Forskning

• øke bevilgningene til grunnforskning

De viktigste kanalene for finansiering av grunnforskning er direkte bevilgninger til universiteter og høgskoler og bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. I 2005 var de samlede bevilgningene over KDs budsjett til forskningsformål i Norge 7,5 milliarder kroner. I 2006 var bevilgningen på 8,2 milliarder kroner, i 2007 8,5 milliarder kroner og i 2008 9,3 milliarder kroner. I 2009 er de samlede bevilgningene over KDs budsjett til forskningsformål om lag 10,1 milliarder kroner.

.

• heve forskningsinnsatsen slik at Norge ligger på 3 prosent av BNP

Norge har som de fleste andre land i Europa problemer med å nå målet om 3 prosent av BNP. Tall fra 2005 viser at samlet norsk FoU-innsats utgjorde om lag 1,5 prosent av BNP. Norges samlede forskningsressurser må øke fra om lag 30 milliarder kroner i 2005 til godt over 70 milliarder kroner for å utgjøre 3 pst. av BNP i 2010. Det foreligger ikke detaljert statistikk over finansieringskilder etter 2005. Analyser av statsbudsjettet gir en indikasjon på utviklingen av offentlig FoU-innsats etter 2005. Bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet har økt nominelt med om lag 5,4 milliarder kroner fra 2005-2009 (14,3 - 19,7). Bevilgningene til FoU over statsbudsjettet er i 2009 på om lag 19,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer 0,75 prosent av anslått BNP for 2009.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner fra 2009, til totalt 72 mrd. kroner. Samlet har regjeringen økt kapitalen i forskningsfondet med 36 milliarder kroner på fire år. I tillegg foreslår regjeringen å opprette fond for regional forskning på 6 milliarder kroner fra 2009. Dette vil gi en økt avkastning på om lag 285 millioner kroner i 2010.

I nasjonalbudsjettdokumentene for 2008 ble det varslet at regjeringen ville ha en dialog med næringslivet om forskning. Nærings- og handelsministeren har, sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren, fulgt opp dette ved å invitere en rekke aktører i næringslivet, og representanter for ulike organisasjoner og for universiteter, høyskoler og forskingsinstitutter til dialogmøter.

.

• styrke forskerrekrutteringen og legge til rette for økt forskerutveksling med andre land

Regjeringen opprettet i 2006 og 2008 350 nye stipendiatstillinger. Totalt har det blitt opprettet over 900 nye stillinger i budsjettårene 2006, 2008 og 2009. Regjeringen opprettet også en ordning med nasjonale forskerskoler i 2008, som ble styrket og utvidet i 2009.

Regjeringen har videreført Komiteen for integrering – kvinner i forskning fram til 2010 og opprettet en likestillingspris for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter som har gode tiltak for likestilling. Tiltakene vil styrke rekrutteringen av kvinner til forskning.

Nærings- og handelsdepartementet har opprettet en prøveordning med nærings-ph.d. som er en stipendordning for forskerutdanning hvor bedrifter søker støtte fra Norges forskningsråd til å ansette en doktorgradstipendiat. I 2009 styrkes ordningen både over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Universiteter og høyskoler arbeider målrettet for å styrke forskerutdanningen. For første gang ble det uteksaminert mer enn 1000 doktorgrader i 2007. Alt tyder på at antallet vil fortsette å vokse og at målet om 1100 doktorgrader årlig innen 2010 vil bli nådd med god margin.

Norge har et godt utviklet forskningssamarbeid med EU og med en rekke land utenfor Europa. Regjeringen har lagt til rette for deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013). Rammeprogrammet er det mest omfattende internasjonale samarbeidet norske forskningsmiljøer og næringsliv deltar i. Den norske kontingenten vil være om lag 9,3 mrd. kroner for hele programdeltakelsen. Forsknings- og høyere utdanningsforskning la våren 2008 frem en nasjonal strategi for god norsk deltakelse i rammeprogrammet og godt kunnskaps- og innovasjonsutbytte. Våren 2008 sluttet dessuten Stortinget seg til et forslag fra regjeringen om at Norge skal delta i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi(EIT). EIT er nå under etablering i EU og omfatter innovasjonsrettet nettverkssamarbeid innenfor forskning og utdanning.

Ved siden av det europeiske forskningssamarbeidet gjennom EU, har bilateralt samarbeid med utvalgte land blitt stadig viktigere de senere årene. Bilaterale forskningsavtaler er viktige for å gi forskningssamarbeidet et løft og styrke forskningspolitisk dialog og samarbeid innenfor områder av felles interesse. I 2005 ble ny bilateral forskningsavtale med USA inngått, en forskningsavtale med India ble undertegnet i november 2006. Kunnskapsdepartementet lanserte bl.a. høsten 2007 en egen strategi for økt samarbeid med Latin-Amerika innenfor forskning og høyere utdanning. Som ledd i oppfølgingen av strategien ble det våren 2008 inngått intensjonsavtaler om økt samarbeid med Brasil, Chile og Argentina innenfor disse områdene. I juli 2008 ble det inngått en bilateral forskningsavtale med Frankrike. En avtale med Kina vil trolig bli undertegnet i november 2008.

.

• satse bevisst på forskning innen næringer der Norge har fortrinn og stort verdiskapingspotensiale

I budsjettene for 2006 og 2007 var det styrking av bevilgningene til de fire tematiske satsingene energi, miljø, hav og mat. I 2008-budsjettet var det særlig de tematiske satsingsområdene hav og helse som ble styrket. Videre, som en oppfølging av klimaforliket, økte bevilgningene til forskning innenfor fornybar energi, karbonfangst og -lagring med 70 mill. kroner fra 1. juli 2008. Av de 350 stipendiatstillingene som ble opprettet i 2008, var 233 øremerket forskerutdanning i realfag og teknologi.

Regjeringen følger opp Klimaforliket med 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring i 2009. Satsingen vil gå til etablering av forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor prioriterte områder og til en breddesatsing med styrking av relevante forskningsprogrammer. Målet er å møte forskningsutfordringer og utnytte potensialet for verdiskaping knyttet til fornybar energi og karbonfangst og -lagring.

Nordområdene er blant de viktigste satsingsområdene for regjeringen. Kunnskap er nøkkelen til å utnytte mulighetene i nord. Forskning og høyere utdanning i nordområdene gir også kunnskap om klima- og miljøforandringene. Det internasjonale polaråret er det største enkelttiltaket innenfor satsingen på nordområderelevant forskning. Det blir bevilget til sammen over 320 millioner kroner over fire år fra 2007 til 2010 for norsk deltakelse i det internasjonale polaråret. Samlet ble det i 2007 bevilget om lag 600 millioner kroner til nordområderelevant forskning gjennom Norges forskningsråd. Satsingen på nordområdene blir fulgt opp gjennom en rekke tiltak over budsjettene til flere departementer.

Regjeringen satser i 2009 på maritim forsking og innovasjon gjennom bevilgningene til Maroff-programmet. Det skal benyttes 20 millioner kroner til oppgradering av maritim forskingsinfrastruktur og minimum 10 millioner kroner til krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene.

.

• satse på bedriftsrettet forskning og sikre god formidling og nyttiggjøring av forskningsresultater

Norges forskningsråd har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Næringsdepartementet utviklet programmet VRI – Virkemidler for regional innovasjon og forskning. VRI skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. Programmet skal ivareta både regionale prioriteringer, behov og fortrinn og nasjonale strategier for FoU og innovasjon. VRI er et nasjonalt program som skal vare til 2017.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt et nytt reglement for universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Reglementet legger til rette for enda bedre samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor om forskning og innovasjon.

Videre ble 14 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) startet opp i 2007. Ordningen skal bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider tett med innovativt næringsliv, samt støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og konkurransekraft i næringslivet. Sentrene får en årlig gjennomsnittlig bevilgning på 10 millioner kroner i inntil åtte år.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er Forskningsrådets største program som skal stimulere til økt FoU innsats i næringslivet. Programmet støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene med antatt størst verdiskapingspotensial, uavhengig av bransje. Nærings- og handelsdepartementets støtte til BIA i 2008 er på i underkant av 280 mill. kroner. I tillegg mottar BIA midler fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. I budsjettet for 2009 foreslås det en økning på i overkant av 50 mill. kroner til BIA fra Nærings- og handelsdepartementet.

Marin bioprospektering er et område med potensial for næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår en styrking av arbeidet med marin bioprospektering med 5 mill. kroner over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet og 10 mill. kroner over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet i 2009.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge med 15 mill. kroner i 2009. Av dette skal 7 mill. kroner benyttes til prosjekt i helse og eldreomsorg. I tillegg foreslår regjeringen å øke midlene til kommersialisering gjennom Forny-programmet med 8 mill. kroner i 2009. Dette gjør det mulig å høste mer av forskningsinnsatsen.

Kunnskapsdepartementet har iverksatt en prosess overfor forskningssektoren når det gjelder økt bevissthet til immaterielle rettigheter og styrket tilgang til offentlig finansierte forskningsresultater gjennom såkalt ”open access-publisering”.