Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling betyr å ivareta den nåværende generasjons behov uten å svekke mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. Jordas miljøtilstand og internasjonal fattigdom er de to største utfordringene for å oppnå en bærekraftig utvikling. Regjeringen la fram sin strategi for bærekraftig utvikling høsten 2007. Denne fokuserer mer på den sosiale dimensjonen enn den forrige, særlig ved å løfte fram den nordiske velferdsmodellen og dens betydning for å kunne møte utfordringen fra globalisering og miljøtruslene. Målsettingene er skjerpet på mange områder, særlig på klimaområdet.
For å styrke grunnlaget for en varig, bærekraftig samfunnsutvikling har Regjeringen tatt viktige institusjonelle grep. Bærekraften måles (sosialt, økonomisk og økologisk) i samfunnsutviklingen årlig. Faglig ekspertise og representanter fra det sivile samfunn er involvert i dette arbeidet. Bærekraft skal også inn som en del av analysegrunnlaget i budsjettarbeidet.
Å spare deler av oljeformuen til framtidige generasjoner i Statens pensjonsfond – Utland er en del av bærekrafttenkningen. Det påligger oss samtidig et ansvar for at investeringene som gjøres på vegne av det norske folk gjøres på en etisk forsvarlig måte, ved at våre sparepenger ikke medvirker til grove brudd på menneskerettigheter eller grov miljøskade.
.
- videreføre og videreutvikle de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland
Hittil har Statens pensjonsfond - Utland trukket seg ut av 29 selskaper med utgangspunkt i de etiske retningslinjene. De fleste av disse er ekskludert fordi de er involvert i produksjon av klasevåpen, landminer eller kjernevåpen. Ett selskap ble utelukket fordi de drev letevirksomhet i det okkuperte Vest-Sahara. Pensjonsfondet kjøpte seg inn igjen etter at selskapet avviklet sin aktivitet i Vest-Sahara. Med uttrekkene av selskapene Wal-Mart og Freeport fra Statens pensjonsfond – Utland har den etiske forvaltningen av petroleumsformuen fått en ny dimensjon ved at grove/systematiske brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter og alvorlig miljøskade ble brukt som kriterier. Våre investeringer skal ikke medvirke til alvorlige miljøskader og grove eller systematiske brudd på menneskerettigheter. Regjeringen har dessuten besluttet å ikke investere noe av Statens pensjonsfond - Utland i burmesiske statsobligasjoner.
Det pågår nå et arbeid med å evaluere de etiske retningslinjene. Evalueringsprosessen skal sikre at retningslinjene fungerer etter hensikten og gi innspill til forbedringer.
.
- vurdere å utvikle en mer aktiv investeringsprofil også for etiske hensyn, for eksempel ved utøvelse av eiermakt
Arbeidet med etisk eierskapsutøvelse gjennom Norges Bank er et annet virkemiddel for å fremme sosialt og etisk ansvar. Norges Bank har konsentrert seg om å forhindre barnearbeid og mot at selskaper vi eiere i skal motarbeide en internasjonal klimaavtale.
Norges Banks aktive eierskap i selskapet Monsanto Co. har bidratt til en betydelig reduksjon i bruken av barnearbeid i selskapets bomullsfrøproduksjon i India. Norges Bank kan fortsette å spille en viktig rolle for å oppnå videre forbedring. Finansdepartementet har derfor besluttet ikke å utelukke Monsanto Co. fra investeringsuniverset til Statens pensjonsfond - Utland.
.
I tillegg har regjeringen:
- vedtatt å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond – Utland fra 40 til 60 prosent
Verdien av Statens pensjonsfond – Utland er nå over 2000 milliarder kroner. Med en så stor formue følger det også et stort forvalteransvar. Valget av aksjeandel er viktig for forventet avkastning i fondet over tid, og for hvilken risiko som knytter seg til investeringene. Når aksjeandelen i Statens pensjonsfond – Utland økes fra 40 prosent til 60 prosent, er det basert på en avveining mellom økningen i forventet avkastning og risiko. I vurderingen av risiko er det derfor lagt størst vekt på svingningene i avkastning over mange år, mens svingninger fra ett år til et annet er av mindre betydning.