Bedre fordeling
Den største forskjellen i inntekt er mellom de som er innenfor og de som er utenfor arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet er derfor svært sentralt for å få bedre fordeling.
I et lengre perspektiv er inntektsfordelingen er gradvis blitt noe skjevere siden 1990. Ulikheten økte spesielt i perioden 2002-2005. Det må ses i sammenheng sterk vekst i utbytteutbetalingene som skyldtes tilpasninger til skattereformen 2006.
Inntektsforskjellene mellom husholdningene ble imidlertid mindre fra 2005 til 2006. Mens ulikhetene – målt i Gini-koeffisienten - økte noe hvert år fra 1998 gikk den tydelig ned i 2006. Dette skyldes i stor grad en kraftig reduksjon i utbetalinger i aksjeutbytte blant dem med høyest inntekt, men også at den sterke sysselsettingsveksten førte til økte lønnsinntekter og reduserte trygder og stønader i den nederste delen av fordelingen.
Inntekt er ikke eneste kilde til forskjell i levekår. Regjeringen har styrket fordelingseffekten av formueskatten og startet arbeidet med å forbedre velferdsordningenes evne til å motvirke ulikhet. Vi arbeider spesielt mot at sosiale forskjeller slår ut i folkehelse og skole. En velferdsstat med et sterkt sosialt sikkerhetsnett, høy barnehagedekning og god, gratis utdanning til alle er en grunnleggende forutsetning for å utjevne forskjeller og for å hindre at sosiale forskjeller går i arv fra foreldre til barn.