Høyere utdanning

Universiteter og høyskoler er bærebjelker for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Gjennom forskning og utdanning er sektoren produsenter av kunnskap og kompetanse. Regjeringens mål er at det skal være lik rett til utdanning. Derfor er det viktig å sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid. Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler som kan drive forskning og gi studentene forskningsbasert undervisning. Regjeringen foreslo lovfesting av individuell akademisk frihet i Ot.prp. nr. 67 (2006-2007) av 1. juni 2007. Denne ble vedtatt av Odelstinget 8. november 2007. Finansieringssystemet for universitetene og høyskolene er utformet slik at resultater fra forskning og undervisning gir uttelling.

  • at universitetene og høyskolene har en styringsstruktur og finansiering som legger til rette for uavhengig og god undervisning og forskning

Regjeringen har økt grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler i budsjettet for 2009. Grunnbevilgningene gir institusjonene muligheter til å følge sine strategiske mål innenfor undervisning og forskning.

Kunnskapsdepartementet har i St. meld. nr. 7 (2007-2008) varslet at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler skal evalueres i 2009. Finansieringssystemet har virket i sin nåværende form siden 2003 og det er behov for å se på effektene av systemet og vurdere eventuelle endringer. Spesielt er regjeringen opptatt av at finansieringssystemet skal fremme samarbeid mellom universiteter og høyskoler, og med forskningsinstitutter og næringsliv. Resultatene av evalueringen vil bli presentert i budsjettet for 2010.

.

  • styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet og internasjonale samarbeidsordninger

Et offentlig utvalg (Stjernø-utvalget) leverte sin innstilling 22. januar 2008 og har gitt tilråding om blant annet om institusjonsstruktur i høyere utdanning i lys av samfunnsbehov. Mandatet var blant annet å sikre god regional balanse i studietilbud og kompetanse.

Regjeringen vil ikke følge utvalgets forslag om omfattende strukturendringer i sektoren, men vil vurdere tiltak for å øke arbeidsdeling og samarbeid mellom institusjoner, styrke profesjonsutdanningene og beholde og klargjøre krav til universitetsakkreditering.

For å styrke utdanningsforskning som forskningsfelt igangsettes et nytt utdannings¬forskningsprogram i 2008. En viktig strategisk prioritering for programmet er å stimulere til bedre forskning når det gjelder resultater og effekter av tiltak, satsinger og reformer. Programmet vil vare i ti år og forventes å styrke utdanningsforskningen bl.a. ved de regionale høyskolene.

Deltakelsen i EUs 7. rammeprogram for forskning og EUs Livslang læringsprogram, som dekker alle utdanningsnivåer og -typer, er vel etablert, og det arbeides nå med planlegging for deltakelse i fase to av Erasmus Mundus, et program med felles europeiske grader og stipendordning for studenter fra land utenfor EØS-området. Regjeringen arbeider også aktivt for å utvikle bilateralt samarbeid med land utenom Europa: Eksempler på dette er Program for samarbeid i høyere utdanning mellom Norge og Nord-Amerika 2008-2011 og samarbeidsavtaler med land som India, Argentina, Brasil og Chile.

.

  • vurdere nivået på bevilgningene til de regionale forskningsinstituttene

De regionale forskningsinstituttene blir omfattet av nytt basisfinansieringssystem for forskningsinstituttene som innføres f.o.m. budsjettet for 2009. Det nye basisfinansieringssystemet er resultatbasert, dvs. at deler av bevilgningen til instituttene avhenger av instituttenes score på ulike indikatorer. Regjeringen lager for første gang en felles plattform for basisfinansiering av forskingsinstituttene og øker basisfinansieringen med rundt 60 millioner i 2009.

.

  • utvikle bedre finansieringssystem for å fremme desentralisert høyere utdanning

Regjeringen la inn 16,7 millioner kroner til desentraliserte høyskoletilbud i budsjettet for 2006. Tiltaket vil gi det regionale arbeidslivet tilgang på kvalifisert arbeidskraft og sikre at så mange som mulig får tilgang til høyere utdanning uavhengig av bosted. Beløpene videreføres innenfor høyskolenes budsjettrammer. Kunnskapsdepartementet vil i 2008 sette i gang en analyse av markedet for desentralisert utdanning, som også vil omfatte Norgesuniversitetet.

.

  • realisere kvalitetsreformens mål. Studentene skal støttes sterkere gjennom studiene, både faglig og finansielt. Kvalitetsreformen skal evalueres

Antall vitenskapelige ansatte pr. student har økt vesentlig gjennom Kvalitetsreformen. Oppfølgingen av studenter har blitt bedre gjennom endrede eksamens- og evalueringsformer. Innføringen av individuelle utdanningsplaner er gjennomført. Evalueringen av kvalitetsreformen ble ferdigstilt i januar 2007. Regjeringen la 30. november 2007 fram en stortingsmelding om statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Regjeringen mener hovedmålene for kvalitetsreformen fortsatt er viktige og relevante og vil holde fast ved disse for det videre arbeid med å utvikle norsk høyere utdanning og forskning.

.

  • alle studenter som tar høyere eller lavere grad i Norge skal få tilbud om å ta deler av undervisningen i utlandet

Antallet studenter på delstudium i utlandet sank noe (med 2,5 prosent) fra 2006 til 2007, etter flere år med økning. Til gjengjeld forsatte antallet innreisende studenter på utvekslingsopphold å stige (med nesten 6 prosent). Regjeringen vil følge dette opp, med sikte på å både øke antallet utvekslinger ytterligere og bedre kvaliteten på utvekslingene. Regjeringen vil også fremme en egen Stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning høsten 2008.

.

  • sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid. Vi vil gjennomgå erfaringene med konverteringsordningen. Studielån og stipend må reguleres i takt med prisstigningen

Regjeringen har prisjustert satsene utdanningsstøtteordningen hvert år. For studenter i høyere utdanning har basistøtten økt fra 80 000 kroner i 2005 til 87 600 kroner i 2009.

.

  • øke tilgangen til studentboliger

Det ble gitt tilsagn om tilskudd til om lag 610 nye hybelenheter i 2008. I 2009 gis det tilsagn om tilskudd til om lag 1 000 nye hybelenheter. Totalt er det blitt bevilget midler til bygging av over 2600 nye studentboliger under denne regjeringen.

.

I tillegg arbeider regjeringen blant annet med:

  • sikring og bevaring av universitetsmuseene

Regjeringen la i mars 2008 frem St.meld. nr. 15 (2007–2008) Tingenes tale. I meldingen varslet Kunnskapsdepartementet at det vil etablere et nasjonalt digitalt universitetsmuseum (NDU) med materiale fra de fem universitetsmuseene og fra Arkeologisk museum i Stavanger. I tillegg til å opprette NDU, varslet Kunnskapsdepartementet at det vil styrke formidlingsvirksomheten ved å innføre nye økonomiske virkemidler og gi støtte til vandreutstillinger. Kunnskapsdepartementet vil også be Norges forskningsråd utarbeide en nasjonal forskningssatsing rettet inn mot universitetsmuseene. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23 mill. kroner til universitetsmuseene i 2009, knyttet til sikring og bevaring av samlingene, strategisk forskningssatsing, faglig utvikling, samt utredning av Nasjonalt Digitalt Universitetsmuseum. Arkeologisk museum i Stavanger blir universitetsmuseum fra 2009.

.

  • økte bevilgninger til vitenskaplig utstyr og byggeprosjekter

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Norges Forskningsråd kartlagt og vurdert behov for vitenskapelig utstyr i Norge. Strategien ”Verktøy for forskning” har tiårs horisont og dokumenter de behovene for infrastruktur som er meldt inn fra FoU-institusjonene. Internasjonale utveklingstrekk og forholdet mellom utstyr og nasjonale forskningsprioriteringer belyses også i ”Verktøy for forskning”. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner til 72 mrd. kroner fra 1. januar 2009. Avkastningen av 4 mrd. kroner av disse er øremerket forsknings¬infrastruktur, noe som vil gi om lag 190 mill. kroner i 2010. For å bedre utstyrssituasjonen i forskningssektoren allerede i 2009 foreslår regjeringen en engangs¬investering til dette på om lag 80 mill. kroner.

Formålstjenelige bygg er en forutsetning for å gjennomføre forskning og utdanning av høy kvalitet. Regjeringen setter derfor i gang bygging av nytt Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og nytt bygg for sykepleieutdanning ved Høgskolen i Oslo. Begge prosjektene vil huse utdanninger av viktige samfunnsyrker og slik støtte opp under behovene til velferdsstaten. Regjeringen vil også bevilge 8 mill. kroner for å sikre fremdrift i prosessen med lokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet på Ås, og samorganisering av NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Regjeringen foreslår videre at nytt bygg for samlokalisering av Høgskolen i Bergen blir satt i gang i 2010.

Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for å øke forskningsevnen. Regjeringen vil øke forskningskapasiteten og kvaliteten på forskningen og foreslår å bevilge 52,5 mill. kroner til 201 nye rekrutteringsstillinger fra høsten 2009. En del av disse skal være øremerket til kvinner. Det vil også bli satt av 10 mill. kroner til nye nærings-ph.d.-stillinger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Satsen per stilling over Kunnskapsdepartementets budsjett blir økt til kr 800 000 for å bidra til å dekke mer av de faktiske kostnadene knyttet til stipendiatstillinger.

Utskriftsvennlig versjon