjeringen. I stedet for å dele ut penger i skattelettelser til private, har vi brukt disse pengene til å ruste opp offentlig sektor – ikke minst i kommunene.

.

• videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som gjaldt for 2004

Gjennomført.

.

• jevne ut forskjellen i beskatningen av henholdsvis arbeids- og kapitalinntekter, blant annet ved å innføre skatt på aksjeutbytte

Gjennomført i budsjettet for 2006.

Mens de fleste av oss har inntekter fra lønn, har mange av de rikeste hatt kapitalinntekt som hovedinntektskilde. Det har i tillegg vært lønnsomt å få lønnsinntekt til å fremstå som kapitalinntekt fordi kapitalinntekt har vært beskattet lavere. Skattereformen i 2006 bidro til økt likebehandling av lønnsinntekter og eierinntekter, og tettet et tidligere skattehull. Både økt skatt på utbytte og reduserte tilpasninger har bedret fordelingsvirkningene av inntektsskatten.

Innføringen av utbytteskatten fra 2006 innebærer at høyeste marginale skattesats for kapitalinntekter økte fra 28 pst til 48 pst. Foreløpige tall tyder på at de rikeste skatteyterne har fått økt sin skatteprosent betraktelig fordi de har en stor del av sin inntekt fra kapital. Men siden skattereformen var varslet på forhånd, ble det gjort omfattende tilpasninger i årene før den trådte i kraft. Det gjør at det kan ta tid før vi ser den fulle virkningen av reformen.

.

• øke fradraget for fagforeningskontingent til det dobbelte av dagens nivå

Vi har til nå økt fradraget med 450 kroner hvert år i stortingsperioden (inkludert budsjettforslaget for 2009). Dermed er fradraget for fagforeningskontingenten økt med 1800 kroner siden regjeringsskiftet, noe som er en fordobling.

.

• gjeninnføre grunnavgiften på engangsemballasje

Gjennomført i 2006.

.

• ha en gjennomgang av særavgiftssystemet for å endre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser blant annet i konkurranse mot import

Gjennomført. Et utvalg har vurdert blant annet næringsvirkninger, miljø- og helsevirkninger av særavgiftene og kommet med sine anbefalinger.

.

• ha en omlegging av bilavgiftene for å stimulere til sikrere og mer miljøvennlige biler

Gjennomført 1.1. 2007. Regjeringen har gjennomført den største omleggingen av bilavgifter noensinne for å vri forbruket i en miljøvennlig retning. Fra 2007 ble CO2-utslipp lagt inn som egen komponent i engangsavgiften ved at 1/3 av denne avgiften fastlegges ut fra klimautslippene. Dette medførte avgiftslettelser på flere titusen kroner for de mest drivstoffgjerrige bilene, mens de tunge og dyreste bilene med store CO2-utslipp ble tilsvarende dyrere.

Avgiftsomleggingen har ført til en umiddelbar nedgang i CO2-utslipp for nye biler. Denne effekten vil fortsette å virke også i årene framover. Det vil hele tiden være lønnsomt å kjøpe biler med lave CO2-utslipp, og ettersom flere andre europeiske land gjennomfører lignende avgiftsgrep vil også bilfabrikantene og importørene hele tiden å ha interesse av å få fram miljøvennlige biler på markedet.

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres fra 2009. Regjeringen har en målsetting om at gjennomsnittlig CO2-utslipp i nybilparken i 2012 skal være 120 g/km. På den bakgrunn foreslås ytterligere endringer i CO2- komponenten for å forsterke motiv til å kjøpe biler med lave utslipp.

Det er gitt spesielle lettelser for biler med alternative drivstoff for å bidra til utviklingen av mer klimanøytrale biler. Elbiler og Hydrogenbiler er fritatt for engangsavgift. Hybridbiler (bensin og elektrisitet) og såkalte flexifuel-biler (bensin og bioetanol) har egne rabatter i engangsavgifter. Alternative drivstoff som anses klimavennlig, for eksempel biodrivstoff, har særfordeler ved at det er lavere avgift på drivstoffet.

Fra 2008 innførte vi miljødifferensiering av årsavgiften for å motvirke utslipp som rammer lokalt miljø (nox og partikler). Omleggingen ble gjennomført ved at biler med bensinmotor eller dieselmotor med fabrikkmontert partikkelfilter fikk 400 kroner lavere årlig avgift enn dieselbiler uten slik rensing.

.

• styrke Skatteetaten og intensivere arbeidet mot svart arbeid og skatteunndragelser

Gjennomført: Skatteetatens innsats mot sosial dumping og skattekriminalitet er styrket gjennom flere tiltak. Reorganisering av Skatteetaten (ROS) skal gi sterkere innsats på disse områdene, og bedre publikumsservice, og større grad av likebehandling. Det er også bevilget penger til etablering av egne skatterevisorer ved politikamrene. Samtidig er det vedtatt flere forenklinger for å gjøre det lettere å opptre lovlydig for skatteyterne, for eksempel ved at det er lettere å betale for tjenester i hjemmet.

Regjeringen øremerket 10 millioner kroner ekstra i budsjettsalderingen for 2006 til økt kontrollarbeid i skatteetaten. I budsjettet for 2007 ble 10 millioner kroner øremerket en styrking av skatterevisorordningen. Det legges opp til å tilføre flere stillinger i fylker hvor politiet erfaringsmessig har liten kapasitet til å følge opp anmeldelser. Et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere ble etablert i Oslo høsten 2007 i samarbeid mellom skatteetaten, politiet, utlendingsmyndighetene og Arbeidstilsynet. Her får arbeidstakere og arbeidsgivere rask behandling av søknader og god informasjon om prosedyrer, rettigheter og regelverk. I budsjettet for 2008 øremerket Regjeringen 20 millioner kroner på skatteetatens budsjett til styrking av innsatsen overfor utlendinger. Den meget sterke veksten i arbeidsinnvandringen nødvendiggjorde en ytterligere styrking på 20 millioner kroner i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2008. I tillegg bevilget Regjeringen 30 millioner kroner til arbeidet mot grov skattekriminalitet. Regjeringen ser behov for at innsatsen mot skatteunndragelser og skattekriminalitet trappes ytterligere opp, og har i budsjettet for 2009 foreslått at skatteetatens arbeid på dette området styrkes med 99,2 millioner kroner.

Reorganisering av skatteetaten ble vedtatt i budsjettet for 2007. Saken er et eksempel på omstilling av statlig etat (med 6500 ansatte) med sikte på å flytte ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon for å intensivere kampen mot svart økonomi og skattekriminalitet. Reformen skjer i forståelse med de ansattes organisasjoner.

Regjeringen har oppnevnt et eget utvalg som skal gjennomgå sentrale deler av det regelverk og den praksis som ligger til grunn for skatte- og avgiftsmyndighetenes muligheter for å avdekke skatteunndragelser. Utvalgets utredning og forslag skal leveres innen 16. februar 2009.

I Soria Moria-erklæringen har vi også varslet en gjennomgang av skjerpede regler for internprising i konsern. Etter forslag fra Finansdepartementet vedtok Stortinget i 2007 nye regler om oppgave- og dokumentasjonsplikt for konserninterne transaksjoner og mellomværender. De nye reglene styrker ligningskontrollen med internprising og bidrar til å fremme riktig skattemessig prising av varer og tjenester innenfor konsern.

.

• at samboere som har bodd sammen i to år eller mer skal ha samme rett til fritak for arveavgift som ektefeller og samboere med barn

Gjennomført i budsjettet for 2006.

.

• øke fribeløpet for ungdom

Gjennomført ved at nedre grense for å betale trygdeavgift er økt fra 29 600 til 39 600 kroner i 2007. Det vil si at den såkalte frikortgrensen øker fra 30 000 til 40 000 kroner, slik at man kan tjene inntil 40 000 kroner uten å betale skatt, mot 30 000 kroner tidligere.

.

• beholde fradraget for gaver til frivillige organisasjoner

Gjennomført: Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er beholdt uendret på 12 000 kroner.

.

• gjøre generasjonsskifte i familiebedrifter lettere ved å gjennomgå arveavgiften

Gjennomført i budsjettet for 2006.

Det ble innført rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Arveavgiften kan betales i avdrag over 7 år rentefritt. Som ledd i en større omlegging av arveavgiften fra 2009, jf. omtale nedenfor, utvides avdragsordningen til 12 år, og skal omfatte ikke bare de små bedriftene.

.

• at skattesystemet i sterkere grad enn i 2005 skal bidra til er mer rettferdig inntektsbeskatning i samfunnet

Gjennomført og under arbeid.

Inntektsskatt: I 2009 vil lønnsmottakere med inntekter over 716 600 kroner betale toppskatt med den høyeste satsen. Med lønnsjusterte 2005-regler ville grensen gått ved om lag 954 000 kroner. Samtidig er minstefradraget for lønnsinntekt økt fra 31 til 36 prosent. Maksimalt minstefradrag er 70 350 kroner i 2009. For pensjonsinntekt er maksimalt minstefradrag økt til 58 900 kroner, og satsen er økt til 26 prosent.

Formueskatt: Høye formuer henger sterkt sammen med høye inntekter. Sammen med skattleggingen av aksjeinntekter og andre inntekter, sikrer formueskatten at de aller rikeste bidrar mer til fellesskapet.

Regjeringen har gjort formuesskatten mer rettferdig. Ulike typer formuer verdsettes i større grad i tråd med reelle verdier, og samtidig har vi økt bunnfradraget betraktelig. Vi har blant annet fjernet rabatten ved verdsetting av aksjer, og fra 2009 fjerner vi den såkalte 80-prosentregelen og øker ligningsverdiene av næringseiendom. Samlet sett anslås netto skjerpelser i formuesskatten til om lag 2,2 mrd. kroner.

Skjerpelsene på toppen har gjort at vi kan gi betydelige lettelser for dem med lavere formuer: Bunnfradraget er økt fra 151 000 kroner i 2005 til 470 000 kroner i 2009. Klasse 2 i formuesskatten ble fjernet i 2006, slik at ektefeller får hvert sitt bunnfradrag. For ektepar blir dermed samlet bunnfradrag hele 940 000 kroner i 2009. Samlet anslås disse endringene å føre til at om lag 920 000 personer har fått netto lettelser i formuesskatten fra 2005 til 2009. Anslagsvis 400 000 færre personer vil betale formuesskatt i 2009 sammenliknet med om 2005-reglene hadde blitt videreført. Over halvparten av disse er pensjonister.

Formuesskatten er et av de viktigste omfordelingsvirkemidlene vi har. Formuesskatten anslås å gi 12 milliarder kroner til felleskassa i 2008. Å fjerne formueskatten betyr skattelettelser på mange millioner kroner for de rikeste. De hundre mest formuende ville for eksempel fått en gjennomsnittlig skattelette på nærmere 10 millioner hver i året dersom en fjernet formuesskatten. En femdel av skatteyterne vil betale formueskatt i 2009, og de med høyest inntekt er de som betaler mest fordi høye formuer henger sterkt sammen med høye inntekter. For eksempel utgjør skatteyterne som har en bruttoinntekt på over 1 millioner kroner, en svært liten prosentandel av samlede skatteytere, men de betalte så mye som en tredel av all formuesskatt i 2006.

Summen av skatteendringene i perioden 2006 til 2009 innebærer moderat skattelette eller uendret skatt i gjennomsnitt for lave og middels inntekter, mens skatten økes sterkest for personer med høy bruttoinntekt:

- Personer med bruttoinntekt på mindre enn 400 000 kroner har fått en samlet skattelettelse på anslagsvis 1,6 mrd. kroner (denne lettelsen skyldes først og fremst økt minstefradrag og økt foreldrefradrag).

- Personer med bruttoinntekt mellom 400 000 og 1 mill. kroner har samlet sett fått en lettelse på anslagsvis 0,4 mrd. kroner).

- For personer med en bruttoinntekt på mer enn 1 mill. kroner, er skatten samlet sett økt med i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner. Denne skatteskjerpelsen skyldes først og fremst skjerpet formuesskatt, men også økt skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster. Skjerpelsen på 3,5 mrd. kroner er utenom innstramming og fjerning av 80-prosentregelen.

Arveavgift: Regjeringen har sagt at den vil endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig og dermed øke legitimiteten til avgiften. Et hovedproblem i dagens arveavgift er den høye rabatten på 70 pst. som kun gjelder ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper. Rabatten gir store muligheter for å tilpasse seg bort fra arveavgiften og kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen sin plassert i ikke-børsnoterte aksjer.

Fra 2009 reduseres den valgfrie rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til 40 pst., og rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker. I tillegg vil den relativt sterke økningen i skattemessige formuesverdier av næringseiendom øke arveavgiften for dem som mottar aksjer og andeler i selskaper som eier slik eiendom.
Samtidig reduseres arveavgiftssatsene og fribeløpet og innslagspunktet i trinn 2 økes vesentlig. Satsene reduseres fra 8 og 20 prosent til 6 og10 prosent for barn og foreldre og fra 10 og 30 prosent til 8 og 15 prosent for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til 470 000 kroner, og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til 800 000 kroner. Avdragsordningen for familiebedrifter utvides til ikke bare å omfatte små foretak, og avdragsperioden økes fra 7 til 12 år. Denne utvidelsen vil i kombinasjon med de kraftige reduksjonene i arveavgiftssatsene ivareta hensynet til generasjonsskifte i familiebedrifter.

Endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger. De aller fleste vil få redusert arveavgift med de nye reglene. Basert på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag at om lag 90-95 pst. av alle personer som betalte arveavgift, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene. Personer som kun mottar ikke-børsnoterte aksjer med rabatt, vil få økt eller uendret avgift. Samtidig vil verdien av avgiften reduseres hvis den utvidete rentefrie avdragsordningen benyttes. De 10 pst. rikeste (målt etter nettoformue) eide om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i 2006. Det tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig mv. vil komme vesentlig bedre ut enn under dagens regler som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt.

Rederinæringen må gjøre opp skattegjeld: De nye skattereglene for rederiene gjør at rederinæringen må bidra mer til fellesskapet. Samtidig som næringen har fått samme gunstige vilkår som andre land for fremtidige skipsfartsinntekter, er det vedtatt en overgangsordning for rederiene som innebærer innkreving av 14 mrd kroner i skatt over en periode på 10 år, dvs. 1,4 mrd kroner årlig. I tillegg er det etablert en ordning med miljøavsetninger som kan bidra til miljøinvesteringer for 7 mrd kroner i rederiene, alternativt at pengene betales inn som skatt.

Skattelettelser: Det er gitt skattelettelser på om lag 2 mrd. kroner gjennom økte minstefradrag og økte pensjonistfradrag. Disse lettelsene har særlig betydning for grupper med lav inntekt.

Barnefamilier har fått økt foreldrefradraget som gir fradrag for kostnader til barnehage, barnepass og SFO og fagforeningsfradraget er fordoblet i tråd med valgløftene.

Trygdeoppgjøret 2008 innebærer en stor økning i minstepensjonen fra 1. mai 2008. Grenser for skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes for 2008 og 2009 slik at enslige med minstepensjon og minstepensjonsektepar fortsatt ikke skal betale skatt etter det gunstige trygdeoppgjøret for disse i 2008.

.

• eiendomsskatt skal også i framtiden være en frivillig kommunal skatt

Gjennomført: Eiendomsskatten er beholdt som lokal frivillig skatt for kommunene, men regjeringen har fjernet hindringer om at det bare kunne skrives ut eiendomsskatt i byvise strøk i hver enkelt kommune. Fra 2007 kan denne skatten skrives ut i hele kommunen dersom lokalpolitikerne ønsker dette, men landbrukseiendom skal unntas.

.

• fremme miljøvennlig atferd

Grønn skatteveksling: I rute ved at vi innenfor et samlet skattenivå til å vri forbruket i mer miljøvennlig retning ved å øke miljøavgifter på forurensende atferd – som igjen utløser lettelser på andre områder. Dette er kjernen i prinsippet grønn skatteveksling. I tråd med dette har vi økt drivstoffavgiftene, CO2-avgiften for innenlandsluftfart og grunnavgiften for fyringsolje. Inntektene som dette har gitt, er brukt til å senke skatt på lave inntekter og senke prisene på flere overprisede gebyrer.

Innføring av egen NOx-avgift, og derigjennom etablering av miljøavtaler, er det viktigste virkemidlet for å oppfylle Norges forpliktelser for å redusere sur nedbør (Gøteborgprotokollen).

Klimakvoter: Vi fremmer også miljøvennlig atferd ved å knytte Norge til EUs marked for karbonkvoter. Norge har valgt å gjennomføre en kvotetildeling som gir sterkere miljøvirkninger (incentiver overfor bedriftene) enn de fleste EU-land. Regjeringen har videre varslet at vi arbeider for at kvotesystemet bør strammes til slik at miljøincentivene blir enda sterkere fra 2013.

Norske kvotepliktige bedrifter leverer kvoter for 9 millioner tonn mer enn det antallet kvoter som staten tilfører kvotemarkedet (gratiskvoter og salg av kvoter). For å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent, må Norge levere kvoter for 13 millioner tonn hvert år. Kvotesystemet bidrar altså med 9 av disse 13, slik at vi må ut i kvotemarkedet for å kjøpe de resterende 4 millioner tonn (årlig i Kyoto-perioden).

For å oppfylle vår nasjonale målsetting om å overoppfylle Kyotoavtalen med 10 prosent og deretter forplikte oss til reduserte utslipp med 30 prosent i 2020, skal vi både redusere utslippene i Norge og i utviklingsland. Utslippsreduksjoner i utviklingsland gjennomføres ved å kjøpe utslippskvoter fra FN, såkalte CDM-prosjekter. Dette vil kunne til bærekraftig utvikling i u-land og i Kina og India.

Norge har i utgangspunktet ingen egen godkjenningsordning for prosjekter i den grønne utviklingsmekanismen, men stoler på den omfattende godkjenningsordningen i FN-systemet.

Tre av fire CDM-prosjekter finner sted i India eller Kina. Dette er en utfordring, og Norge er svært opptatt av å bidra til at flere prosjekter legges til fattige land i Afrika.

Skal vi få på plass en ny internasjonal klimaavtale som møter de utfordringene vi står overfor, er vi nødt til å utvikle mekanismer for overføring av ressurser fra den rike del av verden til de fattigste. CDM-kvoter er begynnelsen på et slikt system innen klimapolitikken. Vi arbeider også hele tiden for å bedre systemet for å sikre at kvotekjøp faktisk bidrar til å stanse veksten i utslipp.

I tillegg til de direkte økonomiske virkemidlene som skatter og avgifter, bevilger vi store summer til teknologiutvikling og forskning, i tillegg til å bruke andre former for reguleringer. På den måten får vi et helhetlig virkemiddelapparat som gjør at alle sektorer i det norske samfunn må delta i en omstilling i retning lavere utslipp.

.

I tillegg har regjeringen blant annet arbeidet med:

• strammet inn på skattefavoriserte pensjonsspareordninger

I forbindelse med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon, fjernes tidligere skattefordeler ved individuelle pensjonsavtaler (IPA) og individuelle og kollektive livrenter. Obligatorisk tjenestepensjon sikrer at praktisk talt alle yrkesaktive har adgang til skattefavorisert pensjonsordning gjennom arbeidsforhold eller næring. I stedet er det innført en ny, skattebegunstiget individuell pensjonsordning. Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner til den nye ordningen. Ordningene som ble fjernet hadde klart dårligere fordelingsprofil enn den nye begrensede skattefavoriserte pensjonsordningen som nå er vedtatt.

.

• økt jordbruksfradraget og fradrag for skiferproduksjon

Jordbruksfradraget ble økt med 35 millioner kroner i 2006 som følge av at øvre grense i fradraget ble økt med 10 000 kroner til 71 500 kroner. Jordbruksfradraget økes med ytterligere 283 millioner kroner i 2007, som varslet i forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2006. I forslaget til 2008-budsjett økes den inntektsuavhengige delen av jordbruksfradraget fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Endringen kompenserer landbruket for økte kostnader som følge av økt grunnavgift på fyringsolje.

Det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon økes til samme nivå som jordbruksfradraget i 2008 ved at både grenser og sats økes i forslaget til statsbudsjett for 2008. Reindriftsfradraget økes på en tilsvarende måte til samme nivå som jordbruksfradraget fra 2009. Fiskerfradraget er økt fra 80 000 kroner i 2007 til 150 000 kroner i 2009.

.

• økt satsen i reisefradraget

Satsen i reisefradraget økes fra 1,40 kroner pr. km til 1,50 kroner pr. km fra 2009.

.

• endret dokumentavgiften

For å bidra til økt likestilling mellom samboerskap og ekteskap er samboere fra nyttår 2007 fritatt for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til felles bolig ved samlivsbrudd.

.

• hevet beløpsgrensen for arbeid i hjemmet

I 2007 ble grensen for lønnsinnberetningsplikt ved arbeid i tilknytning til hjem og fritidsbolig økt fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. I budsjettet for 2009 er grensen foreslått økt ytterligere til 4 000 kroner.

I 2008 ble grensen for når arbeid i privat hjem og fritidsbolig skal være fritatt fra arbeidsgiveravgift økt fra 50 000 til 60 000 kroner. Privat pass av barn under 12 år og barn med særlige behov er allerede helt fritatt fra arbeidsgiveravgift.

Private arbeidsgivere skal kunne bruke de forenklede ordningene for oppgjør av skattetrekk, når utbetalt lønn ikke overstiger 60 000 kroner i løpet av et år. Tidligere var grensene for bruk av ordningene 30 000, 50 000 og 60 000 kroner, avhengig av hva arbeidet gjaldt og hvilken forenklet ordning man bruker.

.

• innført årlig fribeløp for gaver i arveavgiften

I 2008 ble det innført årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten av 1 G ved inngangen til kalenderåret (dvs. 33 406 kroner i 2008). Dette erstatter arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver.

.

• gjeninnført skattefri avsetning til egenkapital for samvirkeforetak

I statsbudsjettet for 2007 er den tidligere ordningen med 15 prosent skattefri avsetning til egenkapital for samvirkeforetak gjeninnført.

.

• økt foreldrefradraget

Foreldrefradraget gir anledning til å trekke utgifter til barnehage, godkjent dagmamma eller skolefritidsordning i alminnelig inntekt. Øvre grense i fradraget er 25 000 kroner for første barn, deretter øker grensen med kroner 5000 pr barn. I statsbudsjettet for 2008 økte fradraget fra 5000 til 15000 pr barn utover det første. Det gir en skattelette på kroner 2800 kroner for en tobarnsfamilie med over 40 000 kroner i utgifter til barnepass i året. En familie med tre barn og årlige utgifter på 55 000 kroner vil spare 5600 kroner i skatt.

.

• utvidet BSU-ordningen

Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) utvides ved å øke årlig sparebeløp til 20 000 kroner og samlet maksimalt sparebeløp til 150 000 kroner.

.

• bedre oppfølging av vanskeligstilte skattytere

En arbeidsgruppe nedsatt av Skattedirektoratet har utarbeidet en rapport med forslag til tiltak for å bedre situasjonen for vanskeligstilte skattytere. Skattedirektoratet har rapporten til vurdering. Enkelte av de foreslåtte tiltakene er gjennomført, mens det jobbes videre med andre forslag. Bl.a. arbeides det med hvordan regionene skal legge til rette for særskilt oppfølging av vanskeligstilte skattytere for å bidra til at flest mulig i denne gruppen klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor ligningsmyndighetene.

.

• ”stille aksept” av selvangivelsen

Det er innført fritak for leveringsplikt av selvangivelse på høring. For inntektsåret 2005 var det om lag 3,3 millioner skatteytere som mottok forhåndsutfylt selvangivelse. Av disse hadde 55 prosent ingen endringer eller tilføyelser til de forhåndsutfylte opplysningene. Skatteytere som etter å ha kontrollert den mottatte selvangivelsen, finner at den er fullstendig og korrekt utfylt, ikke trenger å levere denne, verken ved retur av papirutgaven til likningskontoret eller elektronisk via telefon eller internett.

.

• fjerne” snikskatter”

Deler av skattelettelsene som Bondevik-regjeringen fikk gjennomført ble trukket tilbake gjennom at befolkningen måtte betale overprisede gebyrer på flere områder. Dette er en form for skjult skattlegging, såkalte snikskatter, som den rød-grønne regjeringen har begynt å rydde opp i.

Gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen for utstedelse av førerkort, førerprøve mm reduseres med til sammen 270 millioner kroner i 2007. Prisen på pass for barn redusert fra 420 kroner til 270 kroner, dvs. ned til kostpris. Passgebyr for voksne er satt ned fra 990 kroner til 450 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2008. Også gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene og Merkeregistret for fiskefartøy er redusert.

.

• momsfritak for pro-bono arbeid

Det er blitt lettere å yte gratistjenester på veldedig grunnlag uten å betale merverdiavgift. Det betyr at advokater ikke lenger trenger å innrapportere moms av gratisarbeid.

.

• øke taxfree-kvoten

Taxfree-kvoten økte fra juli 2006 slik at reisende kan ha med to eller fire flasker vin, avhengig av om de kjøper sprit eller ikke. Endringen innebærer at det blir mer samsvar mellom kvoten og størrelsen på flasker og kartonger

.

• fortsatt forbrukervern ved kortsvindel

Det sterke norske forbrukervernet ved kortsvindel vil kunne videreføres. EUs finansministere kom under Ecofinmøtet 27. mars 2007 enstemmig til enighet om et nytt direktiv om betalingstjenester. Dette forslaget ble vedtatt av Europaparlamentet 24. april 2007. Formelt vedtak i Rådet er ventet i løpet av november/desember i år.

.

• bedre vilkår for frivillige

Grensen for skattefrie lønnsutbetalinger fra frivillige organisasjoner er økt fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Det betyr for eksempel at en fotballtrener eller en musikklærer kan motta inntil 4000 kroner skattefritt som en påskjønning for den innsatsen de gjør. Grensen ble sist endret i 1992. Grensen for betaling av arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner med 50 prosent – fra 300 000 kroner til 450 000 kroner for organisasjonen samlet, mens beløpet for den enkelte lønnsmottaker heves fra 30 000 kr til 45 000 kroner.

• strengere krav til markedsføring av spareprodukter

Stortinget har vedtatt nye regler hvordan spareprodukter skal presenteres for kundene, for å hindre at folk blir lurt til å investere i produkter som har større kostnader enn det de er klar over. Yrkestittelen ”rådgiver” erstattes med ”selger”, og det er stilt strengere krav til informasjon om kostnader risiko knyttet til å plassere pengene sine i bestemte produkter.

.

• åpnet Finansportal

Det er åpnet finansportal – det vil si en internettside der folk kan få uavhengig og objektiv informasjon og kunnskap om lån og andre tilbud fra finansinstitusjonene.

.

• ny eiendomsmeglingslov

Vi har skjerpet kravene til hvilke opplysninger som skal gis om eiendom som er til salgs, og krav om kompetanse og uavhengighet hos eiendomsmeglerne. Ny lov om eiendomsmegling inneholder strengere krav til kompetanse. Tittelen ”megler” lovbeskyttes og vil bare kunne benyttes av personer med formell kompetanse. Regelverket er skjerpet for å sikre meglers uavhengighet. Meglers plikt til å innhente og legge frem opplysninger om eiendommen er skjerpet. Progressiv provisjon forbys i forbrukerforhold, og det er innført pliktig deltagelse i Klagenemnd. Det er også innført forbud mot at eiendomsmegler formidler bud når budgiver har satt en akseptfrist som er kortere enn 24-timer fra siste annonserte visning, for å få ned tempoet i opphetede budrunder.

.

• nye forskrifter ved salg av sammensatte produkter

Investeringsrådgivning er blitt konsesjonspliktig, og kontrolleres av Kredittilsynet. Det er satt krav til egnethetstest. Det er ikke lenger anledning til å selge finansielle produkter som ikke er egnet for kundene, og som kundene ikke har forutsetning for å forstå. Dette er viktig for å unngå at forbrukere investerer i kompliserte og dårlige finansielle produkter.

.

• tiltak for enklere bankbytte

Nye praktiske ordninger (switching codes) skal gjøre det lettere for kundene å bytte.