Kvalitet og mangfold i fellesskolen

I St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, som ble lagt frem 13. juni 2008, legger regjeringen vekt på at alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og føle seg inkludert og oppleve mestring. I tillegg vektlegges det at alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring. Skal vi lykkes, trengs det flere lærere og særlig økt innsats for elever på 1.-4. trinn. Til sammen er det satt av 430 millioner kroner til tidlig innsats i 2009, og en milliard kroner årlig fra 2010. Mer av lærernes tid skal gå til undervisning. Regjeringen vil videreutvikle Kunnskapsløftet, innføre et varig system for videreutdanning for lærere, lederutdanning for rektorer og forbedret videreutdanning for lærere. St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer, med flere tiltak for bedre språkopplæring, ble lagt fram 23. mai 2008.

Læreren er svært viktig for elevenes læringsutbytte. Det er derfor viktig å styrke lærerens faglige og pedagogiske kompetanse, og sikre tilstrekkelig rekruttering av lærere. Regjeringen har bevilget over 1 milliarder statlige midler til etter- og videreutdanning av lærerne (375 millioner kroner årlig), og opprettet 500 nye studieplasser i lærerutdanningene i 2006.

I St.meld. nr. 31 (2007-2008) varsler Kunnskapsdepartementet iverksettelse av et varig system for videreutdanning for lærere. Videreutdanningen skal målrettes mot fagområder og tema der det nasjonalt er særlig lav faglig lærerkompetanse. Det er også aktuelt å prioritere videreutdanning på prioriterte områder for eksempel leseopplæring. Departementet vil også innføre skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer og gi tilbud til de rektorene som ikke har slik utdanning.

Det ble sommeren 2007 sendt ut forslag på høring om endring av kompetanseforskriften ved ansettelse av lærere. Endringene, som ble fastsatt 4. mars 2008 med virkning fra 1. august 2008, innebærer skjerpede krav til kompetanse for å bli tilsatt for å undervise på 1. trinn og for å bli tilsatt for å undervise på 8.-10. trinn i norsk, matematikk eller engelsk. Det er satt i gang et større arbeid for å vurdere endringer i hele lærerutdanningen. I tillegg er det gitt støtte til oppstart av lærerutdanning for ungdomsskolen, og en praksis-basert lærerutdanning.

Norge vil stå overfor en rekke utfordringer knyttet til fremtidige endringer i arbeidsmarkedet. Teknologisk utvikling, mobilitet, demografiske endringer og økende krav til kompetanse er bare noen av de utfordringene en god fag- og yrkesopplæring må forholde seg til. Det er derfor viktig med en fag- og yrkesopplæring som er attraktiv og av høy kvalitet. Våren 2007 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen kan være best mulig rustet for å møte fremtidens utfordringer. Utvalget skal levere innstillingen høsten 2008.

Regjeringen understreker et bredt syn på læring og kunnskap, og vil bidra til større variasjon i læringsformer og læringsarenaer. Kunnskapsdepartementet har også forsterket arbeidet med å gjøre kunst og kultur til en del av skolehverdagen gjennom opprettelse av et nytt nasjonalt senter for kunst og kult i opplæringen og utarbeiding av strategiplanen ”Skapende læring” våren 2007. Det nasjonale senteret er sentralt i arbeidet med å følge opp strategiplanen. Videre samarbeider Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet om videreutvikling av Den kulturelle skolesekken jr. St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturelle skulesekk for framtida. Fra høsten 2008 er ordningen utvidet til videregående skole.

Norsk skole skal være en inkluderende skole. For å sikre at alle elever uansett funksjonsevne og bakgrunn skal kunne nå sine mål i skolen, vil regjeringen gjennomgå systemet for spesialpedagogisk støtte. Våren 2007 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere behovet for forbedringer innen dette området.

.

• at tilpasset lese- og skriveopplæring skal starte i første klasse

Innført med iverksetting av Kunnskapsløftet fra høsten 2006, der nye læreplaner sikrer at de som nå starter på 1. trinn skal få lese- og skriveopplæring fra første dag. I tillegg har læreplanene med klare mål for hva elevene skal mestre på de ulike trinn. Obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og tallforståelse er innført på 2. trinn og læreplan i norsk er revidert og fastsatt sommeren 2008 med forsterket vekt på leseopplæring. Det er i tillegg bevilget 30 millioner kroner til utvikling av materiell og kompetanseutvikling i lesing, særlig for kommuner med dårlig resultater på nasjonale prøver. I språkmeldingen er det fremmet forslag om etablering av et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning.

Regjeringen vil i 2009 bidra til å rette oppmerksomhet, ressurser og kunnskap inn mot tidlig innsats. Gjennom en ny bestemmelse i opplæringsloven vil kommunene får ansvar for å styrke opplæringen i lesing og regning på 1.-4. trinn. Dette vil innebære 1 milliard kroner til flere lærere og annet fagpersonell i 2010.

.

• styrke opplæringen med flere undervisningstimer i grunnskolen. Lengden på skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet

Fra høsten 2008 er timetallet økt med til sammen 5 uketimer à 60 minutter fordelt på 1.-4. trinn. Av de fem timene går to timer til norsk, to timer til matematikk og en time til engelsk. Fra høsten 2009 blir skoledagen ytterligere utvidet med to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Dette skal gi grunnlag for en mer variert skoledag og bedre læringsutbytte for elevene.

.

• innføre en ordning med frukt og grønt i skolen og legge til rette for forsøksordninger med skolemat

Høsten 2007 ble det innført en ordning med gratis frukt og grønt i ungdomsskolen (8-10 trinn) og i kombinerte skoler (1-10 trinn). Det ble også bevilget 23 millioner kroner til forsøk med ny skoledag, hvor en del av midlene gikk til skolematforsøk. Skoleeiers plikt til å gi elevene frukt og grønt er nå lovfestet. Plikten omfatter ungdomskoleelever og kombinerte skoler.

.

• elevene skal få delta i elevbedrifter, oppsøke læringsarenaer utenfor skoleporten og ha entreprenørskap inn som en del av grunnopplæringen i skolen

Det ble innført nytt programfag i entreprenørskap og bedriftsutvikling i videregående opplæring fra høsten 2007. Det er utarbeidet en strategiplan for entreprenørskap i utdanningen (2004-2008). Evaluering av strategien ble forelagt 1.september 2008. Entreprenørskap er også ivaretatt i fagplaner i Kunnskapsløftet. Gjennom organisasjonen Ungt entreprenørskap som støttes av flere departementer får elever og studenter anledning til å delta i ungdomsbedrifter.

.

• styrke samarbeidet mellom ungdomsskolen og den videregående skole, blant annet for å forebygge at elever dropper ut av videregående skole

Gjennomgående læreplaner er innført med reformen Kunnskapsløftet. Utdanningsvalg innføres som obligatorisk fag på ungdomstrinnet f.o.m. høsten 2008. Opplæringen i faget skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Dette innebærer blant annet at 60 prosent av faget skal være aktiviteter forankret i kompetansemål i utdanningsprogram i videregående opplæring. Utprøvingen kan foregå både i skole og arbeidsliv. Utdanningsvalg åpner for økt samarbeid mellom utdanningsnivåene. Det er også fastsatt retningslinjer for at elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring. Gjennom programmet ”Kunnskapsløftet – fra ord til handling” er det i 2007 og 2008 tildelt midler til tidlig innsats og gjennomføring i videregående opplæring. Fra 1. januar blir ”Foreldreutvalget for grunnskolens” mandat utvidet til også å gjelde for det første året i videregående skole. Dette medfører en navneendring til ”Foreldreutvalget for grunnskolen”. Det utvidede mandatet skal blant annet bidra til å motvirke frafall i videregående skole.

.

• det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen

Det er lagt til rette for ansettelse av flere lærere gjennom styrkingen av kommuneøkonomien. Gjennom en ny bestemmelse i opplæringsloven vil kommunene få ansvar for å styrke opplæringen i lesing og regning på 1.-4. trinn. Dette vil innebære en 1 mrd. til flere lærer og annet fagpersonell i 2010.

.

• videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg

I statsbudsjettet for 2006 ble investeringsrammen økt med 3 milliarder kroner, og i statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt å utvide rammen med ytterligere 2 milliarder kroner. Det betyr at opprinnelig ramme på 15 milliarder kroner ble innfaset to år tidligere enn planlagt.

I budsjettet for 2009 har regjeringen foreslått å etablere en ny åtteårig rentekompensasjon for skolebygg og svømmeanlegg med en ramme på 15 milliarder kroner. Regjeringen har foreslått å fase inn 2 milliarder kroner av investeringsrammen i budsjettet for 2009.

.

• alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og internett

PC-dekning i grunnopplæringen er 3,4 elever per PC i grunnskolen og i videregående opplæring nærmer man seg en elev per PC. Regjeringen har bidratt til at målet kan nås gjennom styrking av kommuneøkonomien. Regjeringen satte av 30 mill kr til bredbåndsutbygging i 2008 over FADs budsjett.

.

• gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen

Regjeringen har strammet inn utbredelsen av private skoler, etter innføringen av den såkalte ”frysloven”. Resultatet er at den ukontrollerte veksten er stoppet. Ny privatskolelov er vedtatt gjennom et forlik mellom regjeringspartiene og KrF.

.

• gjennomgå den kristne formålsparagrafen i opplæringsloven

Et offentlig utvalg (Bostad-utvalget) har gjennomgått formålet med opplæringen og formålet med barnehagen. Utredningen ble levert i juni 2007. Utvalget fremmet forslag om endret formål for barnehagen og endring av formålet med opplæringen. Forslaget har vært på høring, og det er lagt fram en odelstingsproposisjon våren 2008, jf. ot.prp. nr. 46 (2007-2008).

.

• ikke innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen

Elever på ungdomstrinnet kan som alternativ til 2. fremmedspråk velge fordypning i norsk, engelsk eller samisk.

.

• opprettholde en desentralisert skolestruktur

Styrkingen av kommuneøkonomien vil være et viktig bidrag til å opprettholde en desentralisert skolestruktur.

.

• leirskoler skal være gratis. Tilskudd til vertskommuner for leirskoler skal opprettholdes

Tilskuddene er videreført.

.

• iverksette tiltak for å styrke kvaliteten og redusere prisen i skolefritidsordningen

Det øremerkede statstilskuddet til skolefritidsordningen ble med virkning fra 1. august 2003 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Kap. 23 i forskriften til opplæringsloven ble i sin helhet opphevet. I opplæringsloven § 13-7 står det at: ”Kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra.”

Det er opp til kommunene å velge finansieringsløsninger. Noen kommuner delfinansierer skolefritidsordningen, andre ikke. I de tilfellene der dette ikke gjøres, må utgiftene til SFO i sin helhet dekkes av foreldrene.

Foreldrebetalingen for en plass ved SFO varierer fra kommune til kommune. Variasjoner i utgifter kan skyldes flere forhold – for eksempel personaltetthet, de ansattes kompetanse, åpningstider (også i ferier og fridager fra skolen), innholdet i tilbudet, om det tilbys friplasser og søskenmoderasjon. Regjeringen har prioritert styrking av kommuneøkonomien generelt og redusert behovet for SFO noe gjennom flere timer i skolen. Prisen i skolefritidsordningen reguleres ikke av noen regelverk eller særskilte bevilgninger fra staten. Det er derfor opp til kommunene å finne fram til lokale tilpasninger.

Økningen i foreldrefradraget som ble innført fra 2008 gjelder også for skolefritidsordningen. I statsbudsjettet for 2008 økte fradraget fra 5000 til 15000 pr barn utover det første. Det gir en skattelette på kroner 2800 kroner for en tobarnsfamilie med over 40 000 kroner i utgifter til barnepass i året. En familie med tre barn og årlige utgifter på 55 000 kroner vil spare 5600 kroner i skatt.

.

• særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene

Regjeringen har styrket satsingen på realfag gjennom strategiplanen ”Et felles løft for realfagene”. Her presenteres ulike tiltak for å styrke realfagene i grunnopplæringen og barnehagen, styrke lærerkompetanse og lærerutdanning, utviklingen i realfagene i høyere utdanning og forskning osv.

.

• alle elever som har gjennomført 13 års skolegang skal oppnå generell studiekompetanse

Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler er endret f.o.m. høsten 2007 som innebærer at institusjoner ”kan ta opp søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning. Det forutsettes at søkerne har relevant fagbrev”. Samtidig inviteres institusjonene til å søke om frivillig forsøk med opptak til andre relevante studier med grunnlag i fagutdanning.

.

• innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring

Høsten 2007 og 2008 ble gratis læremidler innført for henholdsvis andre og tredje trinn i videregående opplæring. I 2007 ble det bevilget 370 millioner kroner, mens i 2008 bevilges 223 millioner kroner til innføringen. Høsten 2009 foreslår Regjeringen å bevilge 381 mill. kroner til innføring av gratis læremidler for første trinn i videregående opplæring. Fylkeskommunen har ansvar for at elevene får gratis lærebøker og digitale læremidler. Gjennom Statens lånekasse for utdanning blir det gitt et ikke-behovsprøvd stipend som skal bidra til å dekke kostnader elevene har til andre læremidler og individuelt utstyr.

Satsingen på digitale læremidler i videregående opplæring er ført videre i 2008. Det vil bli gjennomført en forskningsbasert evaluering av høst 2008 – vår 2009.

.

• arbeide for flere lærlingplasser i offentlig og privat sektor og øke lærlingtilskuddet

Kunnskapsdepartementet har gjennomført ”nasjonal dugnad” for å øke antall læreplasser. Det er videre sendt brev til alle kommuner og helseforetak med anmodning om at de tar imot flere lærlinger. Departementet har også skrevet til egne underliggende virksomheter med oppfordring om å ta inn lærlinger. Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere fag- og yrkesopplæringen, spesielt med tanke på fremtidens arbeidsmarked og kunnskapsbehov. Utvalget leverte sin innstilling 1. oktober 2008.

.

• øke andelen som fullfører videregående opplæring, blant annet ved å gi flere tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten

Flere tiltak er igangsatt for å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Dette dreier seg både om generelle tiltak på grunnskolens område og mer spesifikke tiltak innen videregående opplæring. Tiltak som omhandler styrking av grunnleggende ferdigheter og økt læringsutbytte fra grunnskolen er sentralt for å øke muligheten for gjennomføring av videregående. Satsing på utdannings- og yrkesrådgivning vil sikre bedre utdanningsvalg, - som igjen reduserer feilvalg og omvalg. Innenfor fag- og yrkesopplæring er utprøving av praksisbrevet et tiltak hvor hele opplæringen skal foregå i lærebedrift.

.

• videreutvikle lærekandidatordningen

For å bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring vil regjeringen gi flere mulighet til å ta mer av opplæringen ute i en bedrift. Fra høsten 2007 ble det satt i gang forsøk i tre fylker med videreutvikling av lærekandidatordningen gjennom etablering av en ordning med praksisbrev. Ordningen med praksisbrev kan nå tas i bruk i alle fylker som ønsker det. I forbindelse med behandlingen av RNB våren 2007 ble målgruppen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, (kap. 225.post 70) utvidet til å gjelde lærekandidater og kandidater som omfattes av forsøksordningen med praksisbrev.

.

• gjennomgå regelverk og rutiner med sikte på å styrke elevmedvirkningen i opplæring og skoledrift

Lov og forskrifter er gjennomgått sammen med Elevorganisasjonen. Elevmedbestemmelse og viktigheten av dette er klart nedfelt i Kunnskapsløftet - gjennom generell del av læreplanen, prinsipper for opplæringen og ikke minst læringsplakaten.

Det er gitt støtte til Elevorganisasjonen for å skolere elever i elevrådsarbeid, og for å øke innsatsen til elevene når det gjelder medbestemmelse i skolen. Det er også gitt støtte til skolering av elever for å kunne delta i og ta ansvar for skolemiljøutvalg. Videre har Elevorganisasjonen fått støtte til et inspirasjonshefte for elevmedvirkning og til å gjennomføre en undersøkelse der en skal se på kvaliteten i elevrådsarbeid i skolen.

.

• styrke rådgivningstjenesten

Regjeringen bevilget i revidert statsbudsjett for 2007 15 millioner til å styrke rådgivningen i videregående skole, samt støtte opprettelse av karrieresenter i fylkene. For 2008 er tiltaket med økte ressurser til rådgiving i videregående opplæring spesielt rettet mot ungdomstrinnet videreført gjennom at fylkeskommunenes rammer er økt med til sammen 27,5 millioner kroner. I tillegg er det bevilget til sammen 10 millioner kroner til partnerskap for karriereveiledning i alle fylker, jf kap. 226 post 21. Det skal etableres partnerskap for karriereveiledning i alle fylkeskommuner.

Det er sendt på høring endringer i forskrift som tydeliggjør elevens rett til rådgivning. Endringene innebærer blant annet en deling rådgivningen mellom sosialfaglig rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Høringsforslaget inneholder også veiledende kompetansebeskrivelser for rådgivere.

.

• prøve ut nye evaluerings- og eksamensformer

Regjeringen har iverksatt utprøving av nye former for elevvurdering, og er i gang med omfattende arbeid for å styrke elevvurderingen.

.

• sikre landslinjene stabil og langsiktig statlig finansiering

Tilskuddet videreføres som øremerket.

.

• gi elevene tilgang på lærebøker i begge målformer, til samme tid og pris

I opplæringslova med tilhørende forskrift er det et vilkår at lærebøker skal foreligge i begge målformer, til samme tid og med samme pris. Utdanningsdirektoratet har etablert et forum for nynorsk i skolen. KD har bedt fylkeskommunene rapportere om hvordan de planlegger å sikre tilgang på læremidler. Resultatene fra undersøkelsen når det gjelder nynorske parallellutgaver viser at flere fylkeskommuner tar for lett på ansvaret de har for å benytte bøker som foreligger på begge målformer. Regjeringen vil understreke overfor fylkeskommunene hvilket ansvar de har for nynorske læremidler. De fylkeskommunene som undersøkelsen gir spesiell grunn til å være bekymret over vil følges opp særskilt.

.

• øke borteboerstipendet

Bostipendet som gis gjennom Lånekassen til elever i videregående opplæring som ikke bor hjemme har i likhet med øvrige støttesatser blitt prisjustert i tråd med konsumprisindeksen fra og med skoleåret 2007-08. I skoleåret 2006 -07 var stipendet på 3 450 kroner per måned, i 2008-09 utgjorde stipendet 3 600 kroner, og for skoleåret 2009-10 forslås det en prisjustering på 3 prosent, noe som innebærer at satsen vil være på 3 710 kroner per måned.

Regjeringen har prioritert å prisjustere samtlige satser for å opprettholde kjøpekraften til elever og studenter fremfor å heve bostipendet særskilt

.

• sammenfatte allerede eksisterende forskning, og iverksette ny forskning om morsmålsopplæringen slik at en kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt og betydning

Det utarbeidet en rapport fra NOVA på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som gjennomgår forskningen på dette området. Fra høsten 2007 ble det innført nye læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål for minoritetsspråklige elever. De nye læreplanene er nivåbaserte og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. De erstatter tidligere læreplaner i norsk som andrespråk og morsmål. St.meld. nr. 23 Språk bygger broer, som ble lagt fram våren 2008, innholder flere tiltak for bedre språkopplæring. Det er satt ned et offentlig utvalg som skal se opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne i Norge i en helhetlig sammenheng og som skal vurdere alle sider ved opplæringstilbudet til disse gruppene. Det er innført rett til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring.

.

• dagens system for nasjonal kvalitetsvurdering vil bli foreslått endret

Nye nasjonale prøver ble innført fra høsten 2007 i 5. og 8. trinn i regning og i lesing på engelsk og norsk. Prøvene vil på nytt gjennomføres høsten 2008. Det legges ikke til rette for rangering av prøvene, men de skal gjøres tilgjengelig for elever, foreldre, lærere og skoleeier. Våren 2008 ble det gjennomført obligatorisk kartleggingsprøver i lesing og i regning/tallforståelse på 2. trinn i grunnskolen.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

• styrke språkopplæringen

Språk er det viktigste verktøyet skolen kan gi barn og unge for læring og identitetsbygging. Regjeringen har derfor lagt fram en egen stortingsmelding om språk. I meldingen foreslår Regjeringen tiltak for bedre rekruttering til språkfag, styrking av leseopplæringen og bedre språkopplæring for minoritetsspråklige.

.

• motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren

Regjeringen ønsker å skjerme elevene i størst mulig grad mot uønsket reklame og påvirkning og vedtok en lovendring i privatskoleloven og opplæringsloven med virkning fra 1. august 2007. Skoleeier skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier, blant annet på skolens område, i lærebøker og i andre læremidler som blir brukt i opplæringen. Det arbeides nå med å lage en veileder som skal være til hjelp ved praktiseringen av disse lovbestemmelsene.

.

• RLE-faget

Regjeringen har fremmet forslag til endinger i opplæringsloven § 2-3a og 2-4, jf. ot.prp. nr. 54 (2007-2008). Endringene ble vedtatt i juni 2008. Lovendringen gjelder nødvendige endringer i bestemmelsen om faget Religion, livssyn og etikk i grunnskolen og i bestemmelsen om rett til fritak fra aktiviteter med mer i opplæringen. Endringene er en nødvendig oppfølging for å bringe faget i samsvar med menneskerettighetene etter dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) om at fagets rammer i lov og læreplan krenket den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). EMK er overordnet norsk lovgivning. Departementet har fastsatt ny læreplan i faget, som nå har navnet RLE.